lisarorvik

Jeg har skjønt at det er utrolig mange av dere som reagerte på måten jeg skrev om ororeksi på. Derfor ville jeg bare oppklare dette, sånn at dere kanskje forstår meg bedre. Det var aldri meningen å si at ororeksi ikke er en skadelig eller alvorlig sykdom. Dette er jo en form for spiseforstyrrelse som ennå ikke omtales i legebøkene. Så det finnes på en måte ikke noe fasitsvar på hva dette er eller ikke. Jeg har en form for en mild ororeksi, som betyr at jeg spiser veldig rent og sunt, samt at jeg også har et mindre matutvalg enn de fleste andre. 

Da jeg skrev at dette er et skritt i riktig retning for meg, som gjelder dette MEG, ikke noen andre der ute. Jeg vet at flere utvikler dette, og som senere utvikler anoreksia, fordi det utvikler seg verre. For meg personlig er dette et kjempestort skritt i riktig retning fordi jeg får i meg den mengden med mat jeg skal i løpet av en dag. Ja faktisk mer mat enn jeg tenger fordi jeg skal opp enda mer i vekt. 

Jeg har ikke lengre noe problem med vekt, kropp, kalorier, følelser, eller et vrangsyn på meg selv. Jeg elsker min egen kropp og er mer enn klar for å gå opp enda mer. Det er en stor forskjellen her, noe jeg tror ikke så mange fikk med seg. Jeg vet denne sykdommen kan utvikle seg negativt for de som utvikler den, og jeg sier ikke at dette ikke er en alvorlig spiseforstyrrelse for andre. Men det er ikke det for meg, og da snakker jeg ikke om noen andre. Kun om MEG. Der tror jeg den største misforståelsen oppsto. 

Innlegget jeg skrev om at jeg ikke hadde diagnosen aneroksi mere, skulle aldri handle om ororeksi. Jeg ville bare gi en kort forklaring på hva det var. Det var aldri meningen å si at sykdommen ikke er alvorlig eller skadelig. Jeg har aldri hatt et ønske om å fremstå som det noen få trodde. Jeg tror dette bygger på en stor misforståelse og at det ble lest litt i mellom linjene. Det var jo ikke poenget med innlegget. Jeg ønsket bare å gi en veldig kort forklaring på hva det er, for de som ikke visste det skulle forstå litt hva dette dreier seg om. 

I og med at dette er en spiseforstyrrelse som ennå ikke har kommet i legebøkene, så kan det jo diskuteres i evigheter om hva dette er og ikke. Dette tror jeg er litt lett å glemme oppi alt dette. Jeg ønsker ikke, og skal aldri si at en spiseforstyrrelse ikke er skadelig, for det er det jo uansett hva man har. Dette er et steg i riktig retning for meg og kun meg. Jeg vil bare baklage at noen misforstod dette. 

For å være ærlig, så trodde jeg at når man leser litt på min blogg, så ser man at jeg brenner for dette med psykiske lidelser. Det å vise at man ikke er alene om å ha det slik og at dette ikke skal være tabu temaer å snakke om. Jeg unner ingen å være syk, og ingen fortjener å ha en slik sykdom. Jeg kommer til å skrive mere om dette fremover, siden dette er jo den lidelsen jeg har av nå. Jeg ønsket å formidle at dette ikke er skadelig for meg, men det betyr overhodet ikke at denne lidelsen ikke er skadelig for andre. 

Håper dere forstår meg litt bedre nå.

God morgen alle mine fineste lesere. Ja nå ble det en litt lengere pause en det som var planlagt fra min side. Men jeg har rett og slett bare ikke orket logge meg inn på bloggen. Det har skjedd så mye rundt meg at jeg har måtte fokusere på det. Dere vet at bloggen er en av mine største prioriteringene. Men akkurat nå så har jeg ikke kunne sette den fokus. For min familie, venner og ikke minst meg selv må faktisk komme først. Det er litt rart men jeg elsker å blogge. Men noen ganger så kan jeg bare ikke sette den først. Selv om jeg kunne ønske jeg kunne der hver eneste dag. Dette er jo bare en hobby for meg. Ikke en jobb eller noe jeg lever av. Så derfor føler jeg ikke på det presset at bloggen må komme først. Men nå er det full skjerpings. Så nå kommer den til å bli oppdatert hver dag fremover. Jeg har det utrolig bra om dagen. Selv om det skjer en del i livet mitt. Så har jeg det bra med meg selv, smiler fra morgen til kveld. For jeg har funnet ut at jeg kan ha det bra, uansett hva det er som skjer rundt meg.

Vil jo bare si tusen takk for alle fine tilbakemeldinger. Nesten litt rart å si det, men jeg får så mye støtte fra dere lesere. At dere ikke aner. Jeg var en smule redd for å begynne å svare på over 70 kommentaren som hadde kommet på bloggen nå den tiden jeg var borte. Fordi jeg viste ikke om de var positive eller negative. Men jeg har bare verdens beste lesere. For dere støtter meg jo bare så mye, ja det er noe der med sterke meninger eller som mener noe annet enn meg. Å det er helt greit. Som jeg alltid har sakt. Så er dette en blogg, hvor alle skal få lov til å ha sine eggene meninger. Det står jeg får enda, å det ser dere nok også i kommentarfeltet. At jeg aldri sletter kommentarer. Tror faktisk jeg kun har slettet to kommentarer igjennom min blogg periode. Men det var fordi det ikke var en mening men direkte hat og mobbing mot meg, å det gidder jeg ikke ha noe av. 

Men vil jo ønske dere en kjempe fin dag. Beklager for at jeg har vært borte noen dager. Men nå er jeg tilbake!

Jeg kan ikke huske sist jeg ga dere et serietips. Så vil jeg begynne å bli mye flinkere til. For er det noe jeg har sett mye på, så er det serier. Ved tanke på at jeg har vært sykemeldt så lenge som det jeg har. For å si det rett ut så var jeg jo sengeligende i nesten tre år. Så derfor skal jeg gi dere en del serietips fremover. Men i dag vil jeg tipse om serien The Affair. Jeg tror faktisk dette er en av de første seriene som tok meg fra første episode. Jeg pleier alltid å må se en del episoder før jeg syns den er spennende og bestemmer meg for om jeg skal fortsette å se på den. Det jeg liker så godt med denne serien er det at du får litt av alt føler jeg. Så skjer det noe hele tiden, så den ikke blir kjedelig. Så dette er en serie jeg tror kan passe de fleste. Så denne anbefaler jeg på det sterkeste. Det eneste som er litt negativt med denne. Er at du må følge en del med, for det skjer så mye små ting hele tiden.  

Men kort fortalt så handler denne serien om to gifte par, så har kona i det ene forholdet om mannen i den andre et forhold. Så begge er utro mot en de er gift med. Det som gjør denne serien så utrolig spesiell er at hver episode er delt opp i to. Sånn at du først for se Noah (som er mannen som er utro) sitt syn på det som skjer. Så får du se Alison (som er dama som er utro) sitt syn på det som skjer. Det er helt utrolig hvordan samme dag, hendelse mellom to personer, kan virke så forskjellig. Jeg blir helt satt ut. Men det sier jo bare sitt om hvordan hver enkelt oppfatter en situasjon. Noe som gjør denne så spennende. Den har åpnet øynene mine så utrolig mye. For plutselig fikk man se at alle tenker og oppfatter ting anderledes enn hva du selv gjør. 

- Jeg ser serien på Netflix, så der vet jeg at dere finner den. Har du sett den før og hva syns du om den? 

God fredag alle mine herlige lesere. Det var så godt å stå opp i dag, selv om jeg våknet kl 05:30. Men jeg hadde en kjempe fin dag i går. Jeg skal være helt ærlig med dere. Jeg sluttet å røyke for to dager siden. Noe som har gjort at jeg ikke kan sitte så mye stille, så har ikke fått langt igjen noen kommentarer hos dere andre. For må holde hode på andre tanker. Så i går ble det vasking, rydding, støvsuging av hele leilighetene. Blir nok enda mer i dag, så ble det en del timer med trening i går kveld. Hadde en kjempe bra og hard økt. Men nok om det, for det er ikke det dette innlegget skal handle om. Men sunn Zeroh gele. Jeg vet jeg har delt denne oppskriften med dere før. Men denne gangen prøvde jeg meg på noe nytt. Så de ble så fine, derfor vil jeg dele denne med dere igjen. 

 

Fremgangsmåte steg for steg: 

1) Start med å legge gelatinplatene i vann. Så varmer du opp Zeroh saft og vann. Dette skal ikke kokes men bare varmes. Så tilsetter du en og en geletinplate, rører godt sammen. Når alle planer er oppløs. Sette du kjelen til siden, sånn at den får avkjølt seg litt. 

2) Mens den gjør det kan du begynne med glassene. Jeg prøver å vise så godt jeg kan på bildene. Men trikser her er å få glassene skjeve. Jeg bruker flere håndklær under og oppi i en ildfastform. Så heller du saften over, inn i kjøleskapet til de har blitt stive. 

Så er de klare til å nytes. Dette er jo den perfekte sommer desserten spør du meg. Her kan man jo også bruke den zeroh saften man selv liker best. Denne gangen brukte jeg en av de nye smakene som har kommet nå. Nemlig solbær og ingefær, den er kjempe god for dere ikke har smakt den. Tror den smaken har blitt en ny favoritt hos meg. 

- Vil du holde deg oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA!

- Har du laget dette før eller kunne tenkt deg å prøve det ut. Så ikke dette godt ut ?

Jeg har vært så mye frem og tilbake om jeg skulle gjennomføre dette eller ikke. Det er faktisk lenge siden jeg fikk spørsmålet om jeg ville bli med på God morgen Norge, så dette er noe jeg har holdt for meg selv en god stund. Min familie og nærmeste venner visste om det, men utover det holdt jeg det for meg selv. Jeg ville ta denne avgjørelsen selv. Jeg har jo diskutert litt frem og tilbake med min familie, men ønsket at dette skulle være en avgjørelse jeg tok selv. Det er jo bare jeg som kan vite hva jeg er klar for, og hva jeg ikke er klar for enda. 

Mye av grunnen for at jeg takket ja til dette, var fordi jeg vet at det er så mange der ute som ikke tør eller klarer å snakke om at de går på Nav nettopp på grunn av fordommene det fører meg seg. Jeg snakker ut fra egne erfaringer, fra hva jeg selv har opplevd. Jeg føler folk fokuserer altfor mye på dette med at man ikke jobber eller studerer, og nesten glemmer litt hvorfor man er sykmeldt. De færreste er sykmeldt  uten grunn. De aller fleste jeg har snakket med som sitter i samme situasjon, ønsker ikke dette selv. De vil ikke være sykmeldte eller stå fast i livet. Prøv og sett deg inn i deres situasjon. De som er veldig syke, som jeg også var før, er så og si aldri ute av døren, møter venner, smiler og ler. Jeg lå kun på rommet mitt. 

Det er ikke et liv jeg unner noen eller tror noen vil ha det å være så syk som det jeg var. For det første er det utrolig lett for tilbakefall om man bare kaster seg ut i noe med en gang man har en god periode. Det er også en stor overgang det å ikke ha noe overskudd, gå ut døren, sulte og hate seg selv, til det å bli frisk. Listen er bare altfor lang. Jeg vet selv at jeg ikke kommer til å få tilbakefall når det kommer til å la anoreksia styre livet mitt. Jeg klarer nå å se hvor mye det ødela for meg. Jeg kan faktisk endelig se at sykdommen ikke gjorde noe positivt for meg. Det samme gjelder depresjon og angst. 

Jeg har fortsatt mye som må jobbes med, før jeg begynner på noe. Jeg mistet jo alt med meg selv. Min personlighet, følelser, tanker. Ja alt som gjør deg til et menneske mistet jeg. 

Det jeg brenner mest for nå er å få frem dette, som er noe jeg vil satse mye på når det kommer til denne bloggen. Jeg ble utrolig motivert i går over å kunne snakke på vegne av andre i samme situasjon. Dette er min måte å kunne hjelpe andre der ute på. Jeg ser jo nå at jeg har en sterk stemme, fordi jeg selv har vært i denne situasjonen. Så jeg vet virkelig hva jeg snakker om og ikke. Jeg tror ikke man kan studere eller lese seg opp for å få samme innsikt i dette som de som har opplevd det har. 

Fordi det er så mye som skjer med et menneske når de sliter psykisk eller går igjennom en traumatisk opplevelse som gjør at de blir skadet resten av livet. Som dere sikkert merket på intervjuet i går så var jeg ikke alene der. Det var for å få frem flere sider av oss som på en måte sitter i samme situasjon. Line som jeg deltok med, som foresten var en helt fantastisk dame, har jo en medfødt lidelse som gjør at hun har vært sykmeldt. 

Jeg klarte jo å få jernteppe når jeg skulle snakke om dette med fordommer mot de som er sykmeldte, så det var mye jeg ville si som ikke ble sagt. Derfor tror jeg nok at jeg vil skrive et eget innlegg om akkurat dette. Slik kan jeg utdype dette enda mere.

- For dere som ikke har sett God morgen Norge intervjuet mitt, finner du det HER! 

God dag mine fine lesere. Det ble litt stille fra meg i går, noe som ikke var helt planlagt. Men formen min var bare ikke helt på topp i går. Jeg prøvde å dra å trene litt tidelig på dagen. Men jeg måtte bare pakke tingene min for å dra hjem. Formen er ikke helt 100% i dag heller. Sto opp for bare noen timer siden. Men håper med litt hvile og mat, så skal jeg komme meg. For vil veldig gjerne trene i dag. Siden det ikke ble noe av dette i går. Som sikkert noen av dere fikk med dere i går så delte TV 2 nyhetene, videoen fra God morgen Norge. Jeg fikk helt sjokk, for her var det mange med sterke meninger. Men nå er jeg glad for at jeg sliter med å lese, hehe. For alle kommentarene var så lange at jeg ikke orket å lese ferdig en enn gang. Men fikk høre av venner og familie at det var mange dritt kommentarer for å si det rett ut. Men heldigvis så bryr jeg meg ikke. Jeg tror de menneskene som sitter å skriver dritt, er de som selv ikke har opplevd dette. Eller har noen nær dem som har vært i min situasjon. Det er jo bilder av meg som har blitt brukt. Så det at vi er to som står bak dette intervjuet har ikke helt kommet frem. Føler det er jeg som får all støyten her nå. Men jeg bestemte meg bare for å logge helt av nette i går. For jeg vet at dette er et kjempe viktig tema for meg. Det er dette jeg brenner for! Så derfor vil jeg ikke bruke noe tid og energi på dem som slenger dritt og ikke forstår. Som jeg alltid sier det er en stor forskjell å ha en mening og det å slenge direkte dritt. Men ville bare gi dere en liten oppdatering. I dag kommer også innlegget med mine tanker, følelser og grunnen for at jeg takket ja til God morgen Norge. 

- For dere som ikke har sett God morgen Norge intervjuet mitt, finner du det HER! 

God morgen alle mine fine lesere. Ja her startet dagen med et kjempe stort smil. Jeg har sovet så godt i natt. Jeg var så glad for at jeg dro å trente noen timer i går kveld, fordi jeg skulle egentlig droppe den. Siden jeg var så sliten etter en lang dag og lite søvn. Men jeg hadde en kjempe bra økt. Så var det så mye latter i går, noe jeg trengte. Det miljøet på treningssenteret jeg trener på er nesten umulig å beskrive. For det er bare så bra. Mye av grunnen for at jeg trener så mye som det jeg gjør, fordi jeg rett og slett gleder meg til å møte de som er der. Også elsker jeg jo å trene da. Kan jo ikke glemme å nevne det da, fordi det gjør jeg. Jeg har enda ikke helt lagt planer for hele dagen. Men jeg skal en tur til farmor og farfar, for jeg har ikke hatt like mye tid til overs til dem som jeg pleier. Så blir det noen timer med trening i kveld. Nå driver jeg å tester ut masse nye øvelser, noe som er kjempe gøy meg også utrolig tungt, blir jo støl hver eneste dag nå. 

Men jeg hadde bare så lyst til å takke dere alle for deres fine ord etter God morgen Norge intervjuet mitt i går. Jeg ble helt satt ut for en stor respons jeg har fått. Jeg har ikke hatt sjans til å svare alle sammen. Satt i flere timer i går. Men det er bare så mange å svare, noe som er utrolig koselig. Det gjør meg bare så utrolig glad. Har ikke ord for å beskrive hvor mye det betyr for meg. Det gjør bare alt dette vært det. For det er akkurat dette jeg brenner for, å vil få frem på min blogg. Så derfor ville jeg stille opp på dette. Men det kommer et eget innlegg om dette senere i dag. Men følelser, tanker, erfaringer og alt dette rundt God morgen Norge intervjuet. Men jeg ville bare takke dere nå. Jeg skal prøve så godt jeg kan for å få takket alle. Men trenger litt tid på det, så er det ikke alle jeg klarer å få med meg heller. Men jeg gjør mitt beste. For dere vet hvor viktig det er for meg å svare dere alle. 

Men vil jo ønske dere en kjempe fin dag. Håper dere har en like god start på dagen som meg. Husk å starte dagen med et smil, kan gjøre resten av dagen din så mye bedre.

Først må jeg bare beklage for at jeg ikke har oppdatert dere på noen dager. Jeg har bare måtte fokusere litt på meg selv nå. Bare kose meg sammen med venner og ikke tenke på så mye annet før mitt God morgen Norge intervju. Dette var en helt ny erfaring for min del, fordi dette var dirkte TV. Men jeg føler at jeg gjorde en veldig bra jobb og ble utrolig fornøyd med resulatetet. Jeg var så utrolig nervøs. Jeg har fått høre at det ikke syns. Men jeg skjalv, var kjempe nervøs og fikk hjereteppe to ganger. Var nesten litt rart å se seg selv med så lite sminke. Jeg veit jeg er nok litt pirkete på meg selv. Men som dere helt sikkert har fått med der så bruker jeg en del sminke, vipper og den slags. Men i dag ble jeg sminket av en annen. Men jeg syns den passet veldig godt inn til teamet at jeg hadde på såpas lite og naturlig sminke. Jeg tenkte jeg kan skrive litt mer om min tanker, følelser og opplevse om dette i morgen. Jeg har bare sovet to timer i natt. Så jeg er bare litt for sliten i hodet til å gjøre det nå. Men ville veldig gjerne linke til intervjuet slik at dere skal få se det. Dette er jo den hemmelighet jeg har holdt skjult for dere så lenge nå, med at jeg sulle komme på TV. Men linken finner dere under bildet. 

- Dere kan se hele mitt God morgen Norge intervju HER! 

God fredag alle mine herlige lesere. Ja her startet dagen med et kjempe stort smil. Jeg hadde en så utrolig deilig dag i går, for å si det rett ut. Jeg hadde en skikkelig Lisa-dag i går. Hvor jeg bare slapper av på dagen med serie. Noe jeg trengte, for kroppen var litt sliten i går. Så dro jeg å møtte en venn i går kveld. Så dagen i går var bare helt nydelig for min del. Dagens planer er enda ikke helt bestemt, jeg har noen viktig telefonsamtaler jeg må ta i dag. Som handler om mitt neste store prosjekt. Men hva resten av dagen går til, har jeg ikke helt bestemt. Alt jeg vet er at jeg skal trene i kveld. Men det dette innlegget skal handle om, er jo et helt supert og genialt triks spør du meg. Nemlig kjøleskapsgrøt, dette er jo en frokost du kan lage dagen før. Som vil si at den ligger klar for deg på morgen. Så om du har dårlig tid eller ikke orker å lage frokost på morgen. Er dette noe du burde prøve ut. Har ikke tellingen på hvor ofte jeg gjør dette, når jeg vet at nesten morgen vil bli hektisk. 

 

Fremgangsmåte steg for steg: 

1) Start med å koke opp 4 dl vann i en vannkoker. Så tilsetter du vann, sukrin hold og havregryn i en kjele. Gi dette et godt oppkok. Sånn at du får den havregrøten du ønsker. Jo lengere du koker den på middels varme, jo mindre klumper får du. Så jeg liker å koke min litt. Men syns det er mye bedre å la den koke litt lengere på middels varme, enn at den bre svir seg på høy varme. 

2) Så setter du på et lokk på havregrøten. Her kan du enten la den bare stå der til dagen etter. Eller så venter du til den er kald. For å så legge den over i en skål, så blander du inn yoghurt. Som dere ser på bilde har jeg bare lagt annen hver yoghurt og havregryn. Men jeg blander alt sammen før jeg spiser den. 

Tips til grøt uten klumper: 

Er du ikke spesielt glad i havregrøt fordi den får små klumper i seg. Så kan du enten male havregryn i en kjøkkenmaskinen eller med en stavmikser. Før du koker den opp. Eller du kan rett og slett bruke havremel. Da får du en mye mer silkemyk grøt, om jeg kan kalle det for det. 

Så er den klar til å nytes. Jeg personlig syns at sukrin gold gjør seg best i havregrøt. Men her kan du bruke det du selv liker best, men syns det er den beste søtningserstatningen å bruke. Jeg liker best å bruke yoghurten dobbel 0% i smaken blåbær. Det er uten tvil min favoritt og den jeg alltid går for. Men dette trikset er bare så smart. For her gjør du jo klar din egen frokost dagen før. Så er det bare å ta den meg seg på vei til jobb, eller bruke dette som lunsj også. 

- Vil du holde deg oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA!

- Har du laget dette før eller kunne tenkt deg å prøve det ut ?

Blogg fordi det er gøy og gir deg noe - Dette er et punkt jeg har tenkt utrolig mye over den siste tiden. Nemlig det å blogge fordi det er gøy og gir deg noe. Blogg er jo for mange av oss en hobby, noe vi driver med på siden av noe annet. Det er nesten litt rart å si det, men man merker utrolig godt når noen blogger fordi de må og ikke fordi de vil. Jeg tok meg en lang pause for å finne ut hvor mye jeg virkelig liker å blogge. Da fikk jeg virkelig kjenne på hvor mye jeg savnet det og elsker det. 

Ha troen på deg selv - For har du troen på det selv, så kommer bloggen din automatisk til å bli mye bedre. Dette gjelder jo egentlig det meste i livet. Har du selv troen på at det du gjør er bra, så merkes det. Og det er noe alle burde føle. Blogg er ikke noe man blir mester i over natta. Her trengs det øving, og alle må starte et sted. Som jeg alltid sier, man lærer av sine egne feil. Det er jo en av grunnene for at jeg kan dele så mange bloggtips som det jeg gjør, nettopp fordi jeg selv har gjort mange feil. Jeg ønsker å dele mine erfaringer med dere, så slipper dere å gjøre de samme. 

Vær deg selv, for det er mer enn bra nok - Når man blogger så er det viktig å kunne være seg selv. Det er ingen vits i å blogge om noe du ikke bryr deg om eller interesserer deg for. Eller det å prøve å leke noe eller noen man ikke er. Du er bra nok akkurat som du er. Er ikke folk interesserte i å lese eller titte innom din blogg, er det deres tap, ikke ditt. Jeg syns det er kjempeviktig å bare kunne være seg selv. Vi er alle unike på hver vår måte. Der er jo enn grunn for at ingen mennesker her i verden er helt like. Det er jo det som gjør hver av oss spesielle på vår egen måte. 

Ta til deg kritikk - Jeg vet det ikke alltid er like lett å ta til seg kritikk, men dette er noe som kan gjøre deg bedre. Det er så lett å bare slette de kommentarene som ikke er enig med deg, eller som gir deg en "hard" tilbakemelding. Jeg gjør det stikk motsatte, jeg lar de alltid stå. Alle har sine egne meninger, og det er helt greit. Jeg tar det til meg men lar det ikke gå inn på meg. Jeg vet det kan gjøre meg til en bedre blogger. De tilbakemeldingene som er dirkte netthat derimot, er bare å slette. Det er viktig å skille mellom disse to. Det at ikke alle er enig med deg eller det du skriver er bare naturlig. Prøv å gjør som meg, og heller la det gjøre deg til en bedre blogger og lær av dem. 

Ta også til deg positive tilbakemeldinger - Denne sklir jo litt inn i den over, men det er utrolig viktig å ta til seg positive tilbakemeldinger. For det første så er det en annen person som har bruk tid på å skrive det til deg, og for det andre så er det noe man skal ta til seg. Positive tilbakemeldinger betyr jo bare at de liker det du delte eller gjør med din blogg. 

Slutt å sammenlign deg med alle andre - Enten om du synes en annen blogg skriver bedre, er finere på bilder, oppdaterer bloggen mer osv. Hva det enn måtte være, så slutt å sammenlign deg med andre. Jeg sier ikke at man ikke kan hente inspirasjon eller se opp til andre blogger. Det viktige er at du har din egen stil, slik greier å skille deg mere ut. Det tar bare energi og krefter fra deg å hele tiden skulle sammenligne deg selv med andre. Det er slitsomt å føle at alle andre er bedre enn deg. Blogg er ikke noe man lærer over natten, men over tid.

- Vil du lese enda flere bloggtips jeg har delt. Er det bare å gå inn på kategorien bloggtips, der finner du mange forskjellige innlegg med bloggtips! 

- 1.HER  2.HER  3.HER -

- 4.HER  5.HER  6.HER -

- 7.HER  8.HER  9.HER -

- 10.HER  11.HER  12.HER -

- 13.HER  14.HER  15.HER -

- Noe her du syns var fint, har du begynt å kjøpe inn badetøy til sommeren?

Hvorfor er det slik at de som blir utsatt for voldtekt legger skylden på seg selv? 

Jeg tror, eller nei, stryk det. Jeg vet at når en person blir utsatt for overgrep, skjer det noe helt vanvittig mye med en person. Det er en skade man aldri helt kommer til å komme seg bort fra, for det kommer dessverre alltid til å være en del av deg og din historie. Enten man vil det eller ikke. Jeg tror heller ikke det er meningen at man bare skal legge det helt bort. Eller ikke la det være en del av historien din. Det kan kanskje virke bedre i korte perioder å bare tenke at det ikke skjedde meg, eller hviske det ut av sin egen historie. Når det kommer til følelser rundt dette, følelser om seg selv, tanker og alt som følger med, så er voldtekten aldri offeret sin skyld. Uansett hva, så er det ikke det. 

Hvorfor skjedde dette meg, er det min skyld? 

Denne tanken tror jeg går igjennom de fleste sitt hode etter en sånn hendelse. Av egne erfaringer vet jeg at det er "lett" å legge skylden på seg selv. Jeg tror det er en egenskap mage menneskene har, nettopp det å legge alt på seg selv, i stedet for å legge skylden på noen andre. Uansett så ber man aldri om at noe slikt skal skje. Jeg skjønner helt ærlig ikke hvorfor det er noe som heter voldtekt. Det å presse seg på et annet menneske på den måten. Tråkke over alle grenser, tvinge seg på en person. Det er bare ikke greit. Så kommer man til det spørsmålet jeg tror jeg har stilt meg selv mest, hvorfor meg, akkurat meg. Jeg er på en måte "glad" for at det skjedde meg og ikke noen andre den kvelden. At det er jeg som må leve med dette og ikke en annen. 

Hvordan har noen hjerte til å gjøre dette mot et annnet menneske eller tro at dette er greit, og at det ikke skader den personen? 

Jeg har alltid lurt på hva som får en person til å gjøre dette, sette meg inn i en voldtektsperson sitt hodet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har prøvd dette. Jeg klarer bare ikke finne noe svar, jeg tror ikke det er noe svar. Eller det burde ikke være noe svar på dette. Fordi det er ikke en menneskelig ting å gjøre, spør du meg. Jeg tror ikke voldtektspersoner er klar over hvor mye dette kan ødelegge for et annent menneske. Hvor stor skade dette gjør med en person, forandrer en person. Dette er noe jeg ikke unner noen. Vi er dessverre så mange som har gått igjennom dette. 

Så hvorfor legger vi egentlig skylden på oss selv, når det er noen andre som tvinger seg på deg? 

Enten det er bruk av makt og vold, eller om du er neddopet, sover eller alt for full, så er voldtekt ufrivillig sex. Jeg vet det ikke finnes noe fasitsvar på hvordan man skal tenke, føle, snakke eller reagere etter en slik traumatisk hendelse. Alt jeg vet er at alle er forskjellige, noe som betyr at det er ingen som takler dette på samme måte. Noen kommer sterkere ut av dette, mens andre blir helt ødelagt resten av livet. Noe som kan bare vare noen sekunder eller minutter kan faktisk ødelegge et helt liv for en annen. 

Det er mye snakk om voldtekt, men det er lite snakk om tiden etter? 

Hva det er som skjer med de som har blitt utsatt for dette, dager, uker, måneder og år etter et overgrep. Er det en grunn for at det ikke blir så mye skrevet om? Er det fordi man er redd for at man skal føle seg svak eller skitten. For at det tok knekken på deg, eller omvendt. Tiden etter et overgrep føler jeg er et utrolig tabu tema. Det finnes ikke noen riktig måte eller ikke riktig måte å takle dette på. Det er faktisk utrolig mange som ikke takler det eller noen gang kommer over det. 

Men du skal vite at du ikke er alene. Uansett hvordan du har reagert eller ikke reagert, så er du ikke alene om det. Vi er dessverre mange, altfor mange. Jeg velger å dele så mye om dette, med et håp om at en person der ute ikke skal føle seg så alene som det jeg gjorde. Jeg trodde ingen i hele verden forsto eller skjønte hva jeg gikk igjennom. For det stemmer ikke, det har jeg virkelig fått sett nå. Etter at jeg åpnet meg, åpner andre seg for meg. Du er ikke alene.

//Bilde er sminket 

Smiler du tilbake. God morgen alle mine fineste lesere. Jeg fant ut at det er lenge siden jeg har skrevet et morgen innlegg til dere. Hvor jeg bare forteller litt om hvordan jeg har det, hva jeg har gjort og dagens planer er. Så derfor ville jeg gjøre det i dag. Dagen i går endte opp veldig bra og full av latter til slutt. Når jeg var på vei til behandling i går, kunne jeg kjenne at jeg fikk utrolig hodepine. Men jeg valgte å dra selv om. Noe jeg er kjempe glad for. Siden jeg hadde en utrolig bra time i går med min psykolog. Vi satt å snakket mye om alt som skjer i hodet mitt om dagen. Hvordan jeg har det og alt det. Nesten rart å sitte der å si at jeg har det så bra som det jeg har det. Men vi fokuserer også på å jobbe med min problemer, men siden jeg ikke var helt i form i går. Så tok vi oss "fri" fra å snakke om det. Så vi fokuserte heller på dette med hvor langt jeg har klart å komme på kort tid. Det å bare sette seg ned, for å være stolt av det jeg har klart til nå. 

Nesten litt ubeskrivelig å skal sammenligne med selv nå og for 6 måneder siden. Men dette er noe jeg bare må være stolt av, for å så holde fast på. Når jeg dro derfra i går var jeg egentlig utrolig sliten. Men jeg endte opp med å dra å trene for å ikke sove. Noe jeg er så glad for. Jeg fikk fullført hele økta mi, var vel på treningssenteret i nesten fire timer i går. For det ble mye prat, latter og lekeslåssing. Altså som jeg lo mye i går, noe jeg trengte. Miljøet på treningssenteret er så bra om dagen, det gir meg bare så mye glede. Livet mitt smiler om dagen. Jeg har våknet hver eneste dag med et stort smil. Det er ingen som kan ta dette fra meg nå. Den gleden og latteren jeg får hver eneste dag er en stor gave. Dagens planer er å jobbe en del med blogg. Så en tur til farmor og farfar, for å ta en kaffe og bare prate litt. Så blir det trening i kveld. Men må jo ønske dere en kjempe fin dag, så blogges vi mer senere i dag. Før dette innlegget blir alt for langt. 

Men hele poenget mitt med dette innlegget. Er det at det er kun deg selv som kan bestemme hvordan din dag skal bli. Klarer du å starte den med et smil, blir bare hele dagen så mye bedre. 

Har du noen gang slettet innlegg etter at du har postet de på bloggen?

Ja, det har jeg gjort flere ganger fordi det var mange skrivefeil i dem. Jeg har også slettet mye fra mitt arkiv, rett og slett fordi jeg selv for første gang ser hvor tynn og syk jeg så ut. For meg er dette så vondt å se at jeg ikke ville ha de der lengre. Jeg orker ikke se hvor syk jeg faktisk så ut. I dag ser jeg at det sender dårlige signaler, men jeg kunne ikke noe for det der og da. Nå som jeg er så frisk i hodet, så vil jeg ikke se tilbake på denne perioden, og da tenker jeg andre også skal slippe det.  

Har vennene dine lest hele bloggen din?

Det vet jeg faktisk ikke. Jeg vet de prøver å holde seg oppdatert, men tviler på at de får med seg alt. Nå er jeg veldig åpen med dem om alt som skjer i livet mitt, fordi vi har flere gruppechat på Facebook. Så de holder seg oppdatert på alt som skjer i mitt liv. Store nyheter og sånt sier jeg til dem før det kommer på bloggen, så derfor vet jeg ikke hva de leser og ikke leser. Jeg vet at mange av mine venner kaller seg for mine største fan, noe jeg syns er kjempekoselig.  

Fint innlegg! Hvor kommer toppen fra, kjempe fin? 

Tusen takk. Den er fra H&M. Om jeg ikke husker helt feil så er den kjøpt for over to år siden, så jeg tror ikke de har den i butikken nå dessverre. 

Siden sommeren er full av grillfester, tror du at du tør å prøvesmake litt grillmat denne sommeren?

Ja, så absolutt. Hadde du spurt meg om dette for noen uker siden hadde jeg svart aldri i livet. Dette er noe jeg jobber meg frem mot nå om dagen, nemlig det å utvide mitt matvalg. Jeg har allerede bestemt meg for at dette skal jeg klare. Jeg vet ikke helt hva slags mat det blir, men her finnes det jo så mange muligheter, så dette skal jeg bare klare. 

Du skrev en liste med nyttårsforsetter i januar. Hvordan går det med å følge dem?

Jeg måtte inn å lese mine egne mål nå, og jeg har klart så mye mer. De målene jeg satt meg der har jeg allerede klart å nå, noe som er helt fantastisk. Nå må jeg jo sette meg nye mål. De målene jeg trodde skulle bli vanskelig og at jeg ikke skulle klare er nådd, så må må jeg faktisk sette meg nye mål. 

Tirsdag og behandling ja. Er du forresten klar over at du har kommet deg igjennom alle behandlingene i 2017 uten å gå helt i kjelleren etterpå? (hvertfall de du har nevnt på bloggen)

Ja det er faktisk helt sant. Jeg gråter ofte under og etter behandling på vei hjem, men  det er fordi jeg endelig føler alt som skjer og blir snakket om. For meg er dette bare utrolig godt. Etter at jeg er kommet hjem, drar jeg alltid og trener i noen timer. Da er det på en måte alt glemt. Det er så godt å få snakket ut om alt som skjer i hodet mitt, både nå og alt jeg har gått igjennom. Det gjør meg sterkere. 

Du står opp så tidlig hver dag, selv om du ikke må det. Hvorfor sover du ikke lengere, eller er det noen spesiell grunn for at du gjør det? 

Nei, jeg bare våkner av meg selv. Det har ikke noe å si om jeg legger meg i ett-totiden, jeg våkner uansett av meg selv i syv-åttetiden. Nå trenger jeg ikke så mye søvn som en vanlig person (fordi jeg har ADHD). Jeg elsker å stå opp tidlig, da får jeg så mye ut av dagen. Der er også snakk om at jeg trenger rutiner, så det å stå opp til "vanlig" tid er det som gir meg en best rutine. 

Så fint det ble! Hva er lengde på extentionene du kjøpte? Har lyst til å ha extentions selv!

Tusen takk. Jeg har en lengde på 65 cm. om jeg ikke husker helt feil, men min frisør klipper dette alltid til slik at det skal se mest mulig naturlig ut. Det er viktig at man gjør dette. Langt hår er utrolig fint, men det er jo ikke fint om det synes at man har extentions. Det er viktig å gå til en som kan dette. Hvem som helst kan jo sette på dette, men det er ikke alle som kan få det fine og naturlige resultatet. Jeg bruker hår fra Isabella Hair, som har en utrolig bra kvalitet. Anbefaler deg å kjøpe fra dem. Dette er uten tvil det beste merket jeg har prøvd, og jeg har prøvd mange. 

Hei Lisa! Lurer på om du kan fortelle om vektoppgangen din eller iallefall fortelle om dette her er normalt. Jeg nærmer meg normal vekt men har fremdeles synlige ribbein og knokler. Problemet er at buksene mine før jeg ble syk passer nå??? Jeg er like stor rundt lårene som før jeg ble syk. Er det da sånn at jeg nå fremover kun vil få dekt ribbein? Noe annet vil for meg være helt feil og absolutt ikke noe jeg kan leve med. Det sies jo at man skal få tilbake samme kropp og samme størrelse når man blir normal igjen. Hvordan var dette for deg?

Jeg skjønner så godt hvor du er nå, for jeg er der selv. Jeg har en normal vekt, men det er steder på kroppen min som det enda er litt knokler og ribbein som synes. Jeg husker godt da jeg økte matmengden mye på kort tid, at jeg faktisk fikk spørsmål om jeg var gravid en periode. Jeg tror kroppen trenger tid på å fordele vekten, noe jeg selv har god erfaring med nå. Alle kropper er forskjellige. Noen legger på seg på beina, mens andre på armene eller magen. Jeg har merket at med tiden begynner vekten å spre seg. Nå trener jeg ganske mye, så nå får jeg heller muskler der jeg ønsker. Jeg former på en måte min mye kropp. Men som sagt, alle kropper er forskjellige. Jeg har aldri spurt om jeg kommer til å få den samme kroppen jeg hadde før siden jeg nå former min kropp med trening. Gjør som meg, gi det litt tid. Det er "vanlig" fikk jeg høre av min behandler, at det legger seg først et sted, for å så spre seg ut over kroppen.

Denne gangen kom det også inn veldig mange spørsmål. Så jeg har ikke fått svart på alle dessverre. Men de er tatt med i nesten ukens leserspørsmål. Men er det noe du lurer på, er det bare å legge igjen en kommentar med det. Her kan man spørre om alt. 

Ukens akkurat nå... Nå har jeg vært våken noen timer. Startet dagen med et stort smil, så en stor kopp kaffe. Nå sitter jeg å koser meg med enda en kopp med kaffe mens jeg blogger. Skal snart lage meg litt lunsj. Før jeg skal fortsette å jobbe mer med bloggen. Så må jeg komme meg avgårde på behandling. For dt er jo tirsdag, så der er jeg hver tirsdag.   

Ukens opptur... Denne uken har det jo bare vært så mange oppturer. At jeg nesten ikke helt hvordan jeg skal velge. Jeg hadde en helt fantastisk helg med mine bestevenner. Hadde det så gøy på trening hver dag denne uken. Men jeg tror der største oppturen må bli 17. Mai feiringen. For den dagen koste jeg meg hare så utrolig mye. Det var bare gledens dag for min del, fylt med masse latter, smil og god stemming.   

Ukens nedtur... Den uken har det egentlig ikke vært noen nedturer. Men en ting som var veldig kjipt var at jeg begynte å blø neseblod på trening. Det ville bare ikke stoppe, ble så svimmel og kvalm at jeg måtte avlyse treningen for å dra hjem. Men blø neseblod er ikke noe nytt for meg. Noe jeg faktisk har gjort utrolig mye og ofte mens jeg var syk. 

Ukens cravings... Uten tvil de sukkerfri sjokolade og vaniljemuffinsene jeg delte med dere på lørdag. Disse ble bare så urolig gode og saftige. Jeg spiste så mange av disse selv. Men måtte jo også gi noen til min testpatrulje, som er mamma, farmor og farfar. De syns også disse ble kjempe gode. Fikk faktisk kommentar på at jeg bare blir flinkere og flinkere når det kommer til dette med baking og oppskrifter. Men oppskriften på disse finner du HER! 

Ukens latter... Ja VG var jo hjemme hos meg på søndag i nesten fire timer. Jeg fikk mikrofon på meg nesten med en gang. Som jeg gikk rundt med hele tiden mens VG var her hjemme. Noe jeg ikke tenkte over er at han som intervjuet meg kunne høre alt. Nå gikk jeg heldigvis bare på do for å tiss og snyte meg noen ganger. Men jeg knakk sammen av latter når vi var ferdige med å filme. For da kom det opp i en samtale, at han har hørt på meg i hele dag i øretelefonene han hadde rundt halsen. 

Ukens tanker... Det er ikke noe å legge skjul på at jeg overtenkte alt dette med VG-intervjuet. Jeg viste ikke hvordan dette kom til å bli. Men alt gikk over all forventinger. Kjenner faktisk at jeg er utrolig stolt av meg selv. For at jeg klarte å åpne meg på den måten jeg gjorde. Så ble jeg så fornøye med resulatetet. For dere som ikke har sett mitt VGTV-intervju, så finner dere det HER! 

Ukens sang og serie... Bare meg som har blitt helt avhengi av den nye sangen til Miley Cyrus. Med sangen Malibu. Den er bare så fin, har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har hørt på den de siste dagene. Ukens serie må nesten blir paradis hotel. Keg vet ikke hvorfor, men den serien gir MG så mye glede og latter. Får håpe jeg ikke er den eneste hehe. 

Ukens favoritt oppskrift... Denne uken har jeg fått helt dilla på havrebrød. Som både er sunt, men så utrolig lett å lage. Jeg skal prøve meg enda mer frem med krydder, å ikke bare pålegg som smak. Sånn at jeg kan dele noen flere oppskrifter av denne men litt forskjellige smaker. Må også beklage for at jeg glemte å skrive inn steketiden, men den er der nå. Men fikk du ikke med deg denne oppskriften? Så kan du finne den HER! 

Ukens flause... Dette må jo også bli på 17. mai. For før vi i det hele tatt hadde startet dagen forsovet jeg meg en time. Så startet det hele med før vi begynte å drikke at jeg klarte å rase ned et bilde som står på en hylle, mens alle hadde kommet. Så skulle jeg spise en yoghurt, hvor jeg hadde åpnet lokke på før. Noe jeg hadde glemt, så jeg skulle riste denne før jeg spiste den. Så søler jeg jo bare yoghurt ut over hele borde og på bunaden til bestevenninnen til min søster. Jeg ble så flau over meg selv, heldigvis ble det ikke noen flekker og vi klarte å vaske bort alt.  

Ukens øyeblikk... Denne trenger jeg ikke tenke på en gang. For det må jo bare være alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått fra alle dere om VGTV-intervjuet. Men det var en tilbakemelding som gikk skikkelig inn på meg. Det var en lærer som skrev hun hadde brukt mitt intervju i undervisningen på skolen. For elever i 8 klasse, som er da russ om 1-2 år. Der var dette som gjorde at jeg takket ja til slutt for å gjennomføre dette. For å advare andre, min tanke var at er det en person der ute som ser dette. For å så passe bedre på seg selv. Så er mitt mål nådd. 

Ukens mest leste innlegg...

JEG ER I VG 

 Bildedryss fra 17. Mai  

Mine tanker rundt VG-inertvjuet

Du vet den følesen du får når du mister noe eller noen som betyr mye for deg. Noen som har vært hele livet for deg. Eller en del av deg, som bare var hele deg. Vel, sånn føler jeg det nå. At jeg har mistet noe. Men det er jo noe jeg ikke vil ha eller ha tilbake. Men likevel så føles det ut som jeg har mistet noe av meg selv, som nå mangler. Jeg mistet jo hvem jeg var, hva jeg har vært. Jeg mister jo alt til en sykdom. Som tok så mye plass, at det egentlig ikke var plass til noe annet. Men jeg er jo selvføglegelig kjempeglad for at jeg har mistet anoreksia. Jeg skjønner bare ikke hvorfor det føles sånn som jeg føler det nå? 

Fire år er jo ikke akkurat en kort periode i livet. Fire år er ganske lenge, enda lengre når man er syk. Hver dag føltes bare så lang, altfor lang. Uten mening, følelser, søvn, glede, latter. Ja alt det har jeg jo ikke hatt de siste fire årene.

Så plutselig har jeg bare fått alt tilbake. Gleden i livet, bare det å våkne opp med et smil hver dag er en gave i seg selv. Det å komme seg ut døren, eller for å si det rett ut, det å ikke kunne vente på å komme seg ut. For bare noen måneder siden var jeg kanskje ute av døren en gang i uken, og da bare fordi jeg måtte, og ikke ville. 

Dette tror jeg faktisk er et av de vanskeligste innleggene jeg har skrevet. Jeg vet på en måte ikke helt hvordan jeg skal formulere meg, eller hvordan jeg skal beskrive alt det som skjer i hodet mitt om dagen. For dette er jo en drøm som ble virkelig. En drøm jeg ikke turte å la meg selv drømme. For jeg trodde helt ærlig aldri at jeg skulle klare denne kampen mot anoreksia. Jeg vet jeg har skrevet og sagt det tusen ganger, at denne kampen skal jeg vinne og alt det der. Men innerst inne så var det en del av meg som var 100 % sikker på at jeg ikke skulle få det til. Jeg var på en måte sikkert på at dette skulle være en del av meg resten av livet. 

Nå må jeg fokusere på meg selv. Finne meg selv igjen. Fylle den delen av meg som føles ut som mangler. For den skal ikke bli fylt opp med sykdom igjen, men med noe helt annnet. Hva det er enda, det vet jeg ikke. Men det kommer jeg til å finne ut. Nå er bare alt så nytt. Når noe skjer som du ikke trodde selv var mulig, blir man veldig tankefull, og ser på livet på en annen måte. 

Jeg vet jo så godt selv at dette er det beste som kunne ha skjedd meg, men så er det dette med å føle at du mistet noe. Mistet den "personen" du var. Eller den sykdommen jeg var. 

Anoreksia har aldri bare vært en del av meg, det var hele meg. Absolutt hele meg. Dette høres kanskje rart ut, men det er sant. Jeg var jo ikke et menneske, men en sykdom. Når en sykdom er hele deg, og så plutselig er den ikke det lengre, sier det vel seg selv at det er noe som føles ut som det mangler. Jeg vet jeg skal fylle det som føles ut som et tomt sted inni meg nå med noe nytt og bedre. Jeg vet jeg må slutte å lete etter det, og heller la det komme til meg. For det er der et sted, men det vil nok ta litt tid. Det viktigste er at jeg tar meg tid til å la ting komme naturlig.

Fotograf: Helene Michaelsen. 

For en fantastisk dag vi hadde den dagen. Men så mange flotte mennesker. Er så heldig som har alle disse herlige damene i livet mitt. Dette er jo vennen gjengen til min storesøster. Men jeg føler meg alltid like velkommen når jeg er med dem. Beklager for litt sen oppdatering med bildene fra vår feiring. Jeg har bare måtte ta litt pause fra internett i helgen, for det har bare blitt så mye rundt dette med VG-intervjuet. Så derfor ville jeg bare bruke denne helgen på noen av mine nærmeste bestevenner. Så ble det en god treningsøkt i går kveld. Dagen i dag har jeg ikke helt planlagt enda. Men jeg vet jeg skal trene i kveld. Så blir det en tur opp til mamma eller farmor og farfar. Men her får dere endelig se bildene fra 17. mai feiringen min.

Vil ønske dere en kjempe fin dag, hva syns du om bildene og hadde du en fin 17. mai feiring?

God lørdag alle mine herlige lesere. Ja her startet dagen for en del timer siden, våknet utrolig tidlig i dag. Men det gjør meg ingenting da får jeg mye ut av dagen. Jeg hadde en kjempe fin dag i går. Ble en tur til mamma, så en treningsøkt på kvelden. Så jeg tok det veldig rolig i går. I dag er planene å møte to av mine nærmeste bestevenninner. Men det er ikke helt bestemt enda. Så vist det blir det, så tenkte jeg skulle ta meg treningsfri. Ellers så tror jeg at jeg drar å trener i kveld. Tar det bare litt som det kommer. Skal bare nyte denne dagen. Men i dag fikk jeg så lyst til å bake muffins. Der er jo lørdag, så da må man kose seg litt ekstra. Men disse er sukkerfri og kjempe saftige. Tror dette er noen av de beste muffinsene jeg har bakt. Øvelse gjør mester. Så her får dere oppskriften.

 

Fremgangsmåte steg for steg: 

1) Start med å lage en luftig eggedosis av egg, sukrin+ og sukrin gold. Dette tar litt tid, men gir et utrolig bra resultat. Så blander du havremel, bakepulver og salt. For å så røre det godt inn i røra. Så tilsetter du kesam og melk. Rør dette godt sammen, for å sette bollen til siden. 

2) Sett ovnene på 180 grader. Mens den gjør seg varm, får røra svellet noen minutter. Da får du et mye bedre resultatet når du bruker havremel. Så starter du med å helle halve røra, ca 1 ss i hver muffinsform.

3) Så tilsetter du kakao i resten av røra. For å så helle det over, da får du den effekten du kan se på muffinsene. Der det skiller seg mellom lyst og mørkt. Så steker du dem i 15 minutter, la dem avkjøle seg før du begynner på glasurer. 

4) Glasuren lager du enkelt med å bare røre alle ingrediensene godt sammen. Smak deg gjerne litt frem, slik at du finner den smaken du liker best. Så er det bare å smøre den ut over muffinsene. Viktig at de er avkjølt, vist ikke smelter glasuren. 

Så er de klare til å nytes. Disse ble bare kjempe gode. Liker så godt smaken sjokolade og vanilje sammen. Disse ble også utrolig saftige. Hadde allerede spist opp to stykker før jeg rakk å ta på glasuren. Så gode ble disse. Nesten så jeg ikke vil ta med noen opp til familien, bare ha alle selv.  Hehe. Nei får vell dele disse med noen i familien også. 

Vil du holde deg oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA! 

Kunne du tenkte deg å prøve denne oppskriften, så ikke dette godt ut?

Men må jo også ønske dere en kjempe fin lørdag.

God fredag alle mine fine leser. Her startet dagen med et kjempe stort smil. Var så stolt av meg selv i går. Fordi jeg drakk jo en del på 17 mai, men var jo i seng allerede rundt 16-17 på dagen. Men jeg hadde forventet at jeg ikke skulle orke noen ting i går. Men formen min var bare helt på topp. Tipper det har en del med at jeg får i meg mye mer mat om dagen + at jeg veier mer. Så jeg fikk gjort så mye i går. Så dro jeg på trening på kvelden. Forventet at det skulle bli en dårlig økt. Men nei da, det ble en kjempe bra økt. Men nok om min dag i går. For det dette innlegget skal handle om er jo et frokosttips. Denne gangen ble det noe så enkelt og godt som havrebrød/skive på 1-2-3. Disse går så fort å lage. Er så glad for at jeg ble tipset om denne oppskriften, for denne går så raskt å lage. 

Fremgangsmåte steg for steg: 

1) Start med å sett ovnene på 180 grader. Så blander du sammen havremel, havregryn og bakepulver. Rør dette godt sammen. Så tilsetter du et egg, for å røre det godt inn. Så starter du med å tilsette 2 ts vann. Så rører du det også godt sammen. Sett så bollen til side i ca 10 minutter så den får svellet. 

2) Når den har fått svellet ferdig, tilsetter du de siste 2 ts med vann. Rør godt sammen. Så er det bare tilsette krydder etter eget ønske. Jeg pleier å bare prøve med litt frem. Man trenger heller ikke krydder, for man kan gjøre så mye med pålegget. Som da gir en kjempe god smak. Stekes i ca 10-15 minutter.

Så er de klare til å nytes. Dette går bare så fort å lage, så er de sunne også. Som jeg nevnte over kan du enten tilsette noe krydder for mer smak. Eller bare bruke litt ekstra med pålegg for å få den smaken du selv ønsker. Jeg hadde dessverre ikke så mye pålegg å velge mellom denne gangen. Så her ble det bare skinke. Men disse smaker ganske nøytralt om du ikke tilsetter krydder. Så derfor kan du gjerne bruke litt ekstra pålegg, men god smak. Men her er det jo bare å bruke det man selv liker best når det kommer til topping. 

Vil du holde deg oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA! 

Først må jeg bare si tusen takk for alle fine tilbakemeldinger jeg har fått. Det er så mange jeg ennå ikke har klart å svare på. Det har bare tatt helt av, noe som betyr utrolig mye for meg, men jeg ville ikke sitte ved min PC i hele går. Jeg ønsket heller å feire 17. mai sammen med gode venner og bare kose meg. Jeg trengte å koble litt av fra alt dette, så håper dere forstår det. 

Det hele startet med at jeg ble kontaktet av en journalist i VG. Etter at en russebuss hadde sluppet en låt hvor de sier i sangen at det er greit å voldta jenter i russetiden, ville han lage et intervju om hva jeg syntes om dette i og med at jeg har opplevd dette selv. Problemet da var at jeg ikke hadde noen dokumenter fra voldtektsmottaket eller fra politiet om at dette hadde skjedd og at jeg hadde anmeldt dette. VG har en regel, og det er at før de gjør noen intervju, så må man dokumentere det som har skjedd. Dette tok mye lengere tid en det jeg trodde, så saken "døde" ut i media før jeg rakk å få tak i dette. 

Men så ville de lage et TV-intervju med meg om min historie, og hvilke konsekvenser et overgrep kan føre til. Det gikk tusen tanker gjennom hodet mitt om jeg skulle gjøre dette eller ikke. Det er stor forskjell på å skrive om dette, enn hva det er å snakke om det. Og ikke minst bli filmet slik at hele Norge kan se det. Jeg fikk en god stund til å tenke over dette. Om jeg var sterk nok til å gjennomføre dette eller ikke. Jeg snakket også masse med min psykolog om det. Dette er jo en av hemmelighetene jeg har holdt skjult for dere så lenge. Jeg har nevnt at jeg kommer på TV. For det skjer nemlig neste uke, men det er noe annet. 

Jeg fikk spørsmålene som skulle bli stilt dagen før, men jeg skjønte at dette ikke er noe jeg kunne forberede meg på. Jeg måtte bare ta det som det kom, bare snakke rett fra hjertet. Slik kunne jeg finne ut hva jeg synes var greit å dele og ikke. Jeg åpnet meg mye mer enn det jeg selv hadde trodd jeg skulle klare. Det er mye fordi journalisten som filmet meg og stilte spørsmål, var så utrolig sympatisk. Han fikk meg til å føle meg trygg og jeg klarte å slappe av. Jeg vet mange av dere fikk litt sjokk da dere hørte stemmen min, for nesten alle hadde forventet seg den lyse barbiestemmen. Jeg vet ikke om dere tenkte over det, men jeg holdt på å knekke sammen da jeg snakket om dette. Det er så sårt, og jeg hørte det godt på min egen stemme at den holdt på å briste. 

Den viktigste grunnen til at jeg valgte å si ja til dette, er fordi jeg vet at det er så mange dette kan hjelpe hjelpe, slik at de slipper å føle at de er alene. Det å føle at dette kun har skjedd med dem er vondt. Jeg tenker også på de som skal feire russetid i årene fremover. Kanskje de passer ekstra godt på seg selv etter å ha sett dette TV-intervjuet. Det er ikke noe å legge skjul på at dette var utrolig tøft og en helt ny opplevelse for meg, men jeg er utrolig fornøyd med hvordan resultatet ble til slutt. Jeg gikk rundt med en klump i halsen hele den dagen jeg visste at det var nesten ferdig. Jeg fikk beskjed i tretiden at den var helt klar, og fikk den etterhvert oversendt. 

Nå kjenner jeg bare at jeg er stolt av meg selv når jeg klarte å gjennomføre dette. Jeg håper og tror at dette kan hjelpe mange andre der ute. På en måte var det godt å snakke om dette på denne måten. Selv om dette var tøft, så viser dette bare hvor langt jeg har kommet. Dette er et sår som nå har grodd og jeg har lagt bak meg. Ja, det kommer alltid til å være en del av meg, men det skal ikke få stoppe eller ødelegge noe for meg og min fremtid lengre.

- For dere som ikke har sett mitt intervju med VGTV så finner du det HER! 

God morgen alle mine fine lesere. Ja jeg vet det ikke akkurat er morgen mer. Men jeg har nesten akkurat stått opp. Døgnrytmen min ble helt snudd om i går. Får jeg gikk å la meg rundt 17:00 i går, så var våken en del timer i natt, for å så gå å legge meg igjen. Men her er formen på topp og det samme med humøret. Altså jeg koste meg så mye i går. For meg var det en helt perfekt dag i går. Fylt med masse latter, god mat, drikke og gode venner. Vi startet her hjemme allerede kl 08:00 på champagne frokost. Så var vi her noen timer, for å så dra ned til Kolbotn sentrum. Der møtte vi resten av familien. Noe som var så gøy å koselig. Snakket akkurat med pappa i telefonene, for han ville takke for i går. Så sa han noe som gjorde meg så glad. At den Lisa han så i går, er noe han ikke har sett på fire år. Jeg smilte, lo og snakket høl i hodet på alle sammen. 

Den Lisa jeg var før jeg ble syk. Fikk også mange klemmer og omtanke etter VG-intervjuet mitt som har kommet ut. Det er så koselig at så mange støtter meg. Jeg har dessverre ikke fått gått igjennom alle bildene fra i går. Så de kommer ut i morgen. Men vi var så heldige å få roser i går, siden vi hadde frokosten hjemme hos oss. Jeg har holdt på å rydde og vaske her hjemme. I dag skal jeg opp en tur til farmor og farfar, for å vise dem VG-intervjuet. Kjenner jeg er veldig spent på hvordan de kommer til å reagere. Kan linke til det nederst i innlegget for dere som ikke har sett det enda. Det kommer ut et innlegg senere i dag med mine tanker og føler rundt alt dette. Hvorfor jeg gjorde det, hvordan dette var for meg og alt det. Men siden jeg ikke har fått gått igjennom bildene fra i går. Kan jeg heller vise dere de fine rosene vi fikk i går. 

Da kan jeg endelig dele den store hemmeligheten med dere. Dette har vært vanskelig å holde skjult for dere. Jeg har visst om dette lenge, og nå er det ute. Jeg tenkte dere heller bare kan se TV-intervjuet, så kan jeg heller dele mine tanker og følelser rundt dette senere. Er litt mye som skjer i hodet nå. Nå vil jeg bare dele dette med dere, så legge fra meg bloggen for dagen. Dette kom ut akkurat nå. Derfor ble det en veldig sen oppdatering fra meg i dag. 

- Dere kan se hele TV-intevjuet med VG HER! 

- Gjerne del dette VGTV-inertvjuet vidre. Sånn at det kan nå ut til flere, kanskje vi alle da kan hjelpe til at dette ikke skjer med noen andre.

God morgen alle mine herlige lesere. Her startet dagen litt for tidlig. Jeg våknet av meg selv allerede kl 05:30. Så la jeg meg ikke før rundt halv 3, så ble ikke så mange timer søvn på meg i natt. Men det går helt fint. For både humøret og formen er på topp. Det skjer så mye i dag. Så jeg tror kroppen min bare er veldig spent, for å si det mildt. Jeg hadde en kjempe fin dag i går. Var så koselig hos farmor og farfar. Så koste jeg meg på trening. Dessverre ble ikke hele økten fullført, siden jeg begynte å blø neseblod. Som bare ikke ville stoppe. Noe som gjorde at jeg ble veldig svimmel og kvalm. Så da måtte jeg bare lytte til kroppen og dro hjem. Men i dag skal jeg på noen timer med behandling. Noe jeg gleder meg til, alltid godt å få snakket litt ut om alt som skjer i hodet. Så blir det trening i kveld. 

Men vi skal jo ha 17. Mai frokost her hjemme i morgen. Så søster pyntet borde i går mens jeg var på trening. Syns det ble kjempe fint. Vi blir rundt 10 jenter på champagne frokost, noe som jeg gleder meg så mye til. Dette blir min første 17. Mai jeg faktisk skal feire. Jeg har vært for syk de siste fire årene for å feire, eller ha krefter til noe som helst denne dagen. Så i morgen skal jeg bre kose meg og endelig få feiret på samme måte som alle andre. Kjenner jeg ikke klarer å vente. Jeg skal prøve så godt jeg kan å få tatt masse bilder i morgen. Så jeg kan dele min feiring med dere. Men jeg kan ikke love noen ting, men skal gjøre mitt beste. Men nå må jeg bare runde av, for å gjøre meg klar for behandling. Dere får ønske meg lykke til igjen. Så kommer dette til å gå kjempe bra.  

Det er så sårt å si det, noe jeg aldri før har sagt høyt eller skrevet. Men sykdommen kom før alt, og da snakker jeg virkelig alt. Jeg skjønner ikke at det er mulig. Men det var et valg sykdommen tok for meg, den valgte alltid seg selv først. Jeg vet sykdommen var jo meg, eller en del av meg. Men på en måte så var det som det var en annen person. For jeg mistet jo alt med meg selv. Personlighet, følelse, selvtillit, mening med livet. Ja alt ble bare tatt fra meg på en måte, så sykdommen føltes aldri ut som meg. 

Når jeg ser tilbake på det nå så får jeg bare en stor klump i halsen. Jeg har så lyst til å skrike, gråte, bli frustrert og bli sint. Kjempesint faktisk, for at jeg lot en sykdom styre livet mitt så lenge. Det er nesten som å se tilbake på en annen person. Jeg kjenner ikke igjen meg selv om dagen, jeg prøver å finne ut hvem jeg er. Men nå er min personlighet tilbake. Den er som den var før. Men jeg kommer aldri til å bli helt den jeg var før. For selv om jeg kunne ønske at jeg kunne viske ut disse fire årene av livet mitt så kan jeg ikke det, for dette kommer alltid til å være en del av meg. Men det har jeg endelig akseptert, og jeg tror faktisk det er mye av grunnen for at jeg ble kvitt min diagnose anoreksia. 

Det å bare akseptere at det som har skjedd, det har skjedd. Det å tilgi seg selv for den skaden man gjorde mot seg selv. Det å gi slipp på å ikke la seg selv føle. Jeg vet at anoreksia var min måte å takle voldtekten på. Jeg var ikke klar for å føle alle de følelsene det førte med seg. Det var noe jeg bare ikke klarte. 

Jeg vet jeg i dag er sterkere enn noen gang. Men likevel stiller jeg det samme spørsmålet til meg selv alt for ofte om dagen: Kan jeg forlate og komme meg over fire år med sykdom? Jeg vet jeg aldri kommer til å bli syk igjen, på den måten. Det kommer jeg aldri til å tillate at jeg må igjennom igjen. Nå som jeg kan se med mine egen øyne hvor mye du ødela for meg. Det var ikke et liv, jeg følte meg ikke som et menneske. 

Nei det er bare mye tanker i hodet mitt om dagen. Alt dette som har skjedd, trodde jeg jo ikke at jeg skulle klare. Dette er nå en del av min historie, og ikke en del av meg mer. Noe jeg må legge bak meg, for jeg skal aldri tilbake dit. Jeg skal kun se fremover, et skritt om gangen.

Bilde er av meg, tatt av Helene Michaelsen. 

God mandags morgen alle mine fineste lesere. Her startet dagen med et stort smil, etterfulgt av en stor kopp kaffe. Jeg har allerede vært våken noen timer. Jeg står alltid opp et sted mellom 06:00-08:00, uansett hvor sent jeg legger meg. Men jeg trenger ikke så mange timer søvn som alle andre. Men nå er jeg i så gode rutiner om dagen, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. Men bare alt nå går min vei. Jeg har det så bra med meg selv. Jeg smiler fra morgen til kveld, med mye latter. Siden jeg allerede har jobbet en del timer med bloggen, skal jeg jobbe litt til. Før jeg dusjer, steller meg og drar en tur til farmor og farfar. Så blir det noen timer trening i kveld. Så denne dagen kommer til å gå like fort som alle andre dagene mine gjør. Det er så godt med gode rutiner, det å ikke låse seg inne hele dagen. Sånn livet mitt er nå, er noe jeg aldri hadde drømt om å få tilbake. Noe dere kanskje også merker på meg. 

Jeg får dessverre ikke delt denne store hemmeligheten med dere før i morgen. For det er da dette kommer ut, så jeg må bare vente til i morgen. Men jeg kan røpe at dette er et utrolig stort prosjekt, som er et TV-intervju. Dette er grunnen for at jeg måtte tilbake til voldtektsmottaket for å søke om mine papirer. Men jeg klarte ikke gå igjennom min egen journal, så jeg fikk en bekreftelse på at jeg hadde vært der og anmeldt mitt overgrep. Så måtte jeg også ta kontakt med min advokat, som representerte meg. Men jeg hadde ikke forventet at jeg skulle klare å snakke så åpent om alt som har skjedd. Jeg trodde jeg bare skulle knekke helt sammen. Eller få en etterreaksjon, men nei. Ingenting kan bryte meg ned nå. Jeg er så mye sterkere nå enn hva jeg selv faktisk trodde og viste. Dette beviste akkurat det. Jeg overrasker meg selv, med min egen styrke. Rart å skrive det, men det er kompliment jeg skal gi meg selv. For det fortjener jeg faktisk, å det er viktig å kunne gi det til seg selv. Men nå skal jeg runde av her, før dette blir alt for langt. 

Men vil ønske dere en kjempe fin dag. Husk at det er ny uke med masse nye muligheter. Prøv å gjør denne uken enda bedre enn den som var, bruk tid og energi på det som gjør deg lykkelig og glad.

//Innlegget inneholder sponset produkt

- Bilder før og etter -

Nå kan jeg endelig vise dere resultatet av min frisør time på fredag. Jeg må bare si det igjen. Betina er den flinkeste jeg vet om når det kommer til hår, henne gjør en så bra jobb. Jeg blir så utrolig fornøyd hver eneste gang. Jeg ser at den store forskjellen kommer ikke så tydelig frem på disse bildene, så jeg skal få tatt masse bilder til uken. Men håret er så tykt, fint og langt nå. Jeg kunne bare ikke blitt mer fornøyd. Det har utrolig mye å si hvem som setter det på. For dette er noe som må gjøre nøye og av en som kan det. Håret i seg selv er av den beste kvalitet. Håret jeg setter på er tap-extensions, fra ISABELLA HAIR. Jeg har prøvd mange forskjellige merker og leverandører. Men aldri vært så fornøyd som det jeg er nå. Så om dette er noe du selv ønsker, så anbefaler jeg dette merket på det sterkeste. Føler meg så utrolig heldig som har et så godt samarbeid med dem. Ikke bare er dette den beste kvalitet på hår, men de er bare så utrolig hyggelige og hjelpsomme. 

- Bilder av resultatet - 

Dere kan besøke hjemme siden til dem HER!

Vist det er noen av dere som lurer på noe angående håret, er det bare å stille spørsmål. Så skal jeg få svart på alt dere måtte lure på. Kunne også laget et innlegg om det. Men det kommer til å komme mer om håret mitt senere.   

Ukens akkurat nå... Nå har jeg vært våken en del timer. Ble en rolig helg på meg, hadde en kjempe bra og hard treningsøkt i går kveld. Men jeg har ikke sovet mange timene i natt. Men det gjør ingenting. I dag skjer nemlig en av de store hemmelighetene jeg har holdt skjult for dere. Jeg håper å kan dele dette med dere allerede i morgen. Så jeg er utrolig spent og litt nervøs, men dette kommer til å gå kjempe bra.   

Ukens opptur... Denne uken har det bare vært opptur etter opptur. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en så bra uke. Alle dagene mine har bare vært fylt opp med masse latter og glede. Jeg har vært støl i tinning (ja jeg vet dette egentlig ikke skal være mulig) fordi jeg har ledd så mye. Men jeg tror ukens største opptur må bli på tirsdag. Da jeg fikk beskje om at jeg ikke har diagnosen anoreksia mer.    

Ukens nedtur... Hmmm, denne har blitt vanskelig denne. Kanskje jeg bare skal droppe ut dette punkte fremover. Jeg kommer ikke på noe som har vært en nedtur denne uken. Det er jo bare et kjempe godt tegn. Eller om jeg skal si en ting. Så må det bli at jeg endelig bytta til sommerdekk. Så begynner det å snø dagen etter. Haha så typisk meg. 

Ukens cravings... Uten tvil de sukkerfri og hjemmelaget smil sjokoladen, som jeg delte oppskriften på i går. Altså disse ble bare kjempe gode. Jeg har nesten spist opp alle selv hehe. Så gode ble disse, de er lette å lage, men tar bare litt tid. Men for dere som ikke fikk med dere denne oppskriften så finner du den HER! 

Ukens gullkorn... Dette må bli på treningen, dagen etter jeg hadde fått de store nyhetene om at jeg ikke lengere har diagnosen anoreksia. Dette skulle jeg fortelle til en kompis der. Som jeg har snakket en del om mine psykiske problemer. Denne samtalene endte opp i en stor latter.

Ukens motivasjon... Uten tvil at man kan klare alt her i verden. Bare man vil det nok og har den riktig innstillingen. Jeg har akkurat klart å vinne over anoreksia. Noe som gir meg så mye motivasjon. Ingen kan stoppe meg nå eller ta dette livet jeg nå har fått fra meg. Dette er den Lisa jeg jobber hver neste dag for. Fordi jeg selv er vært det. Kanskje det høres litt rart ut. Men ingen kan kjempe dine kamper for deg. Så det er viktig å vite at du selv er vært det, for å så kjempe for deg selv. 

Ukens favoritt oppskrift... Det må jo bli de sukkerfri og sunne cookiesene jeg delte med dere. Endelig fikk jeg til den perfekte oppskriften. Etter å ha prøvd så mange ganger, klarte jeg det endelig. Perfekt på smak, sprø og sukkerfri. Disse må dere bare prøve ut. For disse er gode, jeg syns det er lov å kose seg litt i hverdagen også. Da passer disse helt perfekt. Oppskriften på disse finner du HER! 

Ukens tanker... Hva vil jeg med livet mitt fremover? Akkurat nå aner jeg ikke, for nå har jeg plutselig muligheten for å gjøre alt jeg vil. Heldigvis har jeg ut dette året på å finne det ut. Men jeg må si jeg tenker en del mer over dette nå. Nå som jeg ikke trenger å tenke på at jeg skal leve med en sykdom resten av livet mitt, så jeg må legge til rett for det. Nå kan jeg på en måte gjøre hva som helst. Det skremmer meg litt, men gjør meg mest glad. Men dette kommer jeg til å finne ut. Jeg må bare gi meg selv litt tid og ikke presse meg selv her. 

Ukens latter... Dette må jo bare bli den ene dagen på treningen, når jeg bare klarte å ikke ha noen intimsoner med noen. Uten helt å tenke over det selv. Jeg måtte bare le av meg selv, dette ble en liten greie den dagen. Alle dro den bare så langt. Jeg tror faktisk det ble mer latter enn trening den dagen. Men fy søren så gøy jeg hadde det. Jeg klarte ikke se på noen av gutta der uten å bare knekke sammen i latter. 

Ukens mest leste innlegg...

Jeg har ikke lengere diagnosen anoreksia 

Et takkeinnlegg til dere  

Jeg er 100% tilbake 

God lørdag alle mine nydelig lesere. Her startet dagen med et stort smil, sola skinne og jeg kunne ikke følt meg mer uthvilt enn det jeg gjør nå. Dagen i går var bare så utrolig koselig. Kunne ikke blitt mer fornøyd med det nye håret mitt. Mens jeg holdt på med rydding og ukes vasking av leiligheten lagde jeg også en helt nydelig oppskrift, som jeg vil dele med dere i dag. Jeg har delt en lignede oppskrift før. Men denne gangen ble disse mye bedre. Nemlig sukkerfri og hjemmelaget smil sjokolade. Denne gangen lagde jeg de i litt større former, så om du bruker mindre silikonformer så kommer du nok til å få enda flere enn det jeg fikk. Jeg valgte også denne gangen å bruke masse sjokolade, fordi jeg elsker sjokolade. Så er det mye lettere å få et bra og fint resultat når du har litt å gå på. Så jeg må jo dele denne med dere i dag. Disse tar litt tid å lage, men er ganske lett, bare litt små pirkete. Men er så absolutt vært vente tiden. Så er det jo helg, så derfor ville jeg lage meg noe jeg kunne kose meg med. 

 

Fremgangsmåte steg for steg: 

1) Start med å smelte ca 70 g sukkerfri sjokolade over et vann bad. Så fordeler du sjokoladen i silikonformer. Bruker baksiden eller fingeren for å smøre den opp etter kanten. Sånn at den dekker hele formen, men har et stort hull i midten som dere kan se på bilde. Så setter du formen inn i kjøleskapet. 

2) Så kan du begynne på karamell fyllet. Finn frem en bolle eller skål som tåler varme. Mål opp Vikingmelk, firbersirup gold og sukrin gold. Sett skålen inn i mikroen i 5 minutter på full varme. Så rører du godt. Setter den inn igjen i to minutter, ta den ut rør godt og la den kjøle seg litt ned. Før du setter den inn to nye minutter, sånn holder du på helt til du har fått en litt tykk karamell. Dette ser du med en gang, så dere også kan se på bildene. 

3) La karamell fyllet kjøle seg ned. Så henter du formen fra kjøleskapet, rører godt i karamellen før du fordeler litt i hver form. Som dere også kan se på bildene. Sett formen tilbake i kjøleskapet en god stund. Så smelter du resten av sjokoladen, for å dekke toppen. Tilbake i kjøleskapet, helt til toppen av stivnet. 

Så er de klare til å nytes. Jeg kommer ikke til å skrive noen tips til erstatninger. For dette er en oppskrift man må følge sånn som den er, for å få det beste resultatet. For jeg har prøvd meg litt frem, men der ble ikke like godt og vellykket. Disse holder seg godt i kjøleskapet og på benken. Jeg må jo bare si at disse er så gode på smak. Den kombinasjonene mellom karamell og sjokolade, smelter jo bare i munnen. Tror dette er noe av det beste jeg har laget, som er sukkerfri godteri. 

Vil du holde deg oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA! 

Har du laget dette før eller kunne tenkt deg å prøve denne oppskriften?

//innlegget inneholder sponset produkt.

For dere som har lest morgen innlegget mitt. Så vet dere allerede at jeg skal til frisøren i dag å sette på hår. Det er fineste Betina som gjør dette for meg. Hun er faktisk den eneste som har rørt mitt hår de siste årene, for hun er bare super flink. Gleder meg masse til å møte henne i dag. For er lenge siden jeg har sett henne. Så det kommer til å bli kjempe koselig, det er henne som også har satt på tap-Extensions hver gang jeg har gjort dette. Håret er fra ISABELLA HAIR. Jeg er så utrolig fornøyd med kvalitet de har på hair Extensions. Det holder seg så bra. Denne gangen ble det to helt nye pakker jeg skal sette på. Dette kommer jeg til å sette på 2-3 ganger, altså samme hår. Men man må løfte opp festene etter hvert som håret vokser. Men det kan jeg skrive mer om senere. Skal ta masse før, etter og underveis bilder. Sånn at dere for se hele prosessen. Men det kommer ikke ut før i morgen eller søndag.

Dere kan besøke hjemme siden til Isabella Hair, vist dere vil lese mer eller se utvalget de har. De har også mange bilder av flere som bruker håret, så dere kan se hvordan det blir i alle mulig hårfarger. Men hjemme siden finner dere HER!

God fredag alle mine fine leser. Her startet dagen for noen timer siden, men et stort smil og en stor kopp med  kaffe. Jeg er allerede i full gang med vasking, rydding, tørke støv og støvsuge leiligheten. Noe jeg må gjøre hver fredag. Syns det gjør starten på helgen så mye bedre. I dag skal jeg endelig sette på tap-extensions igjen. Som jeg gleder meg, skal ta masse bilder. Både før, etter og underveis slik at dere skal få se hvordan det blir. Det kommer ut i morgen eller på søndag. I dag hadde jeg så lyst på sjokolade til frokost. Det må være lov når det er helg spør dere meg. Så i dag ble der rett og slett ProPud tid frokost med sjokoladesmak med litt frikse bær. Så lagde jeg meg en smoothie/juice ved sina, så den skal dere få oppskriften på. ProPud pleier jeg å kjøpe i Svergie, fordi det er mye billigere der. Men du får tak i disse på noen matbutikker nå og i nettbutikker som selger sunne matvarer og ting til trening. 

Sånn lager du smoothien: 

1) Finn frem en smoothie maskin eller en blender. Tilsett alle ingrediensene, kjør dette sammen til du får ønsker konsistens. Smak deg frem med saft og sukrin+. Sånn at du får den smaker du selv ønsker. 

2) Når det gjelder hvor mye vann du skal bruke. Så er dette opp til deg. Jo med du bruker, jo tynnere smoothie får du. Å det samme omvendt. Bruker du lite får du tykkere smoothie. Så her må du nesten bare gjøre det du selv liker best. 

Så har en kjempe god frokost på 1-2-3. Vet jeg har delt en del "lette" oppskrifter den siste tiden. Men jeg tror jeg bare er inne i enn sånn periode, at nå som jeg endelig ikke trenger å tenke på hva, eller hvor mye jeg får i meg. Så lager jeg bare det jeg har lyst på den dagen. Det er en så stor frihet det. ProPud har lenge vært en stor favoritt hos meg. Jeg har prøvd alle smakene, men ingen av de andre slår sjokolade spør du meg. Men som dere sikkert har fått med dere, så elsker jo jeg sjokolade.  

For dere som ikke har noen butikker i nærheten som selger dette, eller mulighet for å dra til Svergie. Så kan du få kjøpt ProPud HER! 

Jeg er helt målløs. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Jeg hadde egentlig tenkt å dele noe helt annet i kveld. Men jeg synes dette er så mye viktigere, nemlig å få takket dere. Mine fine lesere, følgere og alle dere som bare har vært der for meg gjennom den tøffeste tiden av livet mitt. Det er så rart å si det. Men denne bloggen har en stor del av æren for at jeg klarte min kamp mot anoreksia. Det å få delt alt som skjedde i hodet mitt av tanker og følelser. Det å kunne få dele min historie med noen andre. Det å faktisk kunne hjelpe andre der ute i samme situasjon, det er bare helt ubeskrivelig. For å være ærlig så hadde jeg aldri drømt om dette når jeg startet denne bloggen.

I går tok det bare helt av. Med fine kommentarer, meldinger, likes og gratulasjoner. Jeg ble nesten litt satt ut for å være helt ærlig, at så mange er glad på mine vegne. Det er bare så ubeskrivelig. Jeg setter så pris på alt dette, at det er så mange som er så glade på mine vegne. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal sette ord på hvordan jeg har det nå. For jeg er overlykkelig, men samtidig har ikke alt dette gått helt opp for meg enda. 

Men jeg vil bare takke dere alle. Jeg setter så stor pris på hver eneste en av dere. Og en ekstra stor takk til dere som alltid legger igjen en kommentar her på bloggen. Med fine ord, gode råd og ikke minst til dere som åpner dere opp for meg. Jeg vet jeg bruker litt lengre tid på å svare på kommentarer nå om dagen. Men det er fordi jeg vil ta meg god tid til å skrive svar til alle. For det kommer hver eneste dag inn flere lange kommentarer, og dere skal vite at jeg leser hver eneste ord, uansett hvor lang eller kort en kommentar er. Men jeg vil også bruke tid på å svare, for når dere tar dere tid til å skrive til meg, så fortjener dere det tilbake også. 

Så i dag ville jeg bare takke akkurat deg. For at du leser min blogg. Jeg vil ikke at dette innlegget skal bli alt for langt, for jeg har så mye på hjertet om dagen, nesten alt for mye spør dere meg. Men akkurat nå syns jeg det var viktigst å bare få takket dere. 

Dere har holdt ut meg på mitt verste og tyngste. Så nå skal dere få følge meg på mitt beste og nye liv som jeg har i vente. For nå går endelig alt min vei. Jeg kunne ikke hatt det bedre med meg selv akkurat nå. Jeg er så lykkelig, glad, smiler fra øre til øre og bare nyter livet nå. For livet mitt er en gave, hver eneste dag jeg får nå er en gave. For dette var noe jeg ikke trodde jeg skulle få tilbake. Så ingen skal få ta det fra meg nå. 

Men det viktigste her er bare å få takket alle dere. For at dere har vært der for meg. Dere har vært noen av mine største støttespillere. Vet ikke helt hvordan jeg skal kunne gi dere det tilbake som dere har gitt meg. Så derfor ville jeg skrive dette innlegget til dere og ære til dere, og igjen en ekstra stor takk for alle fine ord jeg fikk i går. Jeg er enda helt målløs. Dette her betyr bare så mye for meg, at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal beskrive det eller ordlegge meg.

- 1. HER  2. HER  3. HER -

- 4. HER  5. HER  6. HER -

- 7. HER  8. HER  9. HER -

- 10. HER  11. HER  12. HER -

- 13. HER  14. HER 15. HER -

- 16. HER  17. HER  18. HER -

Har du  ikke funnet ut hva du skal ha på deg på 17. mai enda, så får du kanskje litt inspirasjon her. Noen kjoler du syns var fine?

Det er merkelig, nesten litt ubeskrivelig, men i går fikk jeg en nyhet jeg aldri hadde trodd jeg skulle komme å få høre. Jeg hadde aldri i mitt liv drømt om at jeg ikke skulle ha denne diagnosen mer. Jeg hadde på en måte sett for meg hele livet mitt med denne sykdomen. Men nå har jeg ikke diagnosen anoreksia lengre. Jeg er vel egentlig ganske målløs for å si det rett ut. Jeg har bare lyst til å skrike det høyt sånn at alle kan høre det. For jeg er så stolt. Så jævlig stolt av meg selv. Endelig var det min tur. Det tok sin tid, men tid leger alle sår. Nå har jeg fått en diagnose som heter ororeksi. Dette er langt fra så ille som anoreksia. Jeg kan jo forklare kort hva dette er for dere som ikke vet det.

Ororeksi betyr at du spiser veldig rent og sunt. At du har en litt annerledes og anstrengt syn på mat enn de fleste, men du spiser bare det er veldig sunt. Et annet kjennetegn på denne diagnosen er det at du ikke har et så stort matutvalg. Dette har ikke blitt en diagnose i legebøker ennå, men det kommer snart til å komme dit også. De fleste som stiller i bikinifitness kan man si at lider litt av dette, eller kan utvikle dette. Det er ikke i nærheten så skadelig på samme måte som anoreksia er, så dette er et stort steg i riktig retning. 

Fire år med helvete, sult, null føleser, null liv. Jeg vet bare ikke hvordan dette skal beskrives. Hvordan jeg skal ordlegge meg riktig. For dette har bare vært så jævlig. Hadde noen spurt meg for et år siden om jeg noen gang trodde jeg skulle bli kvitt denne diagnosen hadde jeg sagt nei, men jeg må lære meg å leve med denne resten av livet mitt. Det var det jeg fryktet mest og var så forberedt på det. Så derfor kom alt dette som et stort sjokk på meg i går. Det har vel ikke ennå gått helt opp for meg. Jeg prøver å la dette synke litt inn. Dette er en stor endring jeg må venne meg til om jeg skal være helt ærlig, men det er jo mitt minste problem nå.

Jeg unner ingen i hele denne verden å måtte gå igjennom det jeg har gjort. Det å hate seg selv på den måte, se ned på seg selv, ikke elske seg selv, bli kvalm av sitt egen speilbilde og ikke klare å tenke. Det var ikke er liv det jeg hadde. Ja jeg pustet og var et menneske på utsiden, men på insiden var jeg dø. 

Jeg har endelig funnet meg selv igjen, en mening med livet. Nå kan dere kanskje skjønne at når jeg har sagt at jeg har det bra om dagen, føler at jeg lever, smiler fra morgen til kveld så har alt dette vært helt sant. Det livet jeg har nå skal ingen få ta fra meg. Jeg skal aldri tilbake dit jeg var. Så frisk i hodet er jeg nå at jeg virkelig tenker klart igjen og elsker meg selv. Dette er livet jeg vil ha for meg selv. Jeg vet med meg selv at uansett hva som skjer i livet mitt, skal ingen få ta fra meg eller knekke meg. Ingen kan gjøre noe verre mot meg enn det jeg selv allerede har gjort selv. 

Det var aldri meningen at anoreksia skulle være mitt liv. Det var en sykdom jeg utviklet fordi jeg selv ikke klarte å akseptere hva det var som hadde skjedd. I stedet for å be om hjelp da jeg trengte det mest, utviklet jeg heller en sykdom som ødela alt for meg. Hvordan skulle jeg be om hjelp, når jeg selv ikke klarte å akseptere at jeg trengte det.

Nå må jeg bare se på disse årene som en lærdom for livet. Dette har gjort meg sterk og formet meg til den personen jeg er i dag. Jeg kan ikke la dette styre meg mer, jeg må bare legge det bak meg. Det kommer alltid til å være en del av meg og min historie. Dette er nå et sår som endelig har grodd. Jeg kunne selvfølgelig ønske at jeg hadde sluppet disse årene med et rent helvete, men jeg får ikke gjort noe med det som har skjedd. Det beste jeg kan gjøre for meg selv nå er å bare komme meg videre. Jeg må snu dette om til noe positivt. For så sterk som jeg er nå, måten jeg ser på livet på, setter pris på livet ønsker jeg skal vare. Det er ikke så mange som gjør det på den måten. Jeg har blitt så klok og lært så mye om meg selv.

Nå er det en ny tid i vente for meg. Jeg er mer klar enn noen gang for å komme meg helt igjennom dette. Nå vet jeg at når dette året er ferdig, har jeg masse å feire på nyttårsaften. Jeg vet også at i slutten av dette året er det min tur til å begynne i jobb eller studere, forme min egen fremtid. Hva det blir aner jeg ikke enda, men jeg skal finne det ut. Jeg har et hav av muligheter foran meg, men først må jeg bruke den tiden jeg trenger på å jobbe med meg selv. Noe jeg ikke føler på nå, er det at jeg har dårlig tid. Et steg om gangen. Det viktigste er at alle mine små og store steg er kun i riktig retning.

Endelig har jeg vunnet min kamp mot anoreksi, men jeg har mye å jobbe med. Jeg vant, jeg slo den sykdommen. Kan jeg klare det, kan også du klare det. Aldri gi opp deg selv. En dag klarer du det også. Kjemper man hardt nok med riktig innstilling kan man klare alt!

God morgen alle mine fine leser. Ja jeg har for første gang sovet lenge, våknet ikke før klokken 10 i dag. Men det tror jeg kroppen min hadde utrolig godt av. Har nemlig blitt litt lite søvn mange dager på rad nå, så der var godt å få en skikkelig god og lang natt med søvn. Her startet dagen først med et stort smil. Så skulle jeg opp for å lage meg morgen kaffen min, så ser jeg ut vinduet at det snør. Altså er det mulig? Jeg som byttet til sommerdekk i går. Der er typisk det hehe. Måtte nesten bare smile enda mer. I går hadde jeg kjempe fine og bra timer med behandling. Jeg fikk vite noe som nesten gjorde at jeg ville gråte av glede. Dette er en så stort gladnyhet at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Men jeg vil dele dette med dere senere i dag. Denne store nyheten handler om meg selv og sykdom. Men jeg tror dere kommer til å bli like glade på mine vegne som jeg selv er og alle i min familie. Jeg ringte mamma og pappa for å fortelle dette på vei hjem. 

Mamma er så søt. Jeg sa jeg hadde dagens gladnyhet til henne. Etter jeg hadde fortalt det så svarte henne, dette er ikke dagens gladnyhet med årets gladnyhet. Så dette er ikke bare stort for meg, men alle rundt meg også. Jeg prøvde meg på en skikkelig treningsøkt i går kveld. Men det gikk bare ikke. Jeg har vært å tatt nye blodprøver. Da kom det frem at kroppen min var helt tom for jern. Så jeg måtte begynne på sterke jerntabletter i går, disse skal jeg ta ganger om dagen. Men legen min advarte meg at jeg kunne få store magesmerter av dette. Noe jeg fikk kjenne på når jeg var på trening. Det er sjeldent jeg sier jeg har vondt noen steder, har faktisk utrolig høy smerteterskel. Men i går måtte jeg bare dra derfra, klarte ikke stå oppreist. Så skal ringe legen nå snart å høre hva vi gjør med dette. Kanskje jeg kan få ta disse tablettene før jeg legger meg, for da sover jeg meg igjennom de smertene. Men nok om det. Nå skal jeg slappe av litt, for å komme meg en tur til farmor og farfar. Så blogges vi mer senere i dag, da skal jeg dele denne store gladnyheten med dere også. 

Vil ønske dere alle en kjempe fin dag, kan nesten ikke vente med å dele denne nyheten med dere. Jeg kan røpe en ting. Det er at jeg aldri trodde dette skulle skje meg, jeg trodde aldri jeg skulle klare å komme så langt. 

Røyker du?

Har så lyst til å skrive nei, men da hadde jeg løyet. Ja, jeg røyker, men jeg røyker ikke mye om jeg kan si det sånn. Planen er å sutte med det også, for det er ikke samme problem som snusen var. Jeg er enda ikke helt over snus, om jeg kan si det sånn. Jeg har ikke rørt en snus siden jeg sluttet, men jeg merker jeg ikke er helt klar for å slutte med røyk også nå. 

Kom til å tenke på om du har fått tilbake mensen, men så slo det meg at dersom den hadde kommet tilbake hadde overskriften på den dagens innlegg vært: "JEG HAR FÅTT MENSEN!!!" Så der svarte jeg på mitt eget spørsmål... hehe 

Her er det et lite problem for meg, siden jeg produserer de riktige hormonene igjen, så i teorien skulle jeg hatt mens nå. Men i og med at jeg har hormonspiral så blør jeg ikke. Vi har fått testet dette, så jeg har på en måte fått den tilbake. 

Har du noen ferie/reise planer for i sommer? 

Sommeren for meg er enda ikke planlagt eller bestilt, men jeg vet jeg skal på en sydentur sammen med min storesøster. Vet ikke om det blir noen flere med, men skal i allefall dra med henne en tur et sted. Vi skal snart bestille, så det blir billigst mulig, og vi velger alltid et billig land. Så skal jeg på hyttetur med mine nærmeste venner. Ellers skal jeg bare storkose meg med alle rundt meg som gir meg glede. Denne sommeren skal bli den beste jeg noen gang har hatt. Jeg skal nyte og bare kose meg hver eneste dag. 

Du har sagt at du er lettskremt. Har du fått noen bekymrede naboer på døra fordi du hyler når du skvetter?

Jeg hyler utrolig mye, men jeg tror mine naboer kjenner meg såpass. Jeg spiller alltid musikk, synger og snakker mye med meg selv, så jeg tror nok de er vant med at det er en litt høylytt person som bor ved siden av dem. De jeg trener sammen med derimot, har funnet ut dette. Gjett om jeg får gjennomgå. Må vel si det ikke er flaut å skrike, men alle de rare bevegelsene kroppen min gjør når jeg skvetter er noe å le av. Jeg er nok en person som kan le av meg selv. Jeg tar ikke meg selv så høytidelig. Andre får seg en god latter, og det gjør jeg også. Tryner jeg på trening, så er jeg ikke den som skuler, men heller skriker ut, etterfulgt av en god latter. 

Lager du fremdeles middag til søstera di? Spiser dere sammen, og spiser du samme maten?

Nå har det seg sånn at siden jeg trener så sent, så kommer min søster hjem før meg. Nå er dagene mine helt fylt opp, og da må hun klare det selv. Jeg gjør det noen ganger, men nå lager hun den for det meste selv. Dette rett og slett fordi jeg ikke har tid på samme måte som jeg hadde før, noe som bare er et utrolig godt tegn spør du meg. 

Sammenlignet med tidligere så er denne frokosten mye mindre kaloriholdig enn de forrige. Er dette fordi du er normalvektig og ikke trenger spise så mye lenger? For det er vel litt digg det også ? 

Ja, det stemmer. Men jeg må holde meg over enn viss mengde med mat hver eneste dag. Forskjellen nå er at jeg ikke teller kalorier. Noen dager har jeg ikke så god tid til å lage pannekaker for eksempel, så da ble noe litt mer lettvint. Tenkte ikke engang over kalorier og den slags, for dette teller jeg ikke mer. 

Siden du elsker øl, hvilken øl drikker du helst?

Ja, jeg elsker øl, alt av øl. Jeg er en skikkelig ølperson. Jeg drikker som regel light-øl fra Svergie fordi det er så mye billigere. Om jeg kjøper i Norge er den enten Tuborg, Ringnes eller Heineken jeg hadde valgt. De smakene liker jeg aller best.

Du skriver lite om når du treffer venner, bortsett fra når du er på fest eller vorspiel. Treffer du ingen av de i ukedagene?

Nei dessverre så gjør jeg ikke det. Alle mine nærmeste går på skole, jobb og har kjæreste. To av mine nærmeste studerer utrolig langt unna, den ene i Australia. Dette går fint, for mine nærmeste er der uansett. Det gjør ikke noe om jeg ser dem hver dag, en gang i måneden eller en gang i året. Med en gang vi møtes så er det som vi har vært sammen hver dag. Nå er også min hverdag fylt opp, med møter, blogging, jeg stiller jo opp på alt mine syke besteforeldre skal, og er mye sammen med familien. Så nå går dagene mine kjempefort, og jeg er utrolig sosial hver enste dag. Nå har jeg også fått meg en ny bestevenn, Aleksander på trening og mange nye venner der. Jeg kan vel si at jeg møter venner hver dag, for treningen nå har blitt så utrolig sosialt. Det er grunnen til at jeg trener lengre. Jeg kan være der i fire timer, men kjører samme program. Det er så mange å snakke og le med, dere skulle bare visst. Jeg har det så gøy på treningene. I går ble det to timer trening, og to timer med bare latter og prat. 

Denne gangen hadde det kommet inn utrolig mange spørsmål, så jeg fikk ikke svart på alle. Da ville dette innlegget blitt altfor langt. De spørsmålene som ikke har blitt svart på her, kommer neste uke. Har du noe du lurer på, er det bare å spørre i vei. Her kan man spørre om hva man måtte lure på, så får du et utfyllende svar av meg.

God tirsdags morgen alle mine fantastiske lesere. Ja her går dagene alt for fort, nesten som det ikke er nok timer i døgnet. Jeg har vært våken siden 07:00. I dag skal jeg av sted til behandling. Få fikset en del ander ting etter det, så blir det en god treningsøkt i kveld. Så denne dagen kommer også til å fly av sted. Jeg våket med et stort smil og kjempe motivert for behandling. Men nok om det. I går lagde jeg meg noen kjempe gode sjokolade cookies. Disse er både sunne og sukkerfri. Endelig fikk jeg til den perfekte oppskriften, de to første gikk nemlig rett i søpla. For jeg var ikke 100% fornøyd, sånn går det når man vil lage sine eggene oppskrifter. Men jeg må jo dele disse med dere i dag. Jeg skal innrømme at disse gikk litt fortere bort enn det jeg hadde forventet. Jeg koste meg for å si det mildt med en del av de går og allerede spist en i dag også. Men her skal dere få oppskriften. 

 

Fremgangsmåte steg for steg: 

1) Start med å sette ovnene på 180 grader. Så blander du havremel, sukrin gold, kakao pulver og bakepulver godt sammen. Så tilsetter du fibersirup gold, rører dette godt inn. Så kan du begynne med vann. Her må du tilpasse til du får en fin deig dette ser du med en gang. Jeg mener jeg brukte 2 ss med vann. 

2) Så hakker du opp sjokolade for å tilsette dette. Rør den godt inn. Så er det bare å finne frem steke brett med bakepapir. Lag 15 kuler på dette brette. Så bruker du baksiden til en ss som er fuktig til å lage fine rundinger. Dette er mye lettere når ss er fuktig, så jeg dypper den i vann for hver kjeks. 

3) Så er de klare til å stekes. Her har du to alternativer. Ønsker du myke cookies steker du disse i 10-12 minutter for å så ta dem ut av ovnene å la dem avkjøle seg på brette. Ønsker du sprø cookies steker du dem i 10 minutter. Så skrur du av ovnene, setter døren mitt åpen, for å la dem stå inne i 10 nye minutter. Så ut å la dem avkjøle seg på brette. Når de har blitt avkjølt legger du dem over i en kake boks. 

Så er de klare for å nytes. Som dere ser over her har du to alternativer når det kommer til hvordan resultatet du ønsker. Jeg personlig liker best når de er sprø. Men her må du bare gjøre det du selv syns smaker best. Begge delene er kjempe godt, men min favoritt har alltid vært sprø cookies. Disse holder seg fint i kake boks noen dager. Men anbefaler å legge dem i den med en gang de er avkjølt. For at de skal holde seg best mulig.

Vil du holde deg oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA! 

Kunne du tenkte deg å prøve denne oppskriften, så ikke dette godt ut?

Men vil ønske dere en kjempe fin dag. Så dere får ønske meg lykke til i dag, så kommer dette til å gå kjempe bra. Men riktig innstiling og motivasjon får man til alt man vil!

Kan man virkelig ikke ha et liv bare fordi man er syk? 

Da jeg var på mitt sykeste, følte jeg på det at med en gang jeg tok meg en fest, møtte venner, dro ut eller bare gjorde noe på dagen, så var det på en måte ikke greit. Siden jeg var syk, skulle jeg ikke gjøre noen ting. Da jeg begynte å blogge åpent om min sykdom, var det mange rundt meg som fikk et stort sjokk i og med at jeg hadde skjult dette så godt. Det at jeg var blitt tynn var ikke noe jeg klarte å skjule på samme måte, men det at jeg var sykmeldt og hadde det helt jævlig med meg selv, det var noe jeg klarte å skjule. Jeg levde hele tiden med en maske, og jeg tillot ikke meg selv at noen andre rundt meg skulle se hvordan jeg egentlig hadde det. 

Det slet meg helt ut å alltid tenke på at ingen skulle vite noen ting. Jeg vet ikke om jeg skammet meg, eller at jeg følte meg annerledes, svak? Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg måtte skjule det. Da jeg først begynte å være åpen om dette, kjente jeg fort på dette med at jeg ikke skulle ha et liv. Det var nesten som om jeg følte at alle rundt meg snakket bak ryggen min på en måte. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive dette. Jeg kjente så på dette at med en gang jeg dro ut, kanskje ekstra på dette om jeg tok meg en fest, så var ikke dette greit fordi jeg var syk. 

Nå føler jeg vel mer på et annet stort press, et press om at jeg skal komme meg i jobb, studere eller begynne på noe med en gang. Jeg har det bra, smiler og ler, trener og ser frisk ut. Men hva med alt dette jeg må igjennom nå? 

Jeg er fullt klar over at jeg ikke ser syk ut på utsiden, og på innsiden er jeg heller ikke syk på den måten jeg var før. Det er så lett å glemme at når man har vært syk så lenge som det jeg har, så er det en grunn for det. Mitt største problem oppi alt dette er at jeg ikke har fått jobbet med mine problemer på den måten jeg gjør nå. Jeg var bare ikke sterk nok. Hvordan skal man jobbe med et problem, når man ikke klarer å kjenne på en eneste følelse eller føle noe som helst? Der sto jeg fast. Jeg kunne uten problem snakke om min sykdom eller det som har skjedd med meg, men uten at jeg følte noe. Jeg bevegde ikke en eneste liten del av ansiktet mitt når jeg snakket om det verste jeg hadde opplevd i hele mitt liv. Det sier vel bare sitt om hvor følelelsesløs jeg var. 

Selv om jeg har det bra, smiler og ler, trener og er med venner og familie, så betyr ikke det automatisk at jeg er klar for å gå ut i jobb. Jeg har en lang proses jeg må igjennom nå som jeg er sterk nok til det. Jeg er klar for vinne denne kampen. Jeg kan ikke la meg selv falle tilbake, noe som kan skje så altfor lett om jeg tar et for stort skritt. Ja, jeg kunne ikke vært mer klar for å starte i en jobb. Tro meg, det er ikke det at jeg ikke vil, men at jeg ikke kan. Ikke ennå. Ikke før jeg er 100% frisk. Selvom jeg spiser nok mat om dagen, så har jeg fortsatt en spiseforstyrrelse,  anoreksia, men en mye mildere variant enn den jeg hadde før. Her har jeg en del jobb å gjøre. Ikke for å snakke om alt som skjer med meg selv om dagen. Jeg våknet til live igjen for bare noen få måneder siden. Før dette hadde jeg jo ikke noe liv. Nå er det så mye som må på plass, og det har jeg bare akseptert. I stedet for å bare sitte hjemme, så har jeg bestemt meg for å gjøre det beste ut av det. Gjøre en unormal hverdag så normal som mulig. 

Kan man ikke prøve å få rutiner inn i en hverdag, bare fordi man går på Nav? 

Jeg vet ikke om dette bare gjelder meg, men jeg føler at det er slik at man ikke kan ha en rutine og leve bare fordi man går på Nav. Grunnen til at jeg har kommet så langt som det jeg har gjort er fordi jeg har hatt gode rutiner. Det å komme meg ut hver dag, trene, være sosial og ta meg en fest i ny og ne, er bare med på å bidra til at jeg ikke trenger Nav. Selv om man har et liv, så betyr ikke det at man kan jobbe eller studere. Dette er tungt nok å akspetere for seg selv, man trenger ikke andre som skal dømme i tillegg. For tro meg, det klarer man helt nok fint selv. Jeg prøver vel å si at det er så mye mer enn det man bare kan se på utsiden. Jeg vet at jeg kommer til å være sykmeldt ut dette året, men allikevel så skal jeg gjøre dette året til mitt beste år. Det skal ikke få stoppe meg fra å leve og ha er fint liv. 

Jeg tror de aller fleste ikke har noe ønske om å leve på Nav, men for noen av oss så er dette nødvendig. Tro meg, dette er iallefall ikke noe jeg ønsker.

God morgen alle mine fine lesere. Her startet dagen tidlig som vanlig. Endelig er jeg tilbake til mine gode rutiner. Selv om jeg la meg ganske så sent i går kveld. Så var jeg allerede oppe før 07:00. Dagen i går ble en del lengere enn forventet. Men jeg hadde en kjempe fin dag i går. Jeg ble så glad etter jeg åpnet bloggen igjen. Endelig følte jeg ikke at det manglet en del av meg. Jeg brukte en del timer med denne bloggen i går, for å ta igjen det som ikke hadde blitt gjort under min pause. Så var jeg en del timer hos farmor og farfar, så en del timer på trening på kvelden. Så jeg hadde en kjempe fin dag i går,  gikk nesten litt for fort. Men nå er det en ny uke. Som vil si at jeg setter meg nye mål. Noe jeg liker å gjøre hver mandag, for å ha noe å jobbe meg mot. Så liker jeg å dele dem med dere, for da gir det meg enda mer motivasjon til å faktisk holde dem. Dette er bare så utrolig smart. Hele tiden ha små mål for å komme seg videre eller små mål mangel oppnå i løpet av en uke. Så de vil jeg dele med dere nå. 

MINE MÅL FOR UKEN 

- Blogge to ganger om dagen. Men variere mye mer med hva jeg deler. Jeg har også lyst til å prøve å fokusere litt mer på å gi dere et enda mer innblikk i min hverdag. Bli litt flinkere til å ikke bare ta bilder av meg selv, men også hva jeg gjør i løpet av en dag. Dette er noe jeg har tenkt på lenge.

- Spise alle mine måltider hver enste dag. Dette er noe jeg endelig har kommet i rutine etter jeg var syk. Det tok litt tid, men endelig sitter denne rutinene på plass igjen. Ikke spise til bestemte tider, men bare få i meg alt avmakt jeg må før jeg legger meg. Viktig å aldri skli ut en eneste dag. For jeg vet med en gang jeg lar meg selv gjøre det, så kan den onde sirkelen begynne igjen. 

- Trene hver dag i uke dagene. Trening for meg er terapi for sjelen, jeg elsker det. Ikke bare er dette bra for kroppen med også hodet. Trening for meg den siste tiden har blitt utrolig sosialt. Fått mange nye venner der. Noe som gir meg så mye glede. Det går ikke en eneste treningsøkt uten at jeg ler masse. 

- Fokusere på meg selv, være glad og holde rutinene mine. Bruke tid på dem som gir meg glede. Det å være rundt mennesker som gjør deg glad, gjør hverdagen så mye bedre. Jeg vil også fokusere enn del på meg selv denne uken. Men også holde mine faste og gode rutiner. 

Men vil ønske dere en kjempe fin dag. Setter du deg små mål for uken, eller kanskje kunne tenkt deg å begynt med det samme? 

Jeg vet at jeg har vært lenge borte fra bloggen nå. Altfor lenge spør dere meg, men jeg trengte det. Bloggen for meg ble plutselig en litt rutinesak. Jeg følte nesten at jeg mistet motivasjon til å skrive og dele med dere. Derfor trengte jeg å bare koble helt ut for å finne ut hvor mye jeg faktisk brenner for denne bloggen. Jeg måtte kjenne på hvor mye jeg kom til å savne det, eller om jeg i det hele tatt kom til å savne det. Noe jeg er så glad for at jeg gjorde. Det er først nå jeg vet hvor mye jeg brenner for dette. Hvor stor del av meg denne bloggen er. Jeg har neste følt meg litt "naken" uten. Rart å si det, men det var som en del av meg manglet. Så det for meg beviste at jeg trenger denne bloggen mye mer enn jeg trodde. Jeg er så heldig som har alle dere fantastiske lesere, noe jeg ikke vil miste. For meg er jo dette min lille jobb, noe jeg kan holde på med når alle andre er på skole og jobb. Denne bloggen gir meg rutine i en litt annerledes hverdag. En god grunn for å stå opp tidlig hver dag, noe jeg trenger. 

Rutiner er min nøkkel for å bli frisk. Jeg elsker å skrive, noe jeg ikke hadde trodd jeg skulle gjøre da jeg startet denne bloggen. Jeg har jo alltid slitt mye med grammatikk , lese og skriving, men etter at jeg begynte denne bloggen, så har jeg funnet noe jeg elsker å gjøre. Noe jeg brenner for. Dette er min måte å hjelpe noen andre på, og ikke bare meg selv. For ikke å snakke om hvor mye flinkere jeg er blitt til både å skrive og lese. 

Jeg vet at denne bloggen ikke bare har hjulpet meg, men mange der ute, noe jeg helt ærlig aldri hadde trodd. Mange foreldre skriver til meg hvordan de endelig kan forstå hva barnet deres går igjennom. De får et så godt innblikk i hvordan denne sykdommen er, og andre ting jeg har opplevd. Eller de som selv sitter i min situasjon som bare trengte å ikke føle seg så alene om å ha det slik, noe de ikke gjorde etter å ha lest min blogg. Eller de som ikke selv klarer å be om hjelp eller fortelle noen at de sliter, tar kontakt med meg og jeg har hjulpet dem igjennom det. Denne bloggen er så mye mer enn bare min historie, men om mange andre der ute som også har gått igjennom tøffe perioder. 

Jeg er ikke alene eller spesiell på noen som helst måte. Ja, jeg har opplevd mye dritt, noe som har gjort meg så mye sterkere. Jeg er ikke alene om dette. Det er tungt å si det, men det er så mange der ute som har det sånn jeg har hatt det eller opplevd det samme. Det som kanskje gjør meg spesiell er det at jeg er åpen om det. Ikke bare med de rundt meg som jeg stoler hundre prosent på, men hele verden der ute. Hvem som helst kan lese denne bloggen, min historie, mine ord og mine ord for å hjelpe andre. Ja, det krever mye av meg. Dere skulle bare visst, men jeg vet at dette er verdt det til slutt. 

Det er rart å si det, men denne pausen er et godt tegn på at jeg begynner å bli frisk. Nå som jeg elsker meg selv igjen, spiser mer og har et veldig bra liv, resulterer dette også i at hjernen min har begynt å fungere igjen. Det har den gjort en god stund, men ikke på samme måte som den gjør nå. Jeg må sette meg selv først, finne ut hva det var jeg brenner for, og ikke. En pause var det jeg tengte for å finne det ut. 

Jeg går i møte en veldig merkelig periode i livet mitt nå. For første gang har jeg begynt å tenke mye på min egen fremtid. En fremtid jeg ikke trodde jeg skulle få, men som jeg nå har mulighet til å forme akkurat som jeg vil. Dette innbærer at jeg må finne meg selv igjen. Jeg tror jeg har funnet det jeg brenner mest for, nemlig det å kunne hjelpe andre der ute. Dette er min måte å gjøre det på, gjennom denne bloggen. Jeg vet jeg kunne gjort mye mer, men det er begrensinger på hvor mye jeg også kan takle. Denne bloggen er mine ord, mine tanker. Jeg gjør dette når jeg føler for det og er klar for det. Jeg skriver når jeg er sterkt nok til det, eller føler for det eller har lyst. Det er ikke noe press på hva jeg må eller ikke må. 

Denne bloggen kommer alltid til å være en stor del av meg. Den har hjulpet meg til å komme dit jeg er i dag. Dere skal få følge hele min vei. Dere har fulgt meg mens jeg var kjempesyk til dit jeg er nå. Jeg ønsker at dere skal få forsette å følge min kamp. Uansett hva min fremtid måtte bringe, så skal denne bloggen være en del av den.

God søndag alle mine fineste lesere. Som jeg har savnet å skrive den setningen. Men nå dere er jeg 100% tilbake her på denne bloggen. Jeg tenkte jeg heller kunne skrive et litt mer dypere og lengere innlegg til dere om hvorfor jeg tok denne pausen så lenge som det ble nå. Men jeg har det bare så utrolig bra om dagen. Men fy søren som jeg har savnet denne bloggen. Jeg ble enig med mine bahandlere at jeg skulle ta meg helt fri fra denne bloggen frem til mandag. Bare for å kjenne ekstra på hvor mye jeg brenner for å blogge. Men jeg klarte ikke holde meg unna mer. Nå kriblet det så i fingrende for å skrive til dere igjen, at jeg ikke kunne vente til i morgen. Her startet dagen med et stort smil og en stor kopp kaffe. Jeg har hatt en hvithelg denne helgen. Altså null alkohold på meg. Så jeg er så uthvilt i dag og klar for en hard treningsøkt i kveld. Jeg har tatt det veldig med ro i helgen. Bare kost meg med trening, familie, venner og masse kvalitetstid med meg selv. Alle i min familie er nemelig i Liverpool for å se fotball kamp, så de dro på fredag. 

Derfor ville jeg være tilgjengelig for min farmor og farfar 24/7. Vist de måtte trenge det. Så jeg var hos dem i mange timer i går, har vel vært der mange timer denne uken. Som jeg alltid pleier. Denne uken har gått for det meste til å bare slappe av meg meg selv. Logge meg litt av Internett så godt det lot seg gjøre. Men nå er jeg tilbake, endelig! Jeg smiler så stort når jeg sitter her å skrive dette til dere. For jeg har bare savnet dere så mye. Trodde ikke jeg sulle savne dere så mye som det jeg har gjort. Men jeg kan si at jeg er så motiver nå når det kommer til alt. Men spesielt denne bloggen. Så nå har dere masse å glede dere til. Kanskje denne pausen vil gjøre bloggen min enda bedre. For nå fikk jeg kjenne på hvor mye jeg elsker og brenner for dette. Så jeg tror faktisk dere kommer til å merke det ganske mye. Men nå skal jeg ikke skrive alt for mye. For dere skal få masse mer oppdateringer fra meg. Jeg skal komme meg i dusjen, stelle meg, så dra opp til farmor og farfar. Så blogges vi mer senere i dag. 

Tusen takk for alle deres fine ord og at dere har ventet på meg, det betyr så mye for meg. Jeg vil ønske dere alle en kjempe fin søndag. Jeg håper dere er like glad som meg for at jeg er tilbake hehe. 

God morgen alle mine fineste lesere. Jeg vet sikkert mange av dere lurer på hvofor jeg ikke har skrevet på noen dager. Vell jeg vil bare være ærlige med dere. Denne bloggen betyr så mye for meg, å jeg ville veldig gjerne satse alt på den. Men noen ganger så må man sette seg selv først. Noe jeg for første gang har gjort de siste dagene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive dette. Men jeg trengte bare litt fri, litt fri fra å dele alt som skjer rundt meg, alle tanker og følelser om dere skjønner. Noen ganger er det viktig å sette seg selv først. Det måtte jeg gjøre nå. Jeg vet at med en gang jeg ikke skrive her blir mange av mine lesere beskymret. Men jeg vil dere skal vite at jeg har det utrolig bra om dagen, kanskje mer en bra. 

Men jeg sitter med en del spørsmål til meg selv om dagen. For for mye jeg vil med denne bloggen eller ikke vil. Jeg vet jeg har snakket om dette før. Men det er vell for første gang jeg virkelig kjenner på dette. Jeg må bare være helt ærlig med dere. For jeg vet enda ikke helt om jeg er 100% tilbake på bloggen. Men det finner jeg fort ut av. Men jeg måtte gi dere en liten oppdatering, sånn at dere skulle slippe å tenke at jeg ikke blogget fordi jeg ikke hadde det bra eller noe i den duren. For det har ingenting med det å gjøre. Jeg bare trengte litt meg tid, litt tid på å tenke og finne ut av ting. Jeg skal i behandling i dag. Jeg vet at etter det finner jeg ut hva jeg vil. Da får jeg snakket litt skikkelig ut om alt det som skjer i hodet mitt om dagen. Men jeg vil ønske dere en kjempe fin dag. Så håper jeg dere får høre mer fra meg kanskje i dag, eller i morgen eller om noen dager. 

Det går veldig bra med meg, bare sånn at dere vet det. Jeg må bare finne ut av litt ting og tang. 

God fredag mine fineste lesere. Her startet dagen med et utrolig stort smil, etterfulgt av en stor kopp kaffe. Jeg må nesten smile litt av meg selv i dag. For hvem tror dere ikke har klart å skur av varmen i leiligheten i går? Jo meg, så her har vi gått med lue inne. Men nå begynner det å bli varmt her igjen. I dag står vasking, rydding, tørke støv og støvsuge hele leiligheten på planen. Så skal jeg tro det eller ei ut å rulle i kveld. Med kjæresten til min lillebror sin buss. Så vi skal ha et søsken vors her i kveld med store søster også. Det er så rart fordi jeg trodde aldri jeg kom til å klare dette igjen. Men i dag gleder jeg meg bare kjempe masse. Men nok skravling fra meg å over til hva dette innlegget skal handle om. Nemlig min frokost i dag. I dag ble det en veldig lett, men kjempe god frokost. Denne lager du på 1-2-3, men smaker jo bare helt nydelig. Pluss at denne både er sunn og proteinrik. Så her får dere oppskriften på min favoritt.

Fremgangsmåte steg for steg: 

1) Start med å blande yoghurt, cottage Cheese og sukrin+. Rør dette godt sammen, gjerne smak deg litt frem, slik at du får den smaken du syns er god. Du kan også bruke saft i steden for sukrin+. Jeg bruker yoghurten dobbel 0% i smaken blåbær. 

2) Når du har funnet den smaken du liker. Så er det bare å begynne å toppe med det du selv måtte ønske. I dag ble det havregryn og frikse bær. En kjempe god sammensetning spør du meg, når det kommer til smak. 

Så er den klar for å nytes. Ønsker du en større porsjon er det bare å dobble oppskfiten. Det jeg liker så godt med denne er at man kan variere så mye med smak. Når det kommer til yoghurter, her er det bare bruke din egen favoritt som jeg har gjort. Det samme gjelder topping. Denne er kjempe god med frokost blandinger eller musli også. Men jeg hadde bare havregryn hjemme. Du trenger heller ikke bruke bær, her passer det kjempe godt med forskjellige frukter også. 

Vil du holde deg oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA! 

Har du laget dette før eller kunne tenkt deg å prøve noen av disse oppskriftene, så ikke dette godt ut?  

1) Jeg har fregner. Ikke sånn alt for mye, men en del i både ansiktet og på kroppen, noe som har kommet med årene. Hver sommer kommer de ekstra frem, men i det siste har det kommet enda flere. I hvert fall i ansiktet, og jeg har ikke helt klart å bestemme meg for om jeg liker dem eller ikke. 

2) Jeg har alltid vært ''pøbelen'' i familien, altså den som alltid skulle teste grenser. Den som gjorde mest dritt, både på skolen, på privaten og hjemme. Det er litt komisk når foreldrene sier til de som er yngre og eldre at uansett hva du gjør, så kommer du ikke til å slå det Lisa allerede har gjort. Jeg må jo bare smile og le av det. For det er vel det som har gjort meg til den jeg er, både på godt og vondt. Jeg må jo ikke glemme at jeg er «dritten i midten» som vi så godt ler av. Kanskje dette var min måte å vise at jeg ikke var det når jeg var yngre. 

3) Jeg har 6 hull i ørene, som man kan ha øredobber i. Tatt nesten alle selv, eller en venninne har gjort det. Men dessverre reagerer jeg på alt av øredobber, så jeg får ikke brukt dem så ofte som jeg hadde ønsket. Jeg har piercing i navlen og tungen. Men den i navlen bruker jeg nesten aldri, så jeg må alltid stikke hullet opp igjen, når jeg først skal bruke den. Mens den i tungen klarer jeg meg ikke uten, jeg kan faktisk ikke snakke uten den. Jeg tok den fordi jeg tapte et veddemål, men nå klarer jeg meg ikke uten den. 

4) Jeg har egentlig alltid vært den i familien og vennegjengen, som alltid har hatt kjæreste. Nå er jeg nesten den eneste single, noe som kanskje ikke er så rart ved tanke på sykdom og hvordan min hverdag er nå. 

5) Jeg er latterlig dårlig på å ta i mot komplimenter om meg selv. Det er en ting når dere lesere skriver noe pent. Men når noen sier det til meg face to face, så blir jeg bare helt satt ut og vet egentlig ikke helt hva jeg skal svare, jeg ender alltid opp med å bare snakke meg bort. Noe som er dumt fordi jeg glemmer å si takk. Det er en ting å elske seg selv og ha god selvtillit, men det at andre gjør det er noe helt annet, men helt klart noe jeg skal bli mye bedre på. For det er en viktig ting å kunne ta til seg og i det minste si tusen takk når man får et kompliment. 

6) Jeg elsker å rydde og vaske, altså jeg bare digger det. Sette på høy musikk og rydde, vaske og støvsuge. Det gjør noe godt med meg, men jeg føler meg heldig som liker det. For det er et must når man bor alene, da må man passe på sitt eget sted. Så jeg er glad for at jeg liker det, for det gjør alt så mye lettere når man bor for seg selv.

7) Jeg er utrolig gjerrig som søsteren min kaller meg, jeg kaller meg smart med penger. Altså kan jeg spare to kroner på ost i en annen butikk, så drar jeg til den butikken. Jeg bruker aldri penger på noe jeg ikke trenger, nå lever jeg på et utrolig stramt budsjett om dagen. Så da har jeg nok blitt enda gjerrigere, eller klokere som jeg kaller det. Når det kommer til penger.

8) Det siste jeg gjør før jeg legger meg, å første jeg gjør når jeg står opp det er å lese et brev fra min mamma. I brevet står det: Kjære Lisa, aldri glem at jeg er utrolig glad i deg. Dette brevet fikk jeg når jeg var veldig syk, det står på mitt nattbord. Det har blitt en påminnelse på hvorfor jeg kjemper hver dag, og en stor del av hvorfor jeg alltid starter dagen med et stort smil og legger meg med det samme. 

9) Jeg har aldri forstått meg på land og hovedstader. Altså dette er så flaut, men jeg er så dårlig på det. Jeg kommer aldri til å glemme når lærene min snakket med meg, før første gang jeg skulle til London. Da sa læren min til meg du får kose deg i England, så svarte jeg: men jeg skal ikke til England, jeg skal til London. Læren bare knakk sammen av latter. For å så fortelle meg at London ligger i England. Lang historie kort, jeg suger på dette temaet. 

10) Jeg har knekt tenner hele 12 ganger. Noen av dem flere ganger, er nok fortennene som har fått kjørt seg mest. Men jeg er en stor kløne når det kommer til dette. Så nesten litt komisk når noen sier jeg har så rette og fine tenner. Fordi veldig mange er halve falsk eller deler fylt på. Som kanskje har gjort at jeg har fått enda rettere tenner enn det jeg hadde før.

God morgen alle mine herlige lesere, ja jeg vet jeg starter alle mine morgen innlegg med den setningen. Men det er en så god start. Dagen i dag startet også med et stort smil, vell faktisk et enda større smil enn i går. Som dere sikkert har fått med dere. Så er jeg utrolig nære min farfar og farmor. Jeg fikk ikke dratt til dem på mandag, så i går var første gang jeg så dem på nesten to uker. Det var bare så utrolig godt å få se dem igjen. Jeg fikk dessverre noen dårlig nyheter om min farfars helse i går. Men som sakt så har livet sitt gang, han er gammel og jeg må bare innse at jeg kan miste han når som helst. Men i steden for å henge meg opp i det, så bestemte jeg meg heller for å gjøre det beste ut av det. Vi satt å snakket i en del timer, før farfar og meg dro for å ukes handle for dem. Det var da der gikk opp for meg. At bare det for han å få bli med å handle, plukke poteter, gå til bilen selv uten at jeg holder i han og sånne små ting. Betyr så mye for han akkurat nå. 

Ja det tok lengere tid, men jeg vet at dette er ting han vil og klarer selv. Så i steden for å tenke at alt må gå fort, så brukte jeg heller ekstra tid på alt dette i går. Bare fordi det betyr noe for han. Nå har jeg kommet til et punkt at jeg har bestemte meg for at uansett om jeg har han en dag, en uke, en månde eller til og med et år til. Så skal jeg gjøre alt i min makt for å gjøre han glad. Bare de små tingene som betyr noe for han. Skal være de små tingene jeg skal la han gjøre og bare bruke den tiden det for ta. Jeg var også å besøkte min mamma etter jeg hadde vært hos dem mage timer. Oprasjoenen gikk kjempe bra, men hun har jo selvfølgelig kjempe vondt. Så jeg ble sittetende å snakke med henne en god stund også. Før det var hjem, spise middag for å så komme meg avgårde på trening. Der jeg var helt frem til nesten halv tolv. Så var det bare å legge seg, for da var jeg mildt sakt veldig sliten. I dag er også dagen helt fullbooket, noe jeg elsker. Men det kan jeg heller skrive om i morgen, for nå blir dette innlegget alt for langt hehe. 

Dette morgen innlegget skulle egentlig bli kort og bare handle om en pakke jeg fikk i posten i går. Men jeg har bare så mye på hjerte om dagen, som jeg bare må få delt føler jeg. For jeg vil bare oppfordre dere alle til å sette av tid til de som er gamle. Enten om det er foreldre, besteforeldre eller hva enn det måtte være. For bare et lite besøk, kan gjøre så mange dager for dem. Det skal så lite til, det er bare det å stille opp og klare å sette av litt tid! 

Jeg håper ikke jeg skriver alt for mye om dagen, men dere kjenner jo meg. Men må jo alltid ønske dere en kjempe god dag. Dagen tips fra meg i dag, er gjør noen andre lykkelig eller bare få noen andre til å smile. Det er helt utrolig hvor glad det kan gjøre deg selv!

God morgen alle mine fantastiske lesere. Ja enda en herlig start på dagen for min del. Våknet med et stort smil, så en stor kopp kaffe og så en kjempe god frokost. Jeg hadde en kjempe bra dag i går. Jeg fikk besøk mamma for å ta en kaffe og bare sittet å pratet litt jenteprat. Noe jeg trengte, jeg er heldig som har en sånn mamma. Som jeg kan snakke med alt om, for det vet jeg ikke så mange har kanskje. Mamma skal opereres i dag. Jeg vil vell tro henne er ferdig nå snart, så nå venter jeg bare på en telefon om at alt gikk bra. Dette er en operasjon hun trengte, fordi hun sliter med så nye smerter i skulderen. Så derfor håper jeg at alt gikk bra, å at henne kommer seg fort. Aldri godt når noen som betyr alt for deg må igjennom noe slikt, for man begynner jo med en gang å tenke på alt mulig som kan skje. Men jeg vet henne trengte dette, for å bli bedre. Etter jeg hadde vært hos mamma i går, var det rett hjem for å lage middag, for å så komme seg på trening. 

Min pappa ringte meg på vei til trening. Så han kom en tur innom der for å si hei. Jeg fikk egentlig litt sjokk, fordi jeg selv ikke har vært klar over dette. Men jeg har ikke snakket med min pappa på nesten to uker. Noe som er utrolig uvanlig for han og meg. Vi pleier å snakke sammen hver dag, men når ting blir vanskelig for meg, så er det alltid dessverre han det går ut over. Noe jeg hater, å fikk virkelig bekreftet i går. Jeg ble på en måte lei meg. Men fikk heldigvis fortalt han at det er den personene som betyr mest for deg, som det som regel går ut over. Jeg sendte han også en lang unnskyld melding før jeg la meg. Men gjort er gjort, å jeg dro inn for å trene i tre og en halv time. Nå skal jeg ikke skryte på meg at det bare var trening, for var en del pauser og snakking også. Bare for å få deg sakt, men kroppen min er så mye sterkere enn det jeg hadde trodd den skulle være nå. Jeg kan ikke legge meg så alt for opp i det. For jeg må bare se det positive i det negative. Heller bare love han og meg selv at jeg ikke skal gjøre det samme igjen. Men uten som alt dette hadde jeg en kjempe fin dag, å denne dagen skal bli like fin. Nå har jeg skravlet alt for mye som jeg pleier. Så nå skal jeg bare runde av, for å komme meg avgårde til farmor og farfar, så blogges vi mer senere i dag. 

Men jeg må jo ønske alle mine fantastiske lesere en kjempe fin dag. Kanskje flere enn meg som kjenner seg igjen i noen av det jeg skriver her, jeg skal i vært fall ikke gjøre samme feil igjen. For min pappa betyr alt, så får vi også håpe at det gikk bra med mamma i dag.

Uten å gå rundt grøten: Du skriver alltid om noe viktig. Hvordan takler du at ukjente/kjente skriver til deg om deres problemer? Jeg mener, det er ikke som om du er uten problemer du heller...? hvordan blir det å prøve å gi gode råd?? 

Jeg synes det er helt fantastisk at folk velger å åpne seg opp for meg, både kjente og ukjente. Jeg mottar en stor del her på bloggen, men jeg får også utrolig mange mails samt folk som kontakter meg på Facebook. Jeg prøver alltid å gi mine beste råd, være der for dem og lytte. For det er det de trenger. Merker jeg at en person er veldig syk og trenger hjelp, anbefaler jeg dem alltid om å oppsøke profesjonell hjelp. Men jeg gjør mitt beste, og setter utrolig stor pris på det. På en måte tror jeg det er lettere å snakke med en som har opplevd noe av det samme, så det at de da velger meg setter jeg utrolig stor pris på. Som du også nevner er det begrensninger på hvor mye jeg kan hjelpe og takle ettersom jeg også sliter selv, men jeg gjør mitt beste for å svare alle, og bidra med det jeg kan. 

Er sukrin gold god til baking? Har lyst til å prøve ut nye ting, men jeg er en slik person som MÅ følge oppskrifter.  

Jeg personlig syns sukrin gold er utrolig godt til baking fordi det gir en kjempegod og søt smak. Synes nok den gir litt mere søtning enn vanlig sukrin. Jeg vil absolutt anbefale deg å prøve det, jeg har alltid blitt fornøyd med resultatene når jeg bruker det. Det passer nok ikke til alt, men jeg vil si det aller meste. 

Fint å ha deg tilbake, kan du vær så snill å fortelle hvor mange gram silikon du har? Skal ta selv neste uke, og må være sikker på at jeg har valgt riktig. 

Jeg har selv tatt 450 gram i hver pupp, men her føler jeg ikke at det finnes noe fasitsvar på hvor mye hver enkelt burde ta. Jeg hadde mye hud til overs, om du skjønner hva jeg mener. Jeg har jo gått ned over 5 bh-størrelser, så du kan jo tenke deg selv at det var mye som kunne fylles. Jeg overlot egentlig dette til min kirurg. Jeg fortalte bare at jeg ville ha et sted rundt 250-500 gram. Det hadde egentlig ikke så mye å si, så lenge resultatet ble bra til slutt. 

Var operasjonen vond, eller tiden etter du tok silikon? 

Selve operasjonene kjente jeg ingen ting, fordi du ligger jo i narkose. Når jeg først våknet opp kjente jeg helle ingenting, men det var fordi kroppen min enda var så bedøvd. Da jeg kom hjem derimot, begynte helvete. Jeg har innleggene under muskelen, noe som gjorde ekstremt vondt. Jeg klarte ikke løfte meg selv opp, eller bare bevege meg i sengen. Jeg måtte ha hjelp til abloutt alt. I ettertid synes jeg det var verdt det, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg angret noe jævlig de første dagene, på grunn av de sterke smertene. 

Hva syns familien din om at du valgte å operere deg? 

De visste at jeg kom til å gjøre dette lenge før jeg ble operert. Dette var ikke noe jeg gjorde fordi jeg utviklet anoreksia. Dette var noe jeg hadde planlagt siden jeg var ung og tok min første abort. Da hadde jeg også allerede begynt å spare opp penger. Grunnen til at jeg gjorde dette, var at kroppen forandret seg veldig etter at jeg tok abort, noe som gjorde at jeg gikk ned mange bh-størrelser. Så det kom ikke noe sjokk for dem. Jeg tror de er glade for at jeg gjorde dette for meg selv, og ingen andre. 

Du har nevnt noe om at moren din retter alle de lengre innleggene dine, er det noe spesiell grunn for det? 

Ja, min mamma er helt fanatisk. Hun setter av så mye tid hver eneste dag for å rette alle mine lengre innlegg. Som som dette også. Grunnen til det er at jeg sliter utrolig mye med norsk og rettskriving, så det å få litt hjelp er gull verdt. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne. Pluss at da er det alltid to hoder bak et innlegg jeg deler. Dette gjør at vi er to som på en måte vurderer om det er riktig av meg å dele så mye eller ikke. Uten henne, så hadde ikke denne bloggen gått så bra som den gjør. 

Kragler aldri du og søsteren din når dere bor sammen, høres ut som dere har det så bra? 

Jeg må si jeg føler meg som verdens heldigste" ikke bare er hun min søster, men også min bestevenn. Selvfølgelig krangler eller diskutere vi også. Men vi har kommet til et punkt der vi istedet for å kjefte eller sutre over noen den andre gjør og som plager oss, gjør vi det heller bare selv. Dette har gitt oss et helt utrolig forhold. Vi har ikke alltid vært så gode venner, men nå er hun uten tvil min bestevenn. Vi snakker om alt, deler alt og ler for det meste av alt det samme. Vi fungerer veldig bra sammen. Det er flere som har sagt at vi er gode hver for oss, men sammen er vi best, at vi utfyller hverandre positivt. Jeg føler meg bare så utrolig heldig som får bo sammen med henne, for hun er virkelig en av min største støttespillere som alltid stiller opp for meg.

Har du noe du lurer på eller et spørsmål du vil jeg skal svare på, er det bare å legge igjen en kommentar med det. Så tar jeg det med i neste ukens leserspørsmål. 

God morgen alle mine fineste lesere. Ja enda en dag hvor jeg våknet opp med et smil, denne gangen et virkelig stort smil. Etterfulgt av en stor kopp kaffe, så en god frokost. Dagen i går ble bare så utrolig bra. Jeg ble nesten litt sjokkert over hva jeg selv fikk til i går. Jeg hadde en kjempe bra treningsøkt. Noe jeg ikke hadde trodd skulle skje i det hele tatt. Men fy søren så stolt jeg var når jeg kom hjem, men så fikk jeg så motivasjon til å blogge, at jeg ble sittende til rundt 03:00 i natt for å blogge. Jeg har fått en utrolig god natt med søvn, selv om det ikke ble så mange timene. jeg tror kroppen min trengte å bli brukt på den måten igjen. For det gjør at jeg sover så mye bedre. I dag er jeg så utrolig støl, altså jeg sliter med å gå i trapper. Men det tyder bare på at jeg hadde en kjempe bra økt i går. Men ellers er planen å trene i kveld, noe jeg gleder meg helt sykt til. I går var det tungt men også godt, men jeg vet at denne kroppen kommer seg mye fortere tilbake i den formen jeg var i, enn det jeg hadde forventet. Men jeg ville gi dere noen små tips i dag. Som er punkter jeg selv har satt for meg selv, for å gjøre denne uken bedre. Så kanskje dette kan hjelpe deg også. 

Denne uken velger jeg å: 

- Starte dagen med et stort smil, for å starte dagen med et smil, har så mye å si for resten av dagen. 

- Trene hver dag i uke dagene. Fordi det er godt for kroppen, sjelen, humøret og ikke minst for alle mine pyskiske problemer. 

- Jeg velger å gjør alt om til noe posetivt. For det er nemlig et valg man kan ta. Du kan enten gjør alt, ingenting og små ting til det negative. Eller du kan gjøre det til noe positivt, det er bare opp til din tankegang. 

- Jeg ville komme i gode rutiner. Fordi jeg vet det er det beste for meg og alle rundt meg. Når jeg er i mine gode rutiner har jeg det så mye bedre meg meg selv. Når dagene mine blir fulgt opp. 

- Jeg skal snu om døgnet mitt igjen. Legge meg til grei tid, for å stå opp tidlig som jeg pleier. For jeg selv om min hverdag er annerledes, kan jeg fortsatt ha de samme rutinene på døgnrytmen som alle andre.

- Jeg vil spre glede, latter og gjøre de rundt meg glad. For det er ikke akkurat noen jeg har gjort den siste tiden, så det skal jeg søren meg gjøre denne uken. 

- Jeg vil fokusere på å bare ta en dag av gangen. Gjøre det beste ut av dagen, for det er faktisk kun opp til deg selv hvordan du velger å bruke din egen dag. 

Men jeg håper dere alle har en like bra start på dagen som meg, kanskje det er flere av dere som også setter dere slike punkter jeg har gjort eller kanskje kunne tenkt dere å begynne med det?

Noe jeg kjenner irriterer meg utrolig mye, er når folk skal skrive om temaet abort når de selv ikke har vært i denne situasjon. Det er så altfor lett å dømme, lage seg en mening og tro noe om de som har tatt dette tunge valget.

Jeg prøver å sette meg inn i deres situasjon, som ikke selv har måtte ta dette valget. Men på en måte klarer jeg bare ikke skjønne hvordan man kan si man er imot det, eller hvordan man kan dømme en som måtte ta dette valget. Bak hver abort finnes det en historie, en mening og en grunn for at man valgte å gjøre som man gjorde. Abort er aldri et lett valgt for noen, noe jeg tror det er lett å glemme oppi alt dette. Det er så lett å bare si jeg er imot, eller jeg ville aldri valgt å gjøre enn sånn forferdelig ting selv. Det er helt greit, men man må jo klare å forstå at dette for mange er den eneste løsningen, eller den beste løsningen som gjør at man faktisk ikke hadde noe annet valg. 

Jeg tror nok at jeg brenner så mye for denne saken fordi jeg selv har sittet i denne situasjonen. Ikke bare en gang, med hele to ganger. Begge gangene var like jævlig, tøft og vanskelig. Et valg jeg kunne ønske jeg aldri måtte ta, eller måtte gjennomføre. Men sånn ble det bare ikke for meg.

Det at jeg allerede som 14-åring måtte ta dette valget, burde jo i seg selv si at dette er noe som ikke er lett. Jeg var kun et barn, som ikke klarte å passe på meg selv en gang. Hvordan skulle jeg da klare å passe på et nyfødt barn? For å være helt ærlig så tror jeg ikke at det er meningen at noen som er 14 år skal måtte ta på seg dette altfor store ansvaret. Man er ikke er voksen, ikke fått smakt på hva livet har å by på, eller klarer å passe på seg selv. Det er jo en grunn til at foreldrene har ansvaret for barna sine til de er 18 år. For det er da man kan kalle seg selv for voksen. Før det er man faktisk bare et barn. 

Men ja, jeg syns det er helt fantastisk gjort av de som blir gravide når de selv bare er et barn, for så å velge å beholde det. Bare det tar jeg av meg hatten for. Når du selv tar på deg det ansvaret, og jeg tror mange kan klare det, men det gjelder jo ikke for alle. Det er ikke alle som er klare for å bli mor når de er 13 år. Jeg vil vel tro at for de fleste så er man ikke klar for dette, sånn som jeg selv ikke var. Til tross for at jeg var et barn da jeg tok denne avgjørelsen, så tror jeg faktisk at det var det mest voksne valget jeg kunne tatt for meg selv.

Så kommer vi over til det jeg alltid får spørsmål om. Angrer du? Tenker du ofte på det? Hadde du tatt de samme valgene som du gjorde da, om du kunne gjort det igjen? 

Om jeg angrer, ja det gjør jeg, men ikke av den grunnen som sikkert mange tror. Jeg angrer fordi det var et helt forferdelig valg å ta. Alt dette var en opplevelse jeg ikke unner noen på den alderen å måtte gå igjennom. Men jeg angrer ikke for at jeg gjorde det for meg selv. For jeg visste fra første stund den graviditetstesten viste positivt, at jeg ikke var klar for det. Om jeg tenker på det ofte er også et av spørsmålene som ofte går igjen. Ja, det gjør jeg, jeg tror nesten ikke det går en dag uten at jeg ikke tenker på det. Datoene jeg skulle hatt termin, er alltid to utrolig såre dager for meg. Men det var tyngst i starten, nå er det tanker som jeg på en måte klarer å leve med. Tiden rett etter så gråt jeg bare jeg så et barn, og ble minnet på hva jeg hadde gjort. Ennå er det et sårt minne, men på en annen måte, om jeg kan si det slik. 

Ville jeg tatt de samme valgene i dag, om jeg kunne forandret på det jeg gjorde, så er også dette svaret ja. Jeg var ikke klar for å bli mamma da  jeg var 14 år. Den andre aborten jeg måtte ta gjorde jeg ikke fordi jeg ikke var klar, men på grunn av det destruktive forholdet jeg var i. Jeg kunne bare ikke gjøre dette mot meg selv. 

Jeg tror nok det jeg vil frem til med alt dette, er at abort aldri er et lett valg. Det er tung og jævlig, noe som nok er vanskelig å forstå om man selv ikke har vært i samme situasjon. Men prøv å tenk dere om neste gang dere vil si en mening om alle som har måtte gjøre dette. For det er en historie bak hver abort.

God mandags morgen alle mine fine. Ja nå er det endelig en ny uke, men masse nye muligheter. I dag startet endelig dagen min med et stort smil. Etterfulgt av en stor kopp kaffe, akkurat slik jeg liker å starte mine dager. Dagen i går ble en veldig rolig dag for min del. Min søster reiser igjen i dag, så vi bare koste oss hjemme i går. Med fotball på tv, ikke akkurat det jeg selv liker. Men min søster elsker det, så da må henne få se på det. Ellers sov vi litt på dagen, å virkelig bare brukte søndagen til å lade opp for en ny uke. Denne uken skal bli så mye anderledes for min del. Jeg er aå motivert for å komme tilbake til rutiner nå. I dag er planene å først ta meg en tur til farmor og farfar. Altså jeg har ikke vært hos dem siden jeg ble syk. Noe som er utrolig lenge siden. Så tror de blir utrolig glade for å endelig se meg igjen. 

Tenkte å kjøpe blomster og wienerbrød til dem. Kanskje hjelpe dem med litt ukes handel og det de måtte trenge meg til. Skal værtfall bruke mye tid denne uken på dem, for det fortjener dem. Det kribler nesten litt i magen, når jeg tenker på at jeg endelig skal på trening i kveld. Nå er det nesten tre uker siden sist, så jeg er spent hvor mye kroppen min kommer til å klare. Men det får jeg bare ta som det kommer. Må nesten bare lytte til den, å gjøre så mye som den klarer. Å heller starte litt i det små, så kan jeg økte gradevis for å komme meg dit jeg var. Men nå skal jeg bare komme meg i dusjen, for å så sminke meg litt. Har ikke hatt på sminket meg siden jeg ble syk. Så det skal bli deilig å endelig føle seg litt fresh ut. Men nå skal jeg runde av for å komme i gang med dagen min. Vi blogges mer senere i dag vettu. 

Men jeg håper dere alle har en like god start på den nye uken som meg. Husk at det er ny uke med masse nye muligheter!

Ukens akkurat nå... Nå har jeg nesten akkurat stått opp, laget meg en god frokost. I dag startet dagen med et litt større smil enn i går. Noe som er utrolig deilig. Jeg vasket, tørket støv, støvsugde og ryddet hele leiligheten i går. Så det var så deilig å stå opp i dag, jeg var også på bursdag til mamma i går. Så endelig går ting riktig vei for min del, jeg må si jeg gleder meg til denne uken. For hver dag som går blir formen og humøret bedre.          

Ukens opptur... At formen endelig er mye bedre, noe som gjør at humøret mitt også er bedre. Det er utrolig rart hvor mye tid man får på å tenke når man bare ligger inne. Så det var så godt å endelig komme seg litt ut. Få nye impulser og få noe ut av dagene mine. Nå kan jeg bare si en ting. Å det er at nå går alt min vei igjen, jeg skal sette så pris på de gode dagene jeg har i vente nå. Fokusere på trening og bare gjøre det beste for meg selv. Smile, le og gjøre det beste ut av dagene som kommer. 

Ukens nedtur.... Ja det får vell bli at formen ikke har vært så bra. Det ga meg vell egentlig nedtur etter nedtur den siste tiden. Men det er det slutt på nå. Jeg er så innstilt på å komme tilbake til de gode rutinene jeg var i. Så det skal jeg fokusere utrolig mye på denne uken, for gode rutiner gjør at jeg slipper å ha nedturer.  

Ukens cravings... Det må nok bli den sunne og sukkerfri sjokoladeisen jeg lagde meg. Det er så lenge siden jeg har laget meg dette, noe jeg egentlig ikke helt skjønner, for det er jo bare så godt. Men det var på tide å dele en litt sommer oppskrift med dere. Så derfor ville jeg dele denne med dere igjen, har jo delt den før men det er så god. Fikk du ikke med deg denne oppskriften så finner du den HER! 

Ukens latter... Dette må jo nesten bli på lørdag da vi feiret bursdagen til mamma. Lillebroren min sitt kull er russ i år, men han går i læra så han får ikke vært russ på samme måte som de andre. Men han skal ut å rulle litt med de andre, de dagene han får det til. Så prøvde meg og søs til å få han til å gå med en av våres russebuksen. Altså dette ble bare en stor latter ut av det hele. En latter jeg trengte, men kort fortalt så kommer ikke det til å skje hehe. 

Ukens serie og sang... Denne ukens serie må bli Suits, endelig har det kommet ny sesong på netflix. Noe som passet meg helt perfekt, når jeg har ligget syk. Da har jeg endelig noe å se på, en serie jeg kan anbefale dere også. Ukens sang denne uken må bli Scars To Your Beautiful av Alessia Cara. Altså den sangen blir jeg bare ikke lei, teksten er så sykt fin. En sang alle burde høre, for den teksten har så mye mening for oss alle. Den handler om at alle er fine på måten de er, anbefaler dere å høre den om dere ikke har gjort det. 

Ukens favoritt oppskrift... Det må bli frokost oppskriften som jeg delte med dere på fredag. Jeg vet ikke helt om jeg skal kalle dette en smoothie eller iskrem. Men kanskje en blanding. Men denne er utrolig god, sunn og full av protein. Den går også utrolig fort å lage, helt klart en favoritt hos meg for tiden. Men oppskriften på denne godbiten finner du HER! 

Ukens mest leste innlegg...

Jeg trengte en liten pause 

Er jeg en sykdom eller en person 

Sånn lykkes du med trening 

God lørdag alle mine herlige lesere. Endelig startet dagen min med et lite smil etterfulgt av en stor kopp kaffe. Nå går ting endelig min vei, noe som føles så utrolig bra. Jeg hadde en liten snakk med meg selv i går. Vist jeg kan kalle det for det, men jeg bestemte meg for at nå vil jeg tilbake til de gode rutinene jeg var i for litt siden. I dag skal jeg komme meg ut for å få noe ut av dagen, annet enn å bare ligge å sove. Men i dag vil jeg også dele en nydelig oppskrift med dere. Nå som det nærmer seg sommer med stormskritt, syns jeg at jeg kan dele en is oppskrift med dere. Så i dag blir det en sunn sjokoladeis. Denne oppskriften er bare helt genial. For alt du trenger her er fryste banan biter, så tilsetter du egentlig den smaken du selv ønsker. Så i dag vil jeg dele en av mine favoritter med dere. 

Fremgangsmåte steg for steg: 

1) Vist du ikke har fryste banan biter liggende i fryseren som sånn meg. Så må du først lage det, å la de ligge over natten. Når du har de fryste banen bitene så tar du dem ut av fryseren. Lar dem ligge på benken i ca 5 minutter. Så de får tint seg litt, da er det mye lettere å skal mose dem med en stavmikser eller blender. 

2) Hell så banan bitene oppi en blender, sammen med kakao og sukrin+. Kjører dette til du får en kremet konsistens. Smak deg gjerne litt frem, for å finne ut hvor mye kakao og sukrin+ du trenger. Så er det bare hele alt oppi en skål, toppe med det du måtte ønske. 

Så er den klar til å nytes. Jeg liker å toppe min iskrem med friske bær. Men her kan man vell egentlig bare bruke det man selv liker best. Denne isen smaker også utrolig godt alene, så man må ikke ha noe som topping. Bare jeg som liker den friske smaken av bær, sammen med sjokoladeis. Pluss at det ser litt finere ut på bilder da hehe. Sånn går det når man skal blogge om en oppskrift, da må alt se mest mulig fint og delikat ut.   

Vil holde dere oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA! 

Har du laget dette før eller kunne tenkt deg å prøve noen av disse oppskriftene, så ikke dette godt ut?  

bilde av meg, mamma, min lillebror og storesøster. 

Ikke bare har verdens beste mamma bursdag i dag, men også en av mine største støttespillere. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte dette innlegget. Fordi uten deg mamma, så hadde jeg ikke vært her i dag. Ikke bare stiller hun opp for meg når det kommer til alt. Når jeg har vært så syk at jeg ikke klarte å komme meg i butikken, drar henne å handler for meg. Når jeg ikke har hatt krefter til å hente medesiner, drar henne å får fikset det også. På toppen av det hele, setter henne av en time hver eneste dag, for å rette mine innlegg som skal ut på bloggen. Jeg vet alle sier de har verdens beste mamma. Men ingen har en mamma som meg. Som faktisk klarer å stille opp så mye som det henne gjør. Når du har et sykt barn, så krever det utrolig mye å sitte å se på det som en foreldre. Hadde det nå vært slik at jeg var enebarn, så hadde jeg kanskje forstått at det hadde vært en lettere jobb å stille opp.  

Bilde av min mamma, min storesøster, lillebror og meg. 

Men det er jo overhodet ikke. Her er det mange barn å bry seg om. Men likevell klarer henne å alltid være der for meg. Jeg hadde bare lyst til å takke deg mamma, for at du er deg. Jeg vet jeg ikke gjorde dagen din i dag så lett, men at jeg var så dårlig når du var her en liten tur i stad. Noe som gjorde meg så lei meg. For det er det siste du fortjener. Jeg tror vell at jeg trengte å bare få skrevet et eget innlegg til deg. For å vise hvor mye du betyr for meg. Jeg er bare så utrolig glad i deg. Jeg føler meg som verdens heldigste som har deg som min mamma. Jeg håper og drømmer om at jeg en dag skal bli halvparten så god mamma som det du er enn dag. For da vet jeg at jeg kan selv gi mine barn, kanskje litt av den kjærligheten som du gir. Jeg ser så opp til deg. Gratulerer så mye med dagen, til den mest fantastiske, beste og herligste dama jeg kjenner. 

Bilde av meg og mamma. 

Så igjen gratulerer med dagen til verdens beste mamma, jeg er så utrolig glad i deg! 

God fredags morgen alle mine fine. Jeg har sovet lenge i dag, så derfor ble det en litt sen oppdatering fra meg. Formen er dessverre enda ikke helt på topp. Så jeg sover så utrolig mye om dagen. Men det er nok det beste for kroppen, tror den beste medesinene er å sove og spise. Men nok om min syting hehe. Men jeg må jo dele min frokost oppskrift med dere. Dette har blitt en ny favoritt her hjemme, for denne er både god, sunn og proteinrik. Så går den så utrolig fort å lage. Så dette passer perfekt for de fleste. Det jeg liker så godt med denne er at man kan mikse og trikse med hvordan smak du selv ønsker at den skal ha. Men tenkte å dele min favoritt med dere i dag. 

 

Fremgangsmåte steg for steg:

1) Start med å tine opp de forsende bærende i microen i ca 2 minutter. Slik at de er klare til å kjøres i en blender. Så er det bare å helle bærende meg saften over i en skål. Så tilsetter du resten av ingrediensene. Mikser alt dette godt sammen, til du får en jevn og fin blanding. 

2) Så heller du blandingen over i en skål. Så er det bare å toppe med det du selv liker best. Jeg valgte å toppe det med litt blåbær, jordbær og havregryn. 

Så er den klar til å nytes. Jeg vet ikke helt om jeg skal kalle dette en smoothie eller iskrem. Men en blanding vil jeg vell si. Men dette var en perfekt frokost nå på en fredag. Den går utrolig raskt å lage, så smaker den så utrolig godt. Det jeg liker med denne er at du kan jo lage hvilken som helst smak du selv ønsker, her er det bare å bytte på hvilken saft og bær man bruker. Så får du forskjellige smaker. 

Vil holde dere oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA! 

Har du laget dette før eller kunne tenkt deg å prøve noen av disse oppskriftene, så ikke dette godt ut?  

I dag har jeg lyst til å fokusere litt på dette med hvordan du kan lykkes på trening. Det er utrolig lenge siden jeg har delt et innlegg som handler om trening, så det var virkelig på tide. Denne gangen vil jeg fokusere på gode råd og tips til hvordan du kan lykkes med trening. Dette er punkter jeg selv har lært fra å ha blitt en person som elsker trening. Jeg har lært utrolig mye av meg selv, men tar også i mot lærdom fra alle andre rundt meg. Jeg er ikke noen ekspert, men her er allikevel mange gode punkter som kanskje kan hjelpe deg, slik de har hjulpet meg. 

Sette deg realistiske mål - Det å se hva alle andre får til, gjør at det er lett å glemme seg selv bort i alle bildene på instagram eller andre nettsteder av jenter med drømmekroppen. Men det ikke så mange tenker over er hvor lett det er å redigere et bilde, eller hvor mye trening som faktisk ligger bak en slik kropp. Jeg tror det er utrolig viktig å ikke sette seg for store mål. En stor endring er ikke gjort over natten, det tar tid. Så det er bedre å sette seg noen store mål som du kan jobbe deg mot over en lengre periode. Det er også viktig å sette seg noen små mål hele tiden som gjør at du kan få følelsen av å lykkes. 

Du må spise nok mat, og riktig mat - Her gikk jeg på en kjempestor smell selv, ved å tro at jeg kunne bygge muskler og forme min egen kropp når jeg ikke fikk i meg nok mat. Det handler ikke bare om hvor mye du spiser, men også hva du spiser. Det hjelper ikke å trene i to timer, for så å dra å spise dobbel middag på McDonalds. Mat har så mye å si for hvilke resultater du får. Så spiser du riktig og nok mat, skal du se at resultatene kommer fort. 

Du må utfordre deg selv, komme deg ut av komfortsonen - Det hjelper ikke å trene samme treningsprogram i flere måneder, og samme vekt på alle øvelser. Ja, det gir deg mye resulter i starten, men så begynner kroppen å tilvenne seg det du trener. Dette gjør at du må bytte ut litt øvelser, samt prøve deg på nye ting, og ikke minst  øke tyngden du løfter. Jo mer du klarer å komme deg ut av komfortsonen, jo bedre jobber kroppen din. Dette er nok litt vanskelig i starten, og tro meg jeg syntes det selv. Når du først har klart det, går det lett som en lek. 

Kroppen trenger hvile - Dette handler litt om det samme som at kroppen trenger nok mat, så trenger også kroppen din nok hvile for å kunne yte sitt beste på trening. Jeg pleier alltid å ha hviledag på lørdag og søndag, slik at kroppen min får to hele dager i strekk borte fra trening. Det er ikke bare hviledager kroppen trenger. Den trenger også nok søvn. En kropp som ikke får nok søvn, fungerer lagt ifra så bra som en kropp som får det. 

Slutt å sammenlign deg med andre - Før var jeg alltid redd for å ikke klare å løfte det samme som jenta ved siden av meg. Eller at jeg ikke klarte like mange repetisjoner og alt det. Men så kom jeg til et punkt hvor det gikk opp et lys for meg. Nemlig dette med at alle må starte et sted. Kanskje den jenta du står og sammenligner deg med har trent i flere år. Etter at jeg begynte å tenke slik, sluttet jeg å sammenligne meg med andre. Dette gjorde trening så mye mere gøy for meg. Så husk, alle må starte et sted. Den tanken har hjulpet meg så utrolig mye. 

Alle kropper er forskjellige - Dette glir litt inn i det over, men noe jeg tror veldig mange glemmer, nemlig det at alle er født i forskjellige kropper. Noen er bare utrolig heldige som kan trene en til to ganger i uken, og få helt syke resultater når det kommer til kroppen. Mens andre må slite i flere timer hver dag for de samme resultatene. Dette handler jo om dette med at noen er født tynne, andre større. Noen er født med stor rumpe, andre med store pupper. Det jeg prøver å komme frem til, er det at vi alle er forskjellige og det er helt greit. Gjør heller det beste ut av det du har. 

Vær stolt av deg selv over det du får til - Litt trening er bedre enn ingen trening. Det er viktig å være stolt av seg selv for det man klarer. Uansett om du ikke får til å trene 7 dager i uker, så gjør det ingen ting. For noen er trening livet, så de bruker flere timer på akkurat dette hver dag. For andre derimot holder det med en runde med spinning to ganger i uken. Uansett er det viktige å være stolt av seg selv, for det er litt for lett å glemme noen ganger. Gi deg selv et klapp på skulderen, for det du klarer er mer enn bra nok.

Noe nytt du kanskje lærte her, eller noen av disse tipsene du bruker selv? 

Har du noen gode tips på lur på hvordan man kan lykkes med trening, så gjerne del dem med meg? 

//innlegget inneholder sponset produkter. 

God morgen alle mine herlige leser. Her er formen og humøret litt bedre, nå går der værtfall riktig vei føler jeg. Men tror dere ikke jeg ble glad når jeg fikk alt dette i posten her om dagen. Endelig litt påfyll av mine favoritt produkter fra SHADOW TANS. Så derfor vil jeg dele noen tips med dere i dag. Fordi de har salg på alle mine favoritter, så derfor vil jeg jo selvfølgelig tipset dere om dette i dag. 

- Sunless Tanning Mousse -

Denne er det et utrolig stort tilbud på nå. Nå koster den bare 179kr, til vanlig koster denne 479kr. 

Sunless Tanning Mousse er en profesjonell selvbruningsmousse til både kropp og ansikt. For alle hudtyper. Påfør moussen en gang i uken for å opprettholde fargen, og smør deg med Shadow Tans Moisturising Tan Extender daglig for å bevare fuktighet og brunfarge. Sunless Tanning Mousse er enkel i bruk, inneholder ingen kjemikalier og gir en gylden, strålende og naturlig farge som varer i opptil 7 dager. Sunless Tanning Mousse er luktfri, 100% naturlig, økologisk og ikke testet på dyr. 

Bruk: Huden eksfolieres med Shadow Tans Body Polish før bruk. Smør eventuelt  albuer, knær, ankler og føtter med Shadow Tans Moisturising Tan Extender slik at fargen ikke setter seg ekstra på tørre partier 30 - 60 min før påføring av mousse. La den tørke godt inn. Bruk selvbruningshanske og påfør moussen oppover til du er fornøyd. Tørk alltid negler og tær etter påføring.

Du kan få kjøpt denne HER! 

- Moisturising Tan Extender - 

Denne er nå på tilbud til 149kr, den koster til vanlig 249kr. 

Moisturising Tan Extender er en mykgjørende fuktighetskrem til kropp som forlenger brunfargen og tilfører fuktighet. Shadow Tans Moisturising Tan Extender har en duft av sitrus, er 100% naturlig, økologisk og ikke testet på dyr. Denne kremen har blitt min favoritt krem. Altså jeg bruker den hvereneste dag i ansiktet. For den er så godt, at det har blitt min faste favoritt. Jeg bruker den også på kroppen, etter jeg har tatt på selvbruning. For at fargen skal vare mye lengere. 

Bruk: Smør kroppen med Moisturising Tan Extender en til to ganger om dagen for å bevare fuktighet og forlenge brunfargen. Husk å eksfoliere huden med Shadow Tans Body Polish en til to ganger i uken for best resultat.

Du kan få kjøpt produktet HER! 

- Body Polish - 

Denne er også på tilbud nå til 149kr, den koster til vanlig 249kr. 

Shadow Tans Body Polish er en mild skrubb som fjerner døde hudceller på en skånsom måte, og etterlater huden glatt og myk. Shadow Tans Body Polish har en svak duft av sitrus, er 100% naturlig, økologisk og ikke testet på dyr. Denne bruker jeg ca i gang i uken, for å skubbekroppen min. Jeg bruker det alltid før jeg skal ta på selvbruning også. Men denne er utrolig god og skånsom mot huden. Så jeg bruker den fsktisk til vanlig også. 

Bruk: Shadow Tans Body Polish brukes på våt hud. Skrubb hele kroppen, la tørke og påfør selvbruningsproduktet. Brukes en til to ganger i uken.

Du kan få kjøpt produktet HER! 

- Sunless tanning Mister - 

Denne er det også et kjempe bra tilbud på. Nå koster den bare 159kr, til vanlig koster denne 349kr. 

En selvbruningsspray til både kropp og ansikt. Sunless Tanning Mist er enkel i bruk, gir en gylden, strålende og naturlig farge som varer i opptil 7 dager. Sunless Tanning Mist er beriket med Aloe Vera for ekstra myk hud, og inneholder anti-aging som forebygger linjer og rynker. Sunless Tanning Mist er luktfri, 100% naturlig, økologisk og ikke testet på dyr. Virkningstid: Umiddelbart, full effekt etter 6 timer

Bruk: Huden eksfolieres med Shadow Tans Body Polish før bruk. Smør eventuelt albuer, knær, ankler og føtter med Shadow Tans Moisturising Tan Extender slik at fargen ikke setter seg ekstra på tørre partier. Tørk alltid negler og tær etter påføring. Kan også brukes over make up i ansiktet! Fargen er flott og den kleber ikke i rynker eller porer! Påfør selvbruningssprayen en gang i uken for å opprettholde fargen, og smør deg med Shadow Tans Moisturising Tan Extender daglig for å bevare fuktighet og brunfarge.

Du kan få kjøpt produktet HER! 

Har du prøvd noen av disse produktene før, hva er din favoritt når det kommer til selvbruning?

For dere som vil lese mer om disse produktene, så finner du hjemmesiden dems HER! 

Jeg vet ikke om jeg er alene, eller om jeg bare føler meg alene. Jeg tror at når du har vært syk så lenge som det jeg har vært, stopper verden litt opp. Alt som står i fokus er sykdom, legebesøk, innleggelser, avtaler her og der med leger, psykologer, spesialister og alt det som følger med. Det tar på en måte ikke noe ende. Du får jo ikke plass til noe annet enn sykdom. Jeg sier alltid at jeg er så mye mer enn en sykdom, men er jeg egentlig det? Jeg føler egentlig ikke at jeg har vært noe annet de siste årene. Det var jo egentlig ikke sånn disse årene skulle være? Hva skjedde, hva gjorde jeg feil? Alt er bare så sårt, for slik skulle da ikke livet mitt bli. 

Mitt liv skulle vært så annerledes, et liv jeg aldri fikk. Det livet jeg drømte om, det livet jeg ville ha, men slik ble det bare ikke. Det ble så langt ifra det at det nesten er ubeskrivelig. Hvordan skal jeg egentlig beskrive de siste årene mine? En rar tanke som har gått mye i hodet mitt den siste tiden, er dette med når jeg selv får barn. Hva når de vokser opp, og plutselig lurer på hvordan det var for meg å vokse opp? Det gir meg frysninger bare tanken. For hva skal jeg da si, skal jeg være ærlig eller burde jeg lyve? 

Det er ganske skremmende å tenke på. Det eneste jeg får trøste meg med er at det er lenge til dette kommer til å skje. Eller om det i det hele tatt kommer til å skje. For jeg kan ikke bringe et barn til verden sånn som jeg er nå. Det hadde vært utrolig egoistisk av meg å gjøre. Men kanskje en gang i fremtiden, om mange år er jeg klar for det. Kanskje jeg da vet svaret. Kanskje jeg da vet hva som føles riktig av meg, for så å ta det riktige valget for meg selv. For det finnes nok ikke noen fasit på denne her heller, eller en løsning man må følge. Her tror jeg at man må gjøre det som føles riktig, og bare ha troen på at man selv vet hva som er best. 

Jeg vet ikke hvorfor denne tanken alltid går igjennom hodet mitt. Hvorfor føler jeg det er meg mot verden? Som om jeg er helt alene om å føle meg slik, eller ha de tankene jeg har. Jeg vet jo at dette ikke bare gjelder meg, men på en måte så hjelper det ikke at andre føler det samme. Selv om det gir meg en bekreftelse på at jeg ikke er alene, hvorfor føler man seg så alene da? Hva hjelper da? 

Det er så lett å si du er ikke alene. Den kampen du kjemper er det kun deg selv som kan kjempe. Kanskje det er grunnen til at jeg føler meg så alene som det jeg gjør. Eller kanskje det er det at sykdommen min isolerte meg fra omverdenen? Den var så bestemt på at ingen skulle finne ut at jeg var syk, svak, ødelagt eller knust. Nei, ingen skulle få vite hvordan jeg hadde det, selv om det ikke hjalp meg på noen som helst måte. Jeg brukte alle kreftene mine på å skjule meg selv, istedet for å bruke dem på å bli frisk. Det er rart å tenke på at bare for litt over et år siden var det nesten ingen som visste at jeg var så syk som det jeg var fordi jeg var så flink til å skjule det. Jeg kom med den ene unnskyldingen etter den andre. Bare for å sørge for at ingen skulle vite noen ting. 

Jeg lurer ofte på hvorfor jeg trodde at jeg måtte holde dette skjult. Hva var det som gjorde at jeg ikke ville snakke åpent om det. For å være ærlig så skammet jeg meg, jeg skammet meg så utrolig mye for at jeg lot meg selv bli syk. Ja jeg vet det ikke er min feil, men jeg har ingen andre å legge skylden på enn meg selv. Jeg tror mye av grunnen var for at jeg ikke visste om noen andre som hadde gått igjennom noe av det jeg gikk igjennom. Ikke en eneste person i mitt liv slet psykisk, og det skremte livet ut av meg. For da ville jo jeg bli veldig annerledes enn alle andre. 

Etter at jeg begynte å blogge, har flere og flere åpnet seg for meg for å fortelle hva de har gått igjennom. Det ga meg et stort sjokk. Fra å tro at ingen rundt meg slet psykisk, til å plutselig finne ut at det var så mange som gjorde det. Jeg tror det jeg prøver å si, er at man ikke skal trenger å skamme seg, eller være redd for å ikke passe inn. Alle mennesker kommer med bagasje, og det er bare opp til deg hva du gjør ut av det. Ikke vær redd for å snakke om dine svake sider, for det gjør deg sterkere. Jeg tror flere enn meg hadde fått seg en overraskelse, for når man først er åpen om det, så er det lettere for andre å være det samme.

God morgen alle mine fine lesere. Jeg har vært borte fra bloggen i tre dager nå, fordi jeg virkelig trengte det. Jeg vet ikke helt hvorfor. Men jeg trengte å bare logge meg av litt, for å kunne tenke på meg selv noen dager. Formen og humøret har ikke vært på det beste, så derfor ville jeg bare holde meg unna her litt. Det har bare skjedd litt mye oppe i hodet mitt den siste tiden, som gjorde at jeg trengte en liten pause. Håper dere forstår det. Men nå føler jeg meg mye bedre, så da måtte jeg jo gi dere en liten oppdatering. Det har ikke skjedd så mye siden sist. Etter som at formen min enda ikke er helt på topp. Så her har jeg bare slappet helt av, med serier og sovet mye. Kanskje jeg har sovet litt for mye, hehe. Jeg har ikke lagt store planer for dagen, annet enn at jeg må på butikken. Jeg tror jeg enda skal drøye noen dager før jeg begynner å trene igjen. Sånn at kroppen min for bli 100% igjen.

Heldigvis har jeg kommet til et sånt punkt, at trening ikke er alt. Nå er det mye viktigere å lytte til kroppen og gjøre det den har krefter til. Jeg fikk endelig begynt på vasking av leiligheten i går. Noe som var på tide, for å si det rett ut. For her hjemme så det ikke ut. Så jeg skal gjøre meg ferdig med det i dag tenkte jeg. Er så godt å ha et ryddig og rent hjem, det gjør noe ekstra med deg. Så derfor må jeg bli ferdig med alt i dag. Ellers så dro min søster avgårde på jobbreise. Hun blir heldigvis bare borte noen dager, så da blir det ikke lenge til jeg ser henne igjen. Nesten litt rart hvor avhengig man blir av en person, når man kun bor sammen oss to. Det er nesten litt rart å komme hjem, eller gå å legge meg, eller lage mat og alt det alene. Det blir på en måte ikke det samme når der bare er meg. Men jeg skulle bare gi dere en liten oppdatering. Før jeg skriver alt for mye her, men vi blogges jo mer senere i dag. Men nå er jeg vært fall tilbake for fult. 

Men jeg håper alle dere har hatt en kjempe fin påskeferie, vil også ønske dere en kjempe fin dag.

God lørdag alle mine fine lesere. Håper dere har kost dere masse i ferien, å ikke ligget syk sånn som meg. Formen er dessverre enda ganske dårlig. Så her blir det en veldig rolig lørdag for min del. Må nesten bare la kroppen få slappe helt av. Selv om jeg kunne ønske at jeg kunne få blitt med på en fest som er i dag. Men sånn ble det ikke i dag heller. Men humøret er værtfall mye bedre, selv om jeg syns det er litt kjedelig å være syk. Men siden jeg har delt en del oppskrifter med dere før, som er sunt snacks. Tenkte jeg at jeg kunne linke til noen av disse under i dette innlegget. Så kanskje du blir litt inspirert til å lage noe av disse. Dette er hva jeg ville fult mitt eget påskeegg med.    

Den første oppskriften jeg vil tipse dere om, er sukkerfri smil sjokolade. Hadde jeg vist hvor lett dette var å lage selv, hadde jeg laget dette mye før. Disse går faktisk ganske for å lage, så smaker de bare så utrolig godt. Disse er utrolig magre og sunne, i forhold til de får kjøpt på butikken. Så disse kan jeg virkelig anbefale dere å prøve. En perfekt kombinasjon av sjokolade og flytende karamell inni. Men oppskriften og fremgangsmåte steg for steg finner dere HER! 

Så må jeg jo også slenge med de sukkerfri Sjokoladefudgene. For disse smaker bare så utrolig godt. Disse er utrolig magre og inneholder lite kalorier pr bit. Så disse kan du virkelig kose deg med god samvittighet. Disse går også ganske fort å lage, for du kan lage dem i microen. Noe som sparer deg for utrolig mye tid. Disse er også en mine favoritter, som jeg selv ville hatt i mitt påskeegg. Hele oppskriften finner du HER! 

Eller kanskje du vil prøve deg på en annen sukkerfri sjokolade oppskrift. Nemlig sukkerfri "japp" sjokolade. Disse tar litt lengere tid å lage, men er så absolutt vært vente tiden. For disse smaker jo bare helt nydelig i munn. Jeg har laget dette flere ganger, etter jeg delte første oppskriften med dere. Men disse er mye sunnere enn dem du får kjøpt på butikken. Jeg tror nesten jeg skal lage meg disse i dag selv, for så gode er dem. Men hele oppskriften og fremgangsmåte steg for steg finner du HER! 

Så må jeg jo selvfølgelig ta med min favoritt, denne lager jeg meg faktisk flere ganger i uken. Jeg snakker jo helt klart om de sukkerfri proteinkulene, med smak av sjokolade. Altså disse er bare så utrolig smart å ha liggende, til når du får lyst på noe godt. Dette er en genial måte å få i seg proteinpulver på. For dere som trener like mye som meg, eller bare ha liggende til når søtsuget kommer. Disse går så raskt å lage, så holder de seg kjempe godt i en kakeboks en del dager. Oppskriften på disse godbitene finner du HER! 

Så til slutt må jeg ta med de magre og sukkerfri karamell fudge med havsalt. Altså disse bare smelter i munn. Smaken er helt nydelig. Men hver forsiktig når du strør over salt, for jeg klarte å ta alt for mye salt første gang jeg lagde disse. Men disse går også kjempe fort å lage, for du kan lage dem i microen. Disse burde dere prøve om dere er like glad i fudge som meg. Men hele oppskfiten og fremgangsmåte steg for steg finner du HER! 

Vil holde dere oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA! 

Har du laget dette før eller kunne tenkt deg å prøve noen av disse oppskriftene, noe som fristet her?

God fredags morgen alle mine fine lesere. Her våknet jeg desverre opp til en utrolig stekt hodepine, så formen min er ikke helt på topp. Så våknet jeg også opp til at det smør ute, altså hva skjer med dette været? Men men, vi får vell bare nyte det litt lengere da. For nå er det ikke lenge til sommer. Men siden formen min ikke er helt på topp i dag. Så har jeg ikke orket å lage noen ny oppskrift i dag. Så derfor tenkte jeg at jeg kunne linke til noen jeg har delt med dere før. Så her får dere 5 sunne og gode frokost tips, som dere kan kose dere med nå som det er påske.    

Den første oppskriften jeg vil linke til i dag, er kjempe gode og sunne pannekaker med sjokoladebiter. Vist det er flere enn meg som elsker sjokolade? Så kan jeg anbefale deg å prøve disse. Disse er kjempe lette og lage, så jeg vil tro alle kan klare å få til disse. Hele oppskriften og fremgangsmåte finner du HER! 

Eller kanskje det kan fristen med sukkerfri og sunne pannekaker med vaniljesmak. Disse ble så utrolig gode. Pluss at disse er både sunne og magre. Disse er også veldig lette å lage, noe jeg syns gjør dem bare enda bedre. I disse trenger du også lite med ingrediser, så det er jo noe som gjør dem enda enklere å lage. Men hele oppskriften finner du HER! 

Eller kanskje du vil ha noe enda enklere å lage. Nemlig hjemme laget og sunn sjokoladepålegg. Her lager man bare pålegget utrolig fort, å smører det ut på det du måtte ønske. Jeg syns spelt lomper passer helt perfekt til disse. Men her kan man bruke det man selv liker best. Hele oppskriften og fremgangsmåte finner du HER! 

Kanskje jeg kan friste med noe som smaker godt og friskt, som også er sunt og går raskt å lage. Jeg snakker nemlig om frokost smoothie. Dette er noe jeg lager meg ofte, fordi de smaker så godt, men det går også så fort å lage. Her kan man mikse og trikse med smak. Sånn at du for den akkurat som du selv liker best, men jeg har delt en av mine favoritter med dere før. Så den oppskriften finner du HER! 

Sist men ikke minst må jeg jo ta med de sunne og fluffy sjokolade pannekakene. Disse smaker bare så utrolig godt. Her bruker jeg stivpisket eggehviter, sånn at de får mye mer volum og enda flere pannekaker. Disse er også utrolig sunne og magre pannekaker. Som du kan spise med god samvittighet. Hele oppskriften og fremgangsmåte finner du HER! 

Vil holde dere oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA! 

Har du laget dette før eller kunne tenkt deg å prøve noen av disse oppskriftene, noe som fristet her?

Da var det på tide med litt flere bloggtips til dere. I dag deler jeg enda flere tips med dere som jeg selv har lært. Som jeg alltid sier, så kan dere lære av mine egne feil, så dere slipper å gjøre de samme feilene. Alt som har med blogg å gjøre tar tid til å lære seg. Her er det nesten umulig å ikke gjøre noe feil, men man lærer alltid best av sine egne feil. Derfor liker jeg å dele mine tips og råd med dere, for dette er ting jeg selv har lært.

Når bør du dele innleggene dine for eksempel ? og nå snakker jeg ut i fra egen erfaring. For det som funker for meg, trenger ikke fungere for samme måte for deg. Men jeg har lært at rundt kl 10:00 på morgenen, er allerede mine første lesere på min blogg. Derfor er der alltid viktig å ha et koselig innlegg som blir postet rundt den tiden. Så deler jeg de litt tyngre og de lengre innleggene med tips og alt sånt senere, for på kvelden har folk mer tid til å sette seg ned å lese det innlegget. Jeg har funnet ut at rundt kl 19:00 er en perfekt tid for å dele slike innlegg. Da blir også bloggen oppdatert to ganger om dagen, så det alltid er noe nytt å lese på. 

Alle innlegg trenger ikke ha en hel A4 side med tekst, noen kan være kortere - Andre innlegg er og må bli lange, fordi du kanskje snakker om et tungt tema eller noe du har gått igjennom. Og da skal det være langt. Men det jeg mener her er at man ikke trenger å skrive en hel bok om hva du gjorde på skolen den dagen. Det er viktig med variasjon i formen på innleggene, men det er også viktig å variere lengden på innleggene. Noen innlegg kan for eksempel bare ha bilder, men andre forteller litt om dagen din. Her er det viktig å finne en balanse. Men er du sånn som meg som blogger om tabu temaer, pyskisk helse og lignende, da blir det selvfølgelig flere lange innlegg i uken. 

Prøv å alltid sett deg inn i dine lesers øyne og hode - for om du klarer det, så har du kommet langt. Jeg spør alltid meg selv flere ganger, ville jeg selv leste dette innlegget? Er det for langt og kjedelig? Eller er det så bra og spennende at andre også ville ha lest det? Dere skjønner sikkert greia. Men dette er et utrolig smart verktøy for oss bloggere, når vi klarer dette. For det kan du tjene mye på i lengden. Det å bare stille deg selv noen enkle spørsmål som det jeg nevnte over, for hvis du selv ikke ville lest det innlegget du skal til å dele, da er det stor sannsynlighet for at ikke andre vil heller. 

Helheten av et innlegg - Et innlegg med bare tekst kan bli fort kjedelig, men hvis du bruker masse bilder sammen med teksten, så blir alt mye mer spennende. Det gjør det faktisk også lettere å lese et innlegg, når det er en del bilder i det. Jeg tenker alltid på helheten i mine innlegg. Det siste jeg skriver er overskrift, fordi det er det første man ser og faktisk det som avgjør om man velger å trykke seg inn på bloggen eller ikke. Jeg bruker alltid den knappen som står nederst sammen med publiser og utkast. Der står det en knapp som heter forhåndsvisning, da får du se hvordan innlegget ditt kommer til å bli seende ut på bloggen. Dette er noe jeg alltid gjør, og er noe som er utrolig smart. For da kan man rette på ting, å gjøre innlegget enda bedre før det publiseres. 

Ikke blogg fordi du må, men fordi du liker det - Dette er vel kanskje et av de viktigste punktene når det kommer til blogg. Dette med å ikke blogge fordi du må, men fordi du elsker og liker det. Det merkes faktisk utrolig fort på en blogger, om du liker det de holder på meg eller ikke. Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive dette, men det bare merkes så godt. Blogg passer ikke for alle. Dette er jo noe man skal gjøre fordi man får glede ut av det og syns det er gøy å holde på med. Jeg tror ikke man klarer å levere på samme måte om man ikke liker det eller ikke får noe glede ut av det. Blogg skal gi deg energi, ikke ta energien fra deg. 

Ikke gi opp - Er du en av dem som akkurat har startet en blogg, og forventer at du skal bli millionær dagen etter eller ha flere tusen lesere - da må jeg nok skuffe deg der. En blogg tar utrolig lang tid å bygge opp. Selvfølgelig finnes det en del snarveier man kan ta, som å melde seg på paradise hotel og slike ting. Men uten om sånne store pr-stunt, så må man starte fra bånn. En blogg trenger tid for å bli kjent og skaffe seg faste lesere. Men her er det utrolig viktig å ikke gi opp. Selv om det tar lengre tid enn du hadde planlagt, så må man bare aldri gi opp. For om du har troen på deg selv og din blogg, så kan jeg love deg at du kan lykkes med alt.

Noe nytt du kanskje lærte her, eller du kanskje kan bruke videre? Gjerne kom med forslag på hvordan bloggtips du vil jeg skal skrive om, for da kan jeg skrive om det neste runde! 

God morgen alle mine fine lesere. Ja endelig startet dagen min med et stort smil igjen. Formen er dessverre ikke blitt noe bedre, men det skal ikke få stoppe meg for å starte dagen med et smil. Ja nå er det påskeferie. Noe som betyr at min søster endelig har litt fri fra jobben, så nå skal vi få litt søster tid sammen. Her hjemme skjer det ikke så mye spennende, etter som jeg bare er sengeliggende og sover for det meste. Men noe jeg virkelig har fått god tid til nå er å tenke. For å være helt ærlig med dere, så har jeg ikke tenkt så mye den siste tiden. Eller det blir litt feil å si for jeg har jo tenkt utrolig mye. Men ikke på samme måte som jeg har fått gjort nå de siste dagene. Det er først nå jeg klarer å se hvor langt jeg har kommet, på min vei mot å bli frisk. Det er merkelig å reflektere på den måten jeg har gjort nå. Men samtidig føles det så utrolig bra. Noen ganger må man bare stoppe litt opp, å faktisk klappe seg selv på skulderen og være stolt av det man har klart. 

Det er noe jeg har vært ganske dårlig til. Det å skulle være stolt av meg selv for det jeg har klart frem til nå. Isteden for å hele tiden tenke på at jeg burde kommet lengere, vært mer frisk og alt det. Så må jeg klare å rose meg selv for det jeg har klart til nå. Det er nesten litt rart å skrive det til dere. For det er en ting å tenke på det, men noe helt annet å si det høyt og skrive det. Men jeg har alltid likt å dele alle mine tanker med dere. Kanskje noen ganger litt for mye? Hehe. Det er jo veldig typisk meg. Noe som er utrolig kjipt med at formen min enda er så dårlig, er det at vi egentlig skulle fått gjester i dag. Noe jeg har gledet meg til så lenge. Men det måtte vi utsette. Jeg at ikke noen krefter til overs, så det lille av krefter jeg har nå, må jeg bruke på å bare komme meg igjennom dagen. Bare det å skulle lage mat er en stor jobb for meg akkurat nå. Så derfor må jeg bare lytte til kroppen, for å la den bli helt frisk. Men nå skal jeg runde av, så blogges vi mer senere i dag. 

Er det flere enn meg som kjenner seg igjen i noe av det jeg skriver? Om dette med å glemme å rose seg selv og være stolt av det man har klart?

Nei, det er ikke å ha en depresjon bare fordi du er trist, deppa, eller nedstemt. Er man lei seg, vet man jo innerst inne at det man opplever, er en forbigående tilstand. Når man er lei seg, kan man ta imot trøst og oppmuntring. Etterhvert går det over, og det er lov å være trist og nedtrykt en periode. Livet må jo på en måte gå videre.

En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. En depresjon er ikke det samme som å føle seg litt nedfor. Depresjon er en sykdom som påvirker hverdagen din over uker eller måneder. Alvorlig depresjon kan noen ganger være direkte livstruende, enten fordi man står i fare for å ta sitt eget liv, eller fordi man slutter å ta til seg mat og drikke. Det kan bli så ille, at man ønsker å ta sitt eget liv. Eller at man ikke klarer å spise eller få i seg drikke. 

Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer, og er noe annet enn den sorgen og tristhet alle rammes av i løpet av livet. Livet går opp og ned for de fleste av oss og det er normalt å være trist fra tid til annen. Det er også normalt å føle sorg når vi har mistet noe eller noen som betyr mye. Depresjon derimot er en psykisk lidelse kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet og energitap som går ut over fungering i hverdagen. Styrken varierer fra milde symptomer til alvorlig depresjon. Depresjon gir kroppslige symptomer, som smerter og utmattelse, og psykiske symptomer, som negativ tenkning og følelse av håpløshet. Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer.

20 til 30 prosent av oss vil en eller flere ganger i livet oppleve en depresjon. Depresjon er med andre ord en vanlig psykisk helseplage. Å være deprimert kan føles vondt, tungt og ødelegge livsgleden. Men du kan klare å komme deg ut av en depresjon, og du kan også lære deg å forebygge. Depresjon rammer alle aldersgrupper, også de unge. Det er mest vanlig med milde til moderate depresjoner. 

Nedstemthet, tiltaksløshet, fortvilelse, redsel eller til og med sinne er blant det du kan kjenne på hvis du er deprimert. Kroppslige symptomer som søvnløshet eller å sove mye, unormalt stor eller unormalt dårlig appetitt kan også være tegn på depresjon. Symptomene kan variere fra person til person. Husk også at alle disse følelsene er noe som innimellom er vanlig og som ikke nødvendigvis betyr at du har en psykisk helseplage som trenger behandling. Mange ganger vil det gå over av seg selv, eller etter at du har snakket med en venn eller noen andre du har god kontakt med. Det er hvis de vanskelige følelsene ikke blir borte eller om de blir verre, at det kan være lurt å snakke med legen eller annet helsepersonell, for eksempel en helsesøster hvis du er ungdom.

En depresjon er noe helt annet enn å være lei seg. Hadde det vært det samme hadde det vel kanskje ikke hatt et eget navn? Å være deprimert er ikke noe man velger å være. Man kan heller ikke velge og slutte å være deprimert. Man kan så klart ikke velge å slutte å være lei seg. Men i motsetning til å være lei seg for noe, er en depresjon som en bakterie i kroppen din som spiser alle de tankene og følelsene dine som gir deg gnist.

Jeg syns en utrolig god beskrivelse av depresjon er når du slutter å se verden med farger. Når alt bare er grått og trist. Slik følte jeg det selv på det verste. Da var alle dagene mine bare grå, jeg fant ikke noe glede i livet. Jeg klarte ikke ta imot trøst, siden jeg følte meg så tom for følelser. Jeg skjønte på en måte at jeg var lei meg, men så klarte jeg vil ikke helt føle de følelsene heller. Depresjon tar fra deg positivitet i så stor grad at du omtrent ikke husker hva som er positivt for deg lenger. 

Etter å selv ha  slitt såpass mye med en kraftig depresjon som det jeg har gjort, føler jeg at det er riktig av meg å dele dette innlegget med dere. Bare for at flere der ute kanskje skal skjønne forskjellen fra å være lei seg til å være deprimert. For dette er er to helt forskjellige ting, noe jeg tror det er litt lett å glemme. Det at man er lei seg for ting som skjer i livet, er helt normalt. Det å lide av den psykiske sykdommen depresjon er noe helt annet.

//Jeg har hentet en del fakta fra google, en bok jeg leser og fra egene erfaringer. 

God morgen alle mine herlige lesere. Ja her startet dessverre ikke dagen med et stort smil. Men det er kun fordi formen min er elendig. Nå har jeg virkelig blitt syk, noe som er utrolig kjedelig. Jeg trodde dette bare var noen små greier, som skulle gå over fort. Men der tok jeg vist utrolig feil. Jeg har jo nevnt på bloggen en del ganger nå i det siste at formen min ikke har vært på topp. Men i går ble jeg bare enda mer dårlig. Så i hele går lå jeg bare rett ut på sofaen å så på serie og sove en del timer på dagen. Dette er så utrolig kjedelig. Hvorfor måtte jeg bli syk nå som det er påskeferie? Å det skjer så mye gøy og spennende. Men jeg får ikke gjort så mye med det. Nå må jeg nesten bare lytte til kroppen min, for å la den bli helt frisk igjen.

Det er nesten litt rart hvor mye jeg kjeder meg nå, å det eneste jeg tenker på er å komme meg ut en tur. For bare noen få måneder siden, hadde dette vært helt konge for min sykdom. En grunn for å ikke dra ut og avlyse alle avtaler. Men nå klarer jeg ikke vente på å komme meg ut. I dag skal jeg bare gjøre noen små ting. Handle inn litt mat og en liten tur på apoteket. Men utenom det skal jeg bare slappe helt av. Virkelig gi kroppen alt den trenger av hvile, så den kommer seg fort på beina igjen. Jeg er bare så rastløs, men samtidig har jeg ikke krefter til å gjøre noen ting. Heldigvis har matlysten kommet litt tilbake igjen. Så det gjør det litt lettere med alle måltidene jeg skal få i meg, selv om jeg må presse i meg en del av dem. Men sånn får det bare være. Jeg har ikke råd til å gå ned noe i vekt nå. Da føler jeg at alt jeg har jobbet for denne tiden bare forsvinner. Så derfor er det utrolig viktig at jeg får i meg det jeg skal. Men nå skal jeg runde av, så dere slipper å høre mer på min syting hehe. Men vi blogges mer senere i dag. 

Er det forresten noen av dere som har en bra serie å anbefale meg, jeg føler vell at jeg har sett alt av de "vanlige" seriene. Så gjerne kom med noen nye tips, til serier som kanskje ikke alle vet om? 

Du er kanskje et stykke unna rosablogger, men du blogger jo også en del om det overfladiske som de gjør: hverdag, sminke, mat, trening, konkurranser. Til å være en blogger med sykdom synes jeg du blogger overraskende lite om sykdommen skal jeg være ærlig. Så det er altså bare et tips hvis du vil holde bloggen innenfor en kategori!

Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg har gjort dette med vilje. Jeg hadde en lang periode hvor jeg ikke blogget om noe annet enn sykdom, noe som ble veldig ensformig og kjedelig. De fleste av mine lesere ville at jeg skulle variere mer med innholdet her på bloggen, noe som har vist seg å gjøre bloggen min enda mer lest. Derfor kommer jeg til å fokusere på dette med å blogge litt om alt. Selvfølgelig kommer sykdom alltid til å være en stor del av bloggen min, særlig så lenge jeg kjemper den kampen jeg gjør. 

Silikon er jo ikke en del av din vekt, så du trekker vel fra det når du regner hvor mye du veier?

Dette har jeg faktisk ikke tenkt på før. Jeg har aldri trukket bort en kilo fordi det er det puppene mine veier. De er jo en del av meg nå og kommer jo alltid til å være det. Men jeg skal ta dette opp med min behandler som veier meg, men jeg mener at vi ikke skal trekke det fra. 

Synes den koppen virkelig var fin, hvor er den kjøpt? 

Tusen takk, jeg liker den veldig godt selv. Koppen står på en måte for min storesøster Malin. Hun fikk den i bursdagsgave, så jeg vet ikke hvor den er kjøpt. Jeg vil tippe at du får kjøpt slike kopper i diverse butikker, eller kanskje søke den opp på nettet? 

Du har så fin hårfarge! Må bare spørre; den hårfargen du har nederst, er den naturlig og så har den blitt mørkere eller har du farget det? 

Tusen hjertelig takk, jeg har faktisk ikke farget håret mitt på nesten tre år nå, så den fargen jeg har nå er min naturlige. Det blir helt hvit på sommeren, for så å bli mørkere på vinteren. Fargen nederst er lysere, fordi det er fargen til tap-extensions. Men jeg liker at det er flere nyanser i håret mitt, jeg synes det gir et mye mer naturlig resultatet når man er blond. 

Det merkes at du har kommet langt på vei, bare på de siste seks månedene. Nå er jo så og si alle dagene bra. Men, hvordan går det med sovetablettene? Om du vil si noe om det da. Hvis ikke, lar du være. 

Selv om jeg har det utrolig bra med meg selv om dagen, så sliter jeg ennå mye med søvn. Jeg tar derfor de samme sovetablettene som jeg alltid har gjort. Jeg har selvfølgelig et stort ønske å kunne slutte med disse, men det er jeg ikke klar for ennå. Men det er et av mine største mål, er å klare å sove uten alle disse medisinene. 

Fine svar og flotte bilder av deg, det du har på deg på siste bilde var skikkelig fin. Er det en topp eller en kjole? 

Det er faktisk en kjole, som er fra Nelly. Min søster kjøpte denne for en stund siden, men kanskje den er der enda. Jeg synes den er så utrolig fin, helt forelsket i den. Dessverre er den litt for stor til meg. Bare overdelen som passer, så det er derfor jeg kun viser det på bilde. 

Så fine tips! Men når man skal lage en facebookside til bloggen, skal man lage en gruppe eller en likerside? Hva er det enkleste synes du?

Jeg personlig syns at en side var det letteste å ha med å gjøre. Jeg klarte å svare feil på denne kommentaren i kommentarfeltet. Der skrev jeg gruppe, når jeg mente side. Her er det jo litt opp til hver enkelt. Gjør det du synes passer deg best. For det som passer meg best, er ikke sikkert passer deg best, om du skjønner. 

Det er så sant som du sier, man kan ikke gjøre alle lykkelige og glade. Jeg syns det er så utrolig bra gjort av deg å la alle ha sine egne meninger. Ser også at du svarer de pent og aldri sletter en stygg kommentar. Hvordan har du klart dette? 

Først tusen takk. Jeg tror jeg bare kom til et punkt i livet, hvor jeg forsto at alle har sine egne meninger. Alle kan ikke like det samme eller mene det samme som meg, noe som er helt greit. På min blogg skal alle få ha sine egne meninger, det er noe jeg står 100% for. Når det kommer til disse negative kommentarene, så går de ikke inn på meg. Derfor velger jeg å svare dem hyggelig. Etter at jeg begynte å elske meg selv igjen og fikk tilbake selvtilliten, så er det ingen som kan ta det fra meg. Det høres kanskje litt rart ut, men ingen kan rakke mer ned på meg enn det jeg allerede har gjort mot meg selv. Jeg tror at når man først er sikker på seg selv, så har det ikke noe å si hva andre synes om deg.

Vi overlever litt bloggproblemer. Shit happens.. Starter dagen med kaffe jeg også. Trenger det for å våkne når man står opp klokka 5. Husker jeg riktig, at du drikker pulverkaffe som du tynner med kaldt vann for å få riktig temperatur? P.s: trakterkaffe er bedre! 

Ja, kaffe må man ha for å våkne på morgningen. Ja, hehe det stemmer. Her i huset går det i pulverkaffe, fordi jeg er den eneste her hjemme som drikker kaffe. Grunnen til at jeg blander varmt og kaldt vann er fordi jeg da kan drikke den med en gang. Jeg klarer rett å slett ikke vente til den har fått passe temperatur til å drikkes, da bare brenner jeg meg på tungen. Dette synes alle rundt meg er kjemperart, men jeg synes jo dette bare er helt genialt. 

God morgen alle mine fineste lesere. Håper dere har en kjempe fin start på dagen. Dagen i går startet utrolig bra. Jeg var på besøk hos farmor og farfar i noen timer, drakk kaffe og bare satt å koste oss. Så dro farfar og meg til butikken, for å ukes handle for dem. Så var det bare å komme seg hjem for å lage litt middag. Etter jeg hadde spist middagen min, kunne jeg kjenne at formen bare stupte ned over igjen. Hodepine, feber og kvalmen kom tilbake. Det ble så ille at middagen kom opp igjen.

Så jeg måtte bare legge for å sove igjen. Så det ble ikke noe trening på meg i går heller. Men det er jo ikke det viktigste her i livet, jeg må bare lytte til kroppen mine signaler. Men over til hva dette innlegget skal handle om. Jeg bestilte meg nemlig tidens pakke fra funksjonellmat. Jeg har funnet ut at når jeg bruker så store mengder av disse produktene som jeg gjør, så lønner det seg for meg å bestille mange på en gang. Så derfor vil jeg bare dele litt om produktene jeg kjøpte meg denne gangen.

- Sukrin Gold -

Sukrin Gold er et gyllent sukker med en fyldig og rund smak. Sukrin Gold passer godt til bruk i kaffe/te, kaker, desserter og alle steder du vil ha lite kalorier, men fyldig søtsmak. Sukrin Gold er satt sammen av flere naturlige søtstoffer, og blandingen av disse gir en nydelig smak, som ikke står tilbake for det brune sukkeret vi kjenner fra før. Den har også samme søtningsgrad som vanlig sukker, og kan brukes på samme måte. Sukrin Gold inneholder kun en halv kalori per teskje (5 g).

- FiberSirup -

FiberSirup er en søt sirup av nyttige prebiotiske fibre som både smaker godt og gjør godt for hele kroppen. Kun 5 % sukkerarter og hele 70 % fiber. FiberSirup Clear er en anvendelig bakeingrediens. Den søter baksten, og kan for eksempel gi kjeks og cookies en myk kjerne og sprø utside. Fremfor alt er FiberSirup Clear et vidundermiddel i hjemmelagde barer, da den gir barene både søtning, perfekt myk konsistens og en god dose fiber. FiberSirup Clear er 60 % så søt som sukker.

- Sukrin+ -

Sukrin+ er Sukrin som er smeltet sammen med stevia av beste kvalitet. Dette gir et 100 % naturlig søtningsmiddel som er dobbelt så søtt som vanlig sukker. Sukrin+ kombiner sukker-konsistensen til Sukrin med sødmen i stevia. Sukrin utligner den bitre bismaken som kan kjennes i en del stevia-produkter. Både Sukrin og stevia er helt kalorifrie produkter, og Sukrin+ gir ikke noe utslag på blodsukkeret.

- Sukrin Melkesjokolade -

Sjokoladen har en fløyelsmyk konsistens, har lavt kaloriinnhold, og er kun søtet med de naturlige søtstoffene Sukrin og stevia. Hver sjokolade veier 40 gram. En hel plate av denne sjokoladen vil kun gi 160 kalorier. Denne sjokoladen smaker utrolig godt. Så glad for å jeg prøvde denne for en stund siden. For nå bestiller jeg store menger som dere kanskje ser.





Har du smakt noen av disse produktene før og hva syns du om dem? Har du noen andre sunne alternativer enn disse jeg har nevnt her, som du er kjempe fornøyd med. Så del det gjerne med meg!

Det skremmer livet av meg, når jeg nå først klarer å se hvor sterk min spiseforstyrrelse ennå er. Jeg som trodde jeg hadde kommet så langt, men der tok jeg utrolig feil. Dette er ikke en sykdom som forsvinner over natten bare fordi jeg har det bra, lever livet igjen, smiler og ler. Jeg har det faktisk utrolig bra om dagen, men allikevel så klarer jeg bare ikke bli kvitt den anorektiske delen av meg på den måte jeg hadde håpet jeg skulle klart til nå. Når alle brikkene rundt meg faller på plass, en etter en, så trodde jeg det også gjaldt min spiseforstyrrelse. Der tok jeg feil. Den er nok desverre så utrolig sterk og sitter så langt inne, så dette er noe jeg må jobbe mye hardere med for å bli kvitt. Om jeg i det hele tatt klarer å bli 100% frisk igjen. 

Jeg har jo delt noen hendelser med dere, der sykdommen plutselig lar meg se noe annet i speilet enn den jenta som virkelig står der og ser på seg selv. Den knekker hele selvtilliten min. Den sier så mye stygge ting til meg om meg selv. Forvrenger speilbildet mitt, slik at jeg ikke ser den personen jeg faktisk er. Dette har bare vært små ting, som jeg har klart å jobbe meg ut av selv ut av uten å la sykdommen ta over tankene mine eller det er jeg ser. Jeg vet jo så godt innerst inne at kroppen min ikke ser sånn ut, som spiseforstyrrelsen skal ha det til. Jeg er så utrolig fornøyd med meg selv nå om dagen, etter jeg har klart å gå opp i vekt. 

For første gang elsker jeg alt med selv igjen. Det har krev utrolig mye fra meg. Det var en helvetes jobb, derfor skal ikke en sykdom bare få ta det fra meg igjen. Nei, nok er nok. Jeg vet at jeg ikke ser sånn ut som du skal ha det til. Hvorfor må du prøve å ødelegge for meg, slik at jeg ikke skal elske meg selv? Eller prøve å få meg til å begynne å sulte meg selv igjen? Nei, jeg skjønner det bare ikke. 

Med en gang jeg blir dårlig, sånn som jeg har vært i noen dager nå med hodepine, feber og kvalme, kommer spiseforstyrrelsen fort tilbake. Da kan den utnytte dette på en måte, om dere skjønner. Når du først er syk Lisa, da orker du ikke lage mat. Du har nesten ikke krefter, skal du virkelig bruke de kreften du har til overs på å lage mat? Siden du er kvalm Lisa, burde du spise mindre, slik at det ikke kommer opp igjen. Tenk på magen din Lisa, hvor lite den klarer nå. Dette er bare noen av tankene som flyr rundt i hodet mitt. Når jeg er syk, er det jo ikke dette det jeg vil tenke på eller bruke krefter på. Men det er bare noe jeg ikke kommer unna, uansett hvor mye jeg kunne ønske det. 

Jeg har alltid hatt et stort ønske om at jeg kan kose meg som andre gjør når de er syke. Med god mat og goderi. Men det får jeg ikke lov til av den anorektiske delen. I følge den fortjener jeg ikke mat når jeg bare ligger inne. Så her må jeg kjøre dette dobbelsporet jeg har snakket om før. Uansett hva som skjer i livet mitt på det ene sporet, skal aldri sporet der alle måltidene er stoppe. Dette er noen ganger lettere sagt enn gjort, men jeg prøver mitt beste. Jeg må alltid tenke slik. For jeg kan ikke la en sykdom få overtaket igjen, eller rettere sagt, jeg skal ikke bli styrt av en sykdom igjen. Det er ikke en person jeg vil være. Jeg vil være meg uten at en sykdom skal styre meg. 

Jeg tror en liten del av meg frykter at jeg aldri helt kommer til å bli kvitt noen av disse plagene og symptomene. At jeg alltid kommer til å måtte gå igjenom slike hendelser for resten av mitt liv. Men det er nok bare opp til meg selv hva jeg gjør ut av det. Enten kan jeg la det ødelegge for meg, eller jeg kan finne løsninger som gjør at jeg klarer å takle dette når det kommer. Jeg har bestemt meg for å finne en løsning. Finne den nøkkelen som kan hjelpe meg igjennom når slike ting skjer. Det med et forvrengt speilbildet har jeg funnet en løsning på, så da er det iallefall ett problem jeg takler. 

Så var det jo alle disse andre også da. Jeg får bare tenke at jeg må ta litt etter litt. Løsningen er der et sted, det er bare det å bruke tid på å finne den å tørre og bruke den. Selv om anoreksia kommer til å være en del av meg resten av livet mitt, skal jeg ikke la den ta fra meg livet igjen, gleden, latteren, følelsene og alt det gode den tok fra meg. Jeg skal fortsette å kjempe for meg selv. Kanskje enda mer nå enn før. Eller ikke kanskje, jeg skal det.

God morgen alle mine herlige lesere. Håper deres uke startet like bra som min. Jeg våknet med et stort smil etter fulgt av en stor kopp kaffe. Den beste måten å starte dagen på spør du nå meg.  De fleste av dere har helt sikkert påskeferie nå. Men det har ikke jeg, her er det bare en helt vanlig uke for meg. Det er mye på grunn av at jeg skal holde på de gode rutinene jeg er i nå. Så derfor skal jeg bare ha en helt "vanlig" uke, vist jeg kan si det slik. Jeg føler meg bare så utrolig motivert for denne uken. Fordi planene mine i går gikk ikke helt som planlagt. Dessverre ble formen dårlig igjen ut over dagen. Så jeg endte opp med å sovne på dagen igjen. Skjønner ikke helt hva det er som skjer med kroppen min om dagen, eller hvorfor den ikke bare vil bli 100% frisk. Men jeg føler meg på topp nå, så får jeg bare krysse fingrende for at den holder seg slik.

For nå er jeg så utrolig lei av å ikke få noe ut av dagene mine. Jeg orker ikke bare sitte hjemme eller ligge å sove bort hele dagen. Nei det er ikke det jeg vil bruke tiden min på nå. Jeg vil trene og få noe ut av dagene mine, så det satser jeg på i dag. Jeg gjør det enkelt å legger planene jeg hadde i går, om til planer for i dag. Så i dag blir det en tur opp til farmor og farfar. For å drikke litt kaffe, kose oss og bare prate masse. I dag skal jeg faktisk kjøpe med blomster til dem, for sist jeg var der så jeg at den blomsten jeg kjøpte til dem sist har sett sine bedre dager. Så derfor skal de få ny av meg i dag. Skal jo også ta med litt kjeks opp til dem, som jeg har bakt i helgen. Kjenner jeg gleder meg til å glede dem i dag, for det er noe som gjør meg så glad. Så blir det en skikkelig treningsøkt i kveld. Nå er det alt for mange dager siden jeg var å trente. Ble jo heller ikke noe av i går, så i dag må jeg bare komme meg ditt. Men nå skal jeg runde av, så blogges vi mer senere i dag.  

Så må jeg jo ønske dere en kjempe fin dag! Håper dere som er så heldige å har ferie, for slappet av og bare kost dere masse.  

- Lisarorvik - 

Heter jeg der for dere som vil følge meg. Prøver å være flink å oppdatere intagram så ofte som mulig. Det kommer som regel ut mine nyeste bilder der før de kommer på bloggen. Så vist du vil få med deg de, er bare å følge meg der. Det kommer også noen bilder der, som ikke kommer på bloggen i det hele tatt. Må bare beklage for at bildekvalitet ser litt dårlig ut her. Jeg tok nemlig en screenshoot av min intragam profil med ipaden. Så derfor ble ikke kvaliteten like bra som det den egentlig er. Men her får dere værtfall et lite bildedryss av mine siste bilder som jeg har delt der. 

Hva syns du om mine siste bilder og bruker du selv instagram? 

Ukens akkurat nå... Nå har jeg nesten akkurat stått opp. Jeg har faktisk sovet utrolig lenge i natt, for jeg la meg tidelig. Formen min var ikke på topp i går. Så jeg måtte droppe festen jeg skulle på, for å heller bare være hjemme å slappe av. Men i dag er en ny dag. Formen er heldigvis mye bedre nå. Så i dag er planene å ta en tur til farmor og farfar. Så dra å trene i kveld, noe jeg gleder meg masse til. For jeg har ikke trent siden onsdag, så i dag blir en hard og tung økt kjenner jeg.  

Ukens opptur... Denne uken har det også vært utrolig mange oppturer. Men skal jeg velge ut en ting som virkelig gjorde meg glad. Så må det bli det farmor sa til meg. Henne og farfar bruker samme frisør, men henne drar alene, mens jeg drar med farfar. Farmor var der noen dager etter oss. Så sier frisøren til farmor at henne ble helt rørt og sjokkert over hvor bra jeg behandlet farfar, måten jeg tok vare på han. Hun hadde lagt merke til det så godt. Når farmor sa det ble jeg helt rørt, har tenkt så mye på det, for det varmer hjerte mitt så utrolig mye. 

Ukens flause... Det må bli problemene jeg har hatt med bilen denne uken. Altså batteriet er nesten helt dødt, så bilen sliter så med å starte. Men jeg har alltid fått til til etter noen forsøk. Men på onsdag uten for senteret ville den bare ikke starte. Så var det så mange mennesker rundt meg. Til slutt kom det noen gamle damer bort til meg, banket på ruten å lurte på om bilen min ikke var forskjølet. Altså noe så flaut, ville bare begrave meg selv i bilsete. Jeg ble sittende der i over 10 minutter uten at den startet. 

Ukens cravings... Denne uken er det faktisk de sukkerfri proteinkulene mine med smaken sjokolade, som jeg har delt med dere før. Formen i går var så dårlig at jeg ikke klarte å blogge ut en ny oppskrift. Så det kommer heller en ny ut i dag. Men det jeg har cravings på denne uken er disse proteinkulene. De er så gode og en smart måte å få se protein på. Har du ikke fått med deg denne oppskriften, så finner du den HER! 

Ukens bloggtips... Denne uken kom det endelig et nytt innlegg med bloggtips. Det var på tide spør dere meg, nå var det lenge siden. Denne gangen fokuserte jeg på dette med sosiale medier. Som kan være så utrolig viktig for en blogg. For å fø flere lesere, lage bloggen større og ja dette er nøkkel til mye. Men det de også en del ting man ikke trenger å bruke så lang tid på og slike ting. Alle disse gode tipsene finner du HER! 

Ukens nedtur... At jeg ikke var helt i form på torsdag. Vet ikke hva som skjedde med kroppen min. Men den ble bare så dårlig ut over dagen, at jeg ikke hadde krefter til noen ting. Så jeg fikk ikke blitt med i bursdagsfeiring for to av mine brødre. Så det var utrolg kjipt, for da var det mange i familien som bar samlet.

Ukens favoritt oppskrift... Dette er utrolig tvil fredags frokosten som jeg delte med dere. Nemlig sunne og fluffy sjokolade - pannekaker. Disse smaker bare så utrolig godt. Det jeg liker med disse er at de blir så luftige og at du får mange pannekaker ut av denne oppskriften. Så her kan du kose deg med hele selg med god samvittighet. For disse er både sunne og gode. Fikk du ikke med deg denne godbiten, så finner du den HER! 

Ukens sang og serie... Denne ukens sang er uten tvil Scars To Your Beautiful av Alessia Cara. Altså dette er den fineste sangen jeg noen gang har hørt, den tekste gikk bare rett i hjerte mitt. En sang dere bare må høre på, men lytt på teksten for det er noe alle burde høre. Ukens serie denne uken blir Empire, endelig kommet nye episoder på viaplay.

Ukens tanker... Jeg har tenkt utrolig mye på hva jeg vil gjøre ut av livet mitt, eller hva mitt neste steg er. For jeg har funnet ut at jeg brenner så utrolig mye for denne bloggen. Å at jeg kan hjelpe andre der ute, det å fremheve pyskisk helse, det at man ikke skal skamme seg over å være syk. Så jeg har tenkt mye på om jeg virkelig skal satse på denne bloggen. Bygge den enda større og jobbe enda mer med den. 

Ukens mest leste innlegg...

Sex er ikke det samme som voldtekt  

Bildene som ikke skulle på bloggen  

Tilbake på voldtektsmottaket 

 Ukens leserspørsmål 

God fredags morgen alle mine fine lesere, håper dere har en like bra start på helgen som meg. Jeg har allerede vært våken noen timer. Men i dag skal hele leiligheten vaskes, ryddes, støvsuges og tørke støv. Det gjør jeg hver fredag. Det gjør starten på helgen enda bedre. Så får jeg litt besøk senere i dag, så blir det en skikkelig treningsøkt i kveld. Måtte ta meg treningsfri i går. Så derfor er jeg så klar får en skikkelig lang, hard og tung økt i kveld. I dag hadde jeg god tid på morgningen. Så da måtte jeg jo lage meg en kjempe god frokost. Som dere sikkert har fått med dere før, så elsker jeg sjokolade. Altså det finnes ikke noe bedre enn den smaken. Så derfor ville jeg lage med noe kjempe gode sjokoladepannekaker til frokost i dag. Disse ble utrolig saftige, luftige og kjempe gode på smak. Så er de også utrolig sunne, så disse kan du spise med god samvittighet. 

Fremgangsmåte steg for steg:

1) Start med å blande alle ingrediensene sammen, minus eggehviten. Rør dette godt sammen, så du får en fin og jevn røre. Sett den bollen til side. For å la den svelle litt, da får du et mye bedre resultatet når du bruker havremel. Så finner du frem en ny bolle, stivpisker eggehviten i den. 

2) Så heller du den stivpisket eggehviten over i den andre bollen med røra. Så vender du den forsiktig inn. For du vil bevare luften, det er det som gir volum til pannekakene. Så steker du dem på middels varme, avkjøl på rist. Så er de klare til å nytes. 

Tips til erstatninger: 

Vist du ikke ønsker å bruke proteinpulver, kan du fint erstatte dette med mer havremel. Eller annet type mel. Du kan også bruke hva du vil av søtning, men jeg syns sukrin gold passer best til akkurat denne oppskriften. Når det kommer til mager kesam med vanilje smak, kan du bruke den smaken du selv liker best. Eller bare en nøytral en.

Så er det bare å toppe dem med det du selv måtte ønske. Jeg syns friske bær og mager kesam med vanilje smak er en utrolig god topping. Men her er det bare å bruke det du syns smaker best. Disse er også kjempe gode alene, fordi de både saftige og fluffy. Disse går kjempe fort å lage. Men jeg anbefaler å ikke la disse ligge alt for lenge å avkjøle seg på en rist. Det gjorde nemlig jeg, da mister de litt av den luften de har i seg. Så disse burde dere spise med en gang dere har stekt alle, men la de ferdig stekte avkjøle seg på en rist, mens du steker de siste.

Vil holde dere oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA! 

Har du laget dette før eller kunne tenkt deg å prøve denne oppskriften, så ikke dette godt ut?

Da var det endelig på tide med et nytt innlegg med bloggtips. Denne gangen fokuserer jeg veldig på dette med sosiale medier. Her håper jeg dere kan lære en del dere kanskje ikke visste fra før? Eller bare lære mer om. Som jeg alltid sier, man lærer av sine egne feil. Jeg prøver å dele masse bloggtips med dere, så dere skal få slippe det, og heller lære av mine feil. Øvelse gjør mester, også når det gjelder blogging. 

Bruk samme navn på alle sosiale medier - Det er ikke til å legge skjul på, at sosiale medier har utrolig mye å si for en blogg. Dette er en utmerket måte å kunne fronte sin egen blogg på, bli husket og tiltrekke seg flere lesere. Her kan man jo faktisk få flere lesere både her og der. Det mange gjør feil her, er at de heter forskjellige navn på de forskjellige sosiale mediene. Dette kan forvirre leserne dine litt, derfor er det smart å gjøre om navn på de andre så de er mest mulig lik bloggnavnet ditt. Det er derfor jeg kalte bloggen min LisaRorvik, da jeg visste at det kom til å gå igjen i mine andre sosiale medier. 

Du trenger ikke bruke flere timer på oppdatere sosiale medier - Her er det lett å gå i en "felle", om jeg kan kalle det for det. Det er nemlig liten vits i å bruke flere timer hver dag på å oppdatere alt mulig av sosiale medier når du deler et innlegg. Her må man bare finne ut hva som fungerer best for deg. Det som fungerer best for meg, trenger ikke fungere best for deg. Av egen erfaring, føler jeg at Facebook er det beste stedet å dele innleggene mine. Lag gjerne en egen Facebook side kun for din blogg. Instagram derimot har ikke hatt samme effekten. Finn ut hva som fungerer for deg, og bruk heller tid på det.

La dine lesere følge deg utenom bloggen - Her finnes det et hav av muligheter som du selv kan gjøre slik at leserne dine får bli enda bedre kjent med deg, og følge deg utenom bloggen. Du kan for eksempel lage deg en snappchat. Der du kan dele litt mer av ditt dagligdagse liv. Dette gir dine lesere en enda bedre mulighet til å bli kjent med deg. Her er det egentlig bare å bruke hodet litt, så finnes det så mange fine og gode løsninger du selv kan gjøre.

Finn din målgruppe - Dette gjelder egentlig for hele bloggen din. Det gjør alt så mye lettere når du har funnet den. Det kan variere utrolig mye, så her må man selv tenke, og så finne målgruppen for akkurat din blogg.  Det er lurt å finne ut hvilken målgruppe du vil nå ut til, noe som gjør det lettere for deg når du skal dele bloggen din, og da særlig når det kommer til sosiale medier. Slik kan du selv finne ut hvordan du når best mulig ut til din målgruppe. 

Du kan ikke tilfredsstille alle - Dette punkte er bare så utrolig viktig, og blir kanskje noen ganger lett å glemme. Nemlig dette at du kan ikke tilfredsstille alle der ute. Det er egentlig umulig, for å si det rett ut. Derfor skal man ikke legge for mye i det at man får en "negativ" kommentar fra en leser som er uenig med deg. Dette er jo helt normalt, og helt greit. Det er viktig å kunne skille mellom en som har sin egen mening og en som bare slenger hat. Ikke legg for mye press på deg selv for at alle skal bli glade for det du deler, for det er en umulig jobb.

Det forventes at bloggen skal oppdateres daglig - Jeg vet jeg har nevnt dette mange ganger før, men det er fordi det er viktig punkt. Det forventes faktisk at bloggen din blir oppdatert daglig. Dette er jo for å gi leserne dine noe nytt å lese eller se på. Ingen gidder å lese samme teksten eller se på de samme bildene to dager på rad. Jeg sier ikke det at det ikke er lov å ta seg en dag fri her og der, for det trenger vi alle, men gjør du dette for ofte mister folk interessen av å lese bloggen din, og du mister lesere. Så når du først legger så mye i bloggen, og deler den på sosiale medier, er det kjempeviktig å oppdatere jevnlig med noe nytt. 

Ikke glem deg selv og hva du står for, brenner for og er interessert i - Det er fort gjort å glemme seg selv noen ganger når man blogger. Det er lett å skrive om det som er aktuelt i media, eller føle et press for å være noen man selv kanskje ikke er. Prøv å ikke bli så påvirket av sosiale medier. Stå på for det du selv ønsker med din blogg. Bruk sosiale medier for å fremme deg selv, den du er og det du brenner for. Alle blogger er unike og spesielle på sin måte, nettopp fordi det er forskjellige mennesker bak hver eneste blogg.

Noe nytt her du lærte, eller noen av disse bloggtipsene du selv bruker? Gjerne del med meg om du har noen gode tips jeg ikke har skrevet om?

God morgen alle mine fantastiske lesere. Håper dere har en like bra start på dagen som meg. Våknet med et stort smil, etterfulgt av en stor kopp med kaffe. Jeg må bare nevne med en gang, at jeg jeg hadde litt problemer med bloggen i går. Så det endte opp med at det første innlegget som kom ut i går kveld ble slette. Noe som var utrolig trist. Fordi det var flere av dere, som hadde lagt igjen en fin kommentar på det innlegget. Så det må jeg bare beklage for. Men som sakt hadde jeg problemer med bloggen i går. Men jeg fikk lest dem, men de ble jo da slettet fra min blogg. Jeg håper ikke dette skal skje igjen. Så vet dere vært fall det, at de ble lest og satt utrolig stor pris på. Jeg hadde en helt fantastisk dag i går. Fikk først litt besøk her hjemme. Så dro jeg en tur til farmor og farfar, drakk kaffe og satt å snakket noen timer. Så dro farfar og meg på butikken, for å ukes handle for dem. Så var det bare å komme seg hjem. Lage meg middag, så trening. Jeg hadde en helt utrolig bra økt i går.

Den startet dårlig, fordi jeg var så stresset med alt dette som skjedde med bloggen. Jeg var en time forsinket. Så var det så mye annet som skjedde. Som gjorde at jeg først måtte avbryte økten. Men så fikk jeg dratt tilbake å trent hele ferdig + litt mer. Det ble til slutt en kjempe bare økt. I dag er en utrolig spesiell dag, for to av mine brødre har bursdag. Så det skal selvfølgelig feires, ditt skal jeg senere i dag, så det blir middag med hele familien. Noe jeg gleder meg masse til. Så må jeg få til en god treningsøkt i kveld igjen. Denne dagen kommer til å fyke avgårde. Må nesten runde av, for jeg må opp en tur til mamma nå. For å fikse en del ting først, så kan vi kose oss med kaffe og litt jenteprat. Men vi blogges jo uansett litt mer senere i dag. Vist alt går etter planene nå, kommer det endelig et nytt innlegg med bloggtips ut i kveld. Så satser på at jeg får tid til alt det jeg skal i dag, så blogges vi mer senere. 

Så må jeg jo ønske dere en kjempe fin dag. Var ikke meningen at dette skulle skje med bloggen i går, men nå vet dere det. Jeg fikk lest selv hver kommentar som kom på det innlegget som ble slettet. Jeg setter så stor pris på alle mine lesere. Å dere vet jo at jeg alltid svarer på dere som legger igjen en kommentar. Så dette håper jeg ikke skjer igjen. Men tusen takk til dere også, jeg leser og tar til meg hvert eneste ord dere deler med meg.

Kroppen min stivnet. Det var nesten som om jeg ikke vil gå inn de dørene på nytt. Jeg måtte trekke pusten. Jeg tror faktisk jeg holdt pusten da jeg gikk inn. Det var en del av meg som ikke ville være meg selv der å da. Da jeg først hadde kommet inn dørene, kjente jeg meg så godt igjen. Jeg var til samtaler der en gang i uken etter overgrepet, men da hadde det jo ikke gått opp for meg hva det var som egentlig hadde skjedd. Da gikk jo alt bra. Jeg skulle jo takle dette alene. Jeg tengte ikke noen å snakke med. Jeg sa nesten ingenting under de timene jeg var der for oppfølging.

Jeg tror det som gjorde så utrolig vondt for meg, var det at jeg så for meg den jenta som kom inn banket opp og helt ødelagt. Som ba om hjelp, men som ikke ble trodd av den første personen jeg møtte på voldtektsmottaket. Jeg så for meg den jenta som egentlig hadde det utrolig bra, var klar for å bli ferdig med skolen og starte på sitt drømmestudie. Det var som om hele livet mitt var planlagt. Så endte jeg opp der, og alt bare raste rett foran øynene mine uten at jeg faktisk forsto det selv. Jeg så ikke alle disse årene for meg. Med sykdom og et rent helvete. 

Jeg satt igjen med en følelse av å føle meg tom. Det er veldig rart å skulle beskrive dette, fordi dette er bare så utrolig sårt for meg. Men på en måte føles det riktig. Jeg tror, eller jeg vet at jeg trenger dette for å komme meg videre. Jeg kan ikke la frykt hindre meg lengre, eller hindre meg i å leve. Det innbærer desverre at jeg må igjennom ting jeg kunne ønske at jeg skulle slippe, men jeg tror ikke jeg kommer til å finne de svarene jeg trenger, uten å ha gjort dette.

Dette kan nok høres veldig rart ut for mange, det at jeg faktisk valgte av egen fri vilje å dra tilbake til dette stedet, som har utrolig mange vonde minner for meg. Jeg vet at dette kommer til å gjøre meg sterkere. Det er så mye fra den natten jeg ikke husker. Det er så mye som har blitt fortrengt, som sykdommen min bare har tatt bort fra minnet mitt. Jeg føler ikke at alle brikkene faller på plass før jeg får dette ut av verden.

Jeg kjenner at det blir vondt å få hele journalen min. Med bilder, alt av bevis, beskrivelse og alt som ble sagt og gjort den natten. Jeg har kommet til et punkt i livet der jeg ikke skal la dette stoppe meg mer. Det skal ikke få ødelegge flere minutter, timer, dager, uker, månder eller år av mitt liv. Nei, det har tatt fra meg så mye. Så mye at jeg ikke vet hvordan jeg skal få beskrevet det. Jeg mistet jo hele meg selv, alt bare forsvant. En natt av livet mitt ødela alt for meg. Det knakk meg i tusen biter, biter jeg nå må få til å falle på plass igjen.

Dette er så sårt. Tårene bare renner mens jeg skriver dette. For meg er dette en måte å samle alle tankene mine på, få det ned svart på hvitt. Fordi det er ikke min skyld at dette skjedde. Jeg har lagt alt av skylden på meg selv. Sett på meg selv som grunnen for alt som har skjedd. Kanskje det var det letteste å gjøre? Kanskje det er derfor jeg ble så syk som det jeg ble? Fordi jeg la dette på meg selv, men er jo ikke min skyld i det hele tatt.

Det er første gang kan si disse ordene, og faktisk mene de. Jeg har sagt de mange ganger, men for å være helt ærlig har jeg aldri ment dem. For det er en ting å si de ordene, men det er noe helt annet å faktisk skal mene dem. Det beviser jo hvor langt jeg har kommet. Selv om jeg har det veldig bra om dagen, bet jeg at det er mye jeg må igjennom for å komme meg videre fra alt dette. De små skrittene jeg må ta, men også de tyngste skrittene. 

Jeg har en lang prosses foran meg nå, men jeg er klar. Jeg er klar for vinne over meg selv, ta tilbake mitt eget liv, alt som ble tatt fra meg. Lisa, dette er ikke din skyld. Det er begrensinger på hvor mye en person skal klare å takle her i livet. Jeg falt, jeg falt helt til bånn. Men når du først har møtt bunnen, så kan det bare gå en vei, og det er oppover. Med små skritt skal jeg klare dette, og dere skal få være en del av det. En Lisa uten filter som skal dele alt. Denne kampen kan jeg kjempe for meg selv. For første gang skal jeg ikke gi opp. Jeg skal fortsette å kjempe, til jeg har klart å vinne.

God morgen alle mine fine, håper dere har en like bra start på dagen som meg. Jeg har fått meg en utrolig god natt med søvn, noe jeg trengte etter gårsdagen. Dagen i går var egentlig utrolig bra. Men behandlingen var kjempe tung. Vi snakket for første gang veldig åpent om min oppvekst fra jeg var liten. Dette er temaer jeg ikke kommer til å skrive om på bloggen. For dette er ikke ting som bare handler om meg selv, men veldig mange jeg bryr meg om. Min behandler mener dette er et tegn på at jeg har begynt å tenke mye klarer og at hodet fungere igjen. For nå klarer jeg å beskrive og snakke om ting jeg ikke har klart før. Nå føler jeg på alt jeg sier, noe som er veldig nytt for meg. Det ble noen tårer på veien hjem i bilen. Men det er helt greit. For det er bedre å få det ut, enn at det skal bare sitte inne i meg. Som jeg ellers hadde gjort. Jeg dro en tur til mamma rett etter behandling. Fordi henne hadde besøk av sin bestevenninne, som også står meg utrolig nært. Så jeg ville si hei. Noe jeg er veldig glad for at jeg gjorde, for det fikk tankene mine over på noe annet.

Når jeg kom hjem. Var det egentlig bare lage middag, blogge å så komme seg avgårde på trening. Fikk en kjempe bra økt i går, men kunne kjenne at kroppen var mer sliten enn det pleier. Men jeg fikk fullført. Så det er jeg kjempe fornøyd meg. Så var det egentlig bare komme seg hjem, for å se på paradis hotell, spise og så legge seg. Så dagen i går gikk kjempe fort. Jeg hadde egentlig tenkt å droppe trening, fordi kroppen eller hodet mitt var så sliten etter behandling. Men jeg er veldig glad for at jeg dro. For trening hjelper meg så mye, jeg tror det er mye av grunnen for at jeg hadde en så god start på dagen i dag. Men alt som skjedde og ble snakket om i går, er nå lagt bak meg. Så nå er jeg bare kjempe klar for en ny dag. I dag har jeg mye på planene. Så jeg rekker ikke skrive så mye mer. For nå må jeg bare komme meg i dusjen og få stelt meg. Men vi blogges mer senere i dag. Jeg har begynt å skrive innlegget om hvordan det var for meg å dra til voldtektsmottaket. Så vist jeg bare klarer å skrive der ferdig, så kommer det ut i kveld. 

Så jeg vil jo ønske dere en kjempe fin dag. Jeg håper kanskje dere også merker min store fremgang, på måten jeg skriver og hvordan jeg har det med meg selv. Jeg føler vært fall at endelig klarer jeg å tenke igjen, noe som føles så utrolig godt.

Jeg lurer egentlig bare på om hva slags blogger du leser fast, men som ikke er på topplista?

Dette er nesten litt vanskelig å svare på fordi jeg leser så mange forskjellige blogger som ikke er på topplista. Jeg leser nesten alle bloggene til dem som legger igjen en kommentar hos meg, fordi jeg også prøver å gi en tilbake. Jeg leser også nesten alle av de jeg har på vennelisten. Dette varier fra dag til dag av mye tid jeg har til å bruke. Det kan gå dager hvor jeg ikke leser en eneste blogg. Jeg leser faktisk utrolig lite av bloggene som er på topplista. Kun noen få der synes jeg skiller seg ut, som er verdt å lese og er spennende for meg. 

Du skulle gjerne hatt noe fett i måltidet ?

Jeg vet at mange av oppskriftene jeg deler her på bloggen er ganske "magre". Dette er noe jeg har jobbet urolig mye med den siste tiden, men dette er ikke gjort over natten. Det å skal ha masse fett i måltidene for meg er enda utrolig vanskelig og så og si umulig akkurat nå, men jeg er fullt klar over det selv. Jeg håper dette skal løsne for meg, men jeg er desverre ikke der enda. 

Så flink du er som hjelper til og flink til å trene, skulle gjerne fått litt futt igjen så jeg kunne begynt å rørt litt på meg selv! 

Dette var kanskje ikke et spørsmål, men hadde så lyst til å svare på dette utfyllende. Når det kommer til trening så er alltid starten det tyngste. Det å komme i gang, komme seg ut av sin egen komfortsone og det å bruke kroppen på den måten. Men jeg har lært av egene erfaringer at alt blir lettere med tid. Både det å trene i seg selv, finne en rutine på det og det å nå sine mål. 

Hvordan finne du motivasjon til å trene så mye som du gjør?

Jeg henter motivasjon flere steder. Jeg syns det er utrolig gøy å se hvordan jeg kan forme min egen kropp, å jobbe mot det jeg selv ser på som en drømmekropp. Jeg henter mest motivasjon fra hva det gir meg. Trening har vært min nøkkel mot å bli frisk. Det har hjulpet meg på alle mulig måter når det kommer til det psykiske, og også det fysiske. Trening gjør meg lykkelig. Jeg elsker å kjenne at det brenner i kroppen og at jeg får brukt det skikkelig. Jeg sover bedre, får økt matlyst, ja altså den listen er så lang. Så det er absolutt det som driver meg. 

Er behandlingen du går i nå letter enn før, siden du nevner du ikke gruer deg på samme måte nå som du gjorde før, eller er det akkurat det samme som før? 

Behandlingen min nå er helt annerledes enn den var før. For første gang på alle disse årene kan vi virkelig jobbe med problemene mine, fordi jeg endelig er sterk nok til det. Så behandlingen min er egentlig verre nå. Men med riktig innstiling så kan man klare alt. Jeg vet og ser hvor mye dette hjelper meg, men det er ikke til å legge skjul på at det er tøft, for det er det. Jeg har en lang vei igjen å gå, men jeg vet at jeg må igjennom dette for at jeg skal bli 100% frisk. 

Jeg bare lurte på en ting, hvorfor tar du bildene på kjøkkenet hele tiden?

Jeg prøver så godt jeg kan å variere med hvor jeg tar bilder. Den siste tiden så har det ikke vært noe fint lys annen enn på kjøkkenet, så derfor er det ikke like lett å varie nå som før. Da jeg bodde hjemme i et kjempestort hus hadde jeg flere muligheter, mens nå bor jeg i en liten leilighet. Derfor har jeg ikke så mange alternativer. Jeg ønsker å gjøre det som gir best resultat, og det har vært på kjøkkenet nå for tiden. 

Har du hatt noen problemer med silikon og trening? 

Både ja og nei. Noen øvelser som bare trener bryst kan jeg kjenne at er litt vondere enn andre. Jeg trener lite bryst, fordi jeg ikke vil riksikere å ødelegge eller få skade. Men jeg har bestemt meg for å prøve å trene det litt mere, bare for å se hva som skjer og hvor mye jeg klarer. Når jeg gjør alle andre øvelser, så merker jeg dem ikke. Den siste tiden har jeg funnet ut at nøkkelen er å bruke bh under sportsbh, bare for å holde dem mer på plass og få dem mere flate, om dere skjønner. 

Er det noen nær deg som reagerer på at du blogger? 

Nei, jeg føler faktisk at alle de som betyr noe for meg støtter meg 100% i dette med bloggen. De ser hvor mye godt den gir meg. Men jeg blir jo alltid litt "dømt" når jeg møter nye mennesker og forteller at jeg blogger. Jeg synes det er lettere å si det, enn å starte på hele sykehistorien min. Da blir det fort at jeg får høre, du er en barbie og en rosablogger. Jeg blir ofte dømt etter utseende mitt, så de fleste har fått seg et stort sjokk når de går inn på bloggen min. Da ser jo de fleste at jeg er så langt fra en rosablogger som det er mulig å komme.

Vist det er noe du lurer på er det bare å legge igjen en kommentar med det spørsmålet. Så svarer jeg på det i neste innlegg, med ukens leserspørsmål. Da får du et utfyllende svar, her kan man spørre om alt man måtte lure på.

God morgen alle mine fantastiske lesere. Ja her startet enda en dag med et stort smil. Det har vell nesten blitt en selvfølge nå om dagen, vist jeg kan si det sånn? Men jeg setter så utrolig stor pris på det. Det å få starte hver eneste dag med et smil, er bare helt fantastisk. Det er noe egentlig veldig nytt for meg. Men nå i det siste har dette blitt noe som er normalt. I går var en utrolig bra dag. Jeg er så heldig som har den mammaen jeg har. For henne gjorde alt for i går mye lettere. Jeg satt vell igjen med utrolig mye tanker og følelser i hodet etter jeg hadde kommet hjem fra voldtektsmottaket. Men jeg tenker egentlig at jeg kan skrive et eget innlegg om dette i morgen. Akkurat nå trenger jeg bare snakke litt ut om alt som skjer i hodet mitt med mine behandlere, for jeg skal jo ditt i dag. Så kan jeg se litt hvordan jeg har det etter det. Men selv om det var ganske tøft i går. Så fikk jeg gjort så utrolig mye. Jeg fikk besøk av pappa 2. Som var kjempe koselig, han var her noen timer. Så var der bare å få i seg litt middag, for å så komme seg på trening.

Jeg hadde tidens tyngste men også nesten økt i går. Jeg får på en måte litt ekstra energi på trening på mandager, siden jeg har da hatt ti hvile dager. Så da har jeg så mye å gi. Derfor har jeg den tyngste og lengste økta mi på mandager. Kjører samme økt på fredager også. For da er det motsatt, da gir jeg litt ekstra fordi jeg vet at jeg skal få to dager fri. Hehe, men en utrolig smart teknikk har jeg funnet ut. I dag får jeg vite om jeg kan si ja til et utrolig stort tilbud som jeg har fått. Ikke det samme som jeg snakket om i går, da jeg trenger papirene mine fra voldtektsmottaket. Men dette her er noe helt annet, men kanskje større. Jeg kan røpe en liten del av det. Å det er å si at om mine behandlere føler jeg er klar for det. Så kommer dere til å se meg på tv-skjermen. Men mer en det kan jeg ikke si enda. For dette må holdes skjult, men skal selvfølgelig dele alt med dere når jeg vet 100% sikkert at jeg kan takke ja til det tilbudet. Men nå må jeg bare runde av. For å stelle meg, for å så dra på behandling. Så vi blogges mer senere i dag. 

Så jeg krysser fingrende for at mine behandlere føler jeg er klar for dette, for dette kan jo bli utrolig stort for meg. Så dere får ønske meg lykke til i dag, så får jeg ønske dere alle en kjempe fin dag.

Å ha sex med en du elsker, liker, er forelsket i eller en du bare vil ha det med, er ikke det samme som en voldtekt. Sex og voldtekt er to helt forskjellige ting. Dette er noe som har vært mye i tankene mine den siste tiden, jeg vet ikke helt hvorfor? Kanskje det har noe med at jeg har kommet utrolig langt på min vei mot å bli frisk den siste tiden. Endelig klarer jeg å tenkte, føle, og rett og slett føle meg som en menneske igjen. Det er alt for mange tanker som svirrer rundt i hodet mitt den siste tiden, men det har jo mye med at jeg lar meg selv tenke igjen. Sex er ikke noe som består av vold, tvang og påtrengelse. Nei sex og voldtekt er to helt forskjellige ting. Dette har alltid vært et sårt tema for meg, fordi jeg faktisk ikke helt har klart å skille disse to tingene før nå, altså fire år etter det skjedde. For første gang klarer jeg virkelig å se forskjellen. Det er trist at det tok så lang tid som det har gjort, men tid leger alle sår.

Dette er noe man ikke skal presse seg selv med, alle opplever dette forskjellig. Jeg har faktisk hørt flere historier om andre som ble utsatt for overgrep som aldri har klart å nyte eller til og med ha sex igjen. Det gir meg en så stor klump i halsen, at jeg ikke helt klarer å beskrive det. Jeg føler så med dem, for sånn har jeg vel egentlig hatt det i flere år nå . Det er egentlig litt rart at vi leser flere saker om voldtekt, men nesten ingen saker om den tiden etterpå. Hvor mye det kan ødelegge for et menneske. Selvfølgelig er jo voldtekten den verste delen av det hele, men hva med den tiden etter?

Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på hvordan man skal reagere, eller hva som skjer med en person etter en slik hendelse. Vi mennesker er forskjellige. Noen kan gå igjennom dette å bare komme sterkere ut av det. Mens for andre kan dette bryte deg helt ned og ødelegge resten av livet deres. Jeg har tenkt mye over dette at en person kan gjøre dette mot andre mennesker. For dem så går det kanskje fort? Kanskje de ikke tenker mere over det?

Nei, jeg aner ikke hva som går igjennom hodet på en sånn person. Men jeg tror ikke de er klar over at det faktisk kan ødelegge et helt liv for et annet menneske. Voldtekt er i mitt hodet noe jeg sammenligner med ren vold. Det er ikke noe form for nytelse, det er kun ren vold og makt. Jeg tror aldri jeg kan forstå meg på en person som velger å gjøre dette, uansett hvordan situasjon det er snakk om. For det er faen ikke greit. Jeg trodde aldri jeg egentlig kom til å nyte sex igjen hundre prosent. Jeg har alltid fryktet at en liten del av meg aldri kommer til å gi helt slipp på den frykten og minnene. Dette kommer jo alltid til å være en del av meg, det er noe jeg bare må akseptere. Men nå er det jo opp til meg om jeg skal fortsette å la det ødelegge for meg. Jeg føler veldig på det at tiden leger alle sår, fordi jeg for første gang føler på dette selv. Jeg var redd for at alle disse sårene jeg føler jeg sitter igjen med aldri skulle gro helt. At det kom til å ødelegge for meg resten av livet mitt.

Etter å ha jobbet mye med dette, snakket om det og egntlig begynt å bearbeide det, føles det som om sårene mine endelig skal gro. Det kommer jo alltid til å være arr der, om jeg kan si det på den måten. Men nå føles det ikke ut som at de sårene er åpne lengre. Sex er jo noe av det mest fantastiske som kan skje mellom to mennesker. Den nærheten og den kjærligheten man føler på da er noe jeg tror vi alle trenger. Jeg vet det er litt tabu å snakke om sex, men hvorfor er det egentlig det?

Det er jo noe av det mest naturlige vi alle gjør. Å ja, jeg mener vi alle. Jeg trenger også føle den følesen av å kan nyte, uten å måtte tenke på overgrepet. Uten å måtte være redd for at jeg plutselig skal brase ut i gråt. Skjer det så skjer det, men jeg orker ikke la det styre meg mere. Jeg ønsker også å kunne føle på de gode følelsene alle andre får. Jeg vil også ha de samme følelsene og opplevelsene. Dette er kanskje et innlegg mange har ventet på eller lurt på, men jeg har ikke vært klar for å skrive om det før nå.

God morgen alle mine fine lesere. Ja nå er det klart for enda en nye uke med masse nye muligheter. Denne uken skjer det så mye spennende for min del. Som jeg bare gleder meg til å dele med dere. Jeg våknet med et stort smil i dag, hoppet nesten ut av sengen for å lage meg en stor kopp med kaffe. I dag skal jeg noe veldig spesielt. Jeg skal nemlig tilbake til voldtektsmottaket, for å søke om mine eggene papirer fra min sak. Jeg tenkte jeg kunne dele et innlegg med dere litt senere denne uken. Der jeg forteller om hvordan dette blir for meg. Jeg kjenner vell at jeg gruer meg en del, for jeg har ikke vært der siden overgrepet. Men dette er noe jeg bare må gjøre for meg selv. Jeg trenger også et bevis på at jeg var der. Men grunnen til det kan jeg ikke dele enda med dere, for det er et av de hemmelig prosjektene jeg har på gang. Dette er vell det største prosjektet jeg har sakt ja til. Men jeg føler det er riktig og at jeg er klar for det. Så dere får bare smøre dere med litt mer tålmodighet, for jeg skal dele alt dette med dere, med en gang jeg kan det.

Dagen i går var jo bare helt nydelig. Sola skinte og det var varmt ute. Men jeg tok en veldig rolig dag inne. Koste meg egentlig bare med masse blogg-jobbing, serie på netflix og masse god mat. Vi var også oppe en tur å spise middag hos mamma. Men jeg kjente at jeg trengte en veldig rolig søndag, fordi det er så mye som skjer denne uken. At dette var dagen jeg kunne slappe av på, å bare fokusere litt på meg selv. Jeg hadde også en liten spa søndag. Men masse egen pleie, noe jeg elsker å gjøre på søndager. Planene videre for i dag er å trene i kveld. Men det er ikke helt bestemt enda, for jeg må se hvordan kroppen og hodet takler å dra tilbake til voldtektsmottaket. Men jeg tror faktisk at jeg er så sterkt nå, at dette skal jeg klare fint. Men jeg må nesten runde av. For mamma henter meg om ikke så alt for lenge. Er så utrolig heldig at henne skal bli med meg. For jeg hadde ikke lyst til å gjøre dette alene. 

Så i dag får dere ønske meg lykke til igjen. Så kommer dette til å gå kjempe bra. Men må jo ønske dere alle en kjempe fin start på uken. Husk at det er ny uke med masse nye muligheter. 

I dag ville jeg bare dele litt bilder av meg selv som jeg egentlig hadde tenkt å slette, for å aldri vise på bloggen. Men jeg syns slike innlegg er så utrolig morsomme. Det å tørre å vise denne siden av seg selv også, det å ikke alltid må se perfekt ut på bilder. Er noe jeg syns er en bra ting man kan gjøre. Så derfor får dere de litt mer uheldig bildene av meg, alltid viktig å kan le litt av seg selv også. Jeg må si at jeg elsker å se slike innlegg som dette på andre sine blogger. Det er faktisk nesten et halvt år siden jeg delte slike bilder med dere sist. Men nå har jeg bestemt meg for å bli mye flinkere til å ta vare på disse uheldige bildene fremover. Slik at jeg kan dele flere av disse innleggene med dere.  Så får håpe dere også kan syns dette er morsomt, som jeg alltid sier latter forlenger livet. Å det viktigste er å kunne le av seg selv, å ikke ta seg selv så høytidelig.   

Flere enn meg som kjenner seg igjen med at ikke alle bildene blir like heldige, tør du selv å dele de med dine lesere?

Uken akkurat nå... Nå har jeg faktisk vært våken noen timer allerede. Jeg har spiste en god frokost og startet dagen med et stort smil. Jeg tok en veldig rolig lørdag i går, noe som var utrolig deilig. Så jeg er så uthvilt i dag. Jeg hadde besøk, så jeg bare koste meg hjemme i går. I dag kommer pappa 2 på besøk til meg. Så skal vi opp til mamma senere i dag å spise middag, så dette kommer til å bli en kjempe koselig søndag.   

Ukens opptur... Denne uken er det nesten også vanskelig å velge. Men det har vært mange koselig besøk denne uken. Til både mamma, farmor og farfar, jeg har også kost meg masse med søsteren min denne uken. Men jeg tror fsktisk at trening har vært den største oppturene denne uken. Bare trening i seg selv er utrolig gøy. Men nå har jeg fått så mange gode venner på treningssenteret, som jeg kan snakke med alt og ingenting med. Så det setter jeg så utrolig stor pris på, det gjør det ekstra koselig å komme på trening.  

Ukens flause... Okei kanskje ikke dere har fått med dere dette. Men jeg reagerer mot parfyme. Jeg skulle være så "smart" i starten av denne uken. For å ta på en kvise krem for å få bort kviser. Så jeg bestemte meg for å sove med denne kremen. Men lite viste jeg at jeg "brant" både nesa og haka. Så jeg har seriøst gått rundt som Rudolf er rød på nesten hele uken hehe.

Uken cravings... Uten tvil den sunne sjokoladefondant, som er en mikrokake. Som jeg delte oppskfiten med dere i går. Altså denne er både sunn og smaker kjempe godt. Jeg måtte jo lage meg dette igjen. Så dette har blitt enn ny favoritt hos meg. Jeg liker at denne godbiten går så utrolig fort å lage. Trenger bare rundt 1 minutt i mikroen, så er den ferdig. Fikk du ikke med deg denne oppskriften, så finner du den HER! 

Ukens nedtur... At min søster drar allerede i morgen på jobbreise. Altså jeg har jo akkurat fått henne hjem. Så drar henne igjen, jaja sånn er livet. Vet jeg kommer til å savne henne kjempe masse. Er så rart å ikke ha noen å komme hjem til om kvelden, eller noe å snakke med. Men heldigvis snakker jeg mye med meg selv da. Men det er på en måte alltid koselig å ha noen rundt seg, i steden for å være helt alene hjemme.

Ukens latter... Denne uken har det vært så mange gode lattere. Jeg har ler så mye på trening, hjemme og over alt egentlig. Men jeg tror dette må bli når min søster og meg så på paradis hotell. Så klarte jeg å bare "drite" meg ut gang på gang. Med å søle, knakk en bit av en tann igjen, sa mye dumt og bare ja alt jeg gjorde gikk galt. Herregud som vi lo gått av meg. Som jeg alltid sier, det beste er å kunne le av seg selv. Noe jeg gjør hele tiden.

Ukens serie og sang... Denne uken må det fsktisk bli bloggerne. Den serien gir meg et så godt innblikk i hvordan det er å leve av bloggen. Jeg syns det er så lærerikt program. Bare det å kunne se hvordan mange av topp-bloggerne lever. Ukens sang denne uken er uten tvil Only You av Zara Larsson. Altså den sangen har gått om og om igjen på mine ørene denne uken. Den er bare så bra, jeg klarer ikke få nok av den. 

Ukens favoritt oppskrift... Det må jo bli frokost oppskriften jeg delte med dere på fredag. Denne uken ble det en veldig lett oppskrift. Fordi det var så mye som skjedde på fredag. Så jeg måtte gjøre det litt lett og fort. Men det betyr ikke at det kan både smake godt og være sunt selv om. Så her ble det speltlomper med litt anderledes fyll. Fikk du ikke med deg denne oppskfiten, så finner du den HER! 

Ukens tanker... Denne uken har det vært så mye tanker i hodet mitt. Jeg har nemlig fått utrolig mange tilbud denne uken. Som kan være utrolig viktig for min blogg og det å komme meg selv ut i media. Men her må jeg tenke over hvor mye jeg klarer og ikke klare. Men jeg kan røpe så mye å si at det skjer utrolig mye spennede fremover. Så her må dere bare følge med. For jeg skal dele dette med dere med en gang jeg kan, men må holde det hemmelig litt til. Det gir meg også god tid på å tenke, slik at jeg gjør de riktige valgene for meg selv.

Ukens motivasjon... Denne ukens motivasjon har vært å se hvor sterk kroppen min hat blitt. Det er så utrolig gøy å trene og få resultater. Men det er enda mer gøy å se hvor langt jeg har kommet når det gjelder trening. Både for hvor mye jeg kan trene, men også hvor mye jeg løfte på de forskjellige øvelsene. Nå løfter jeg nesten hel min egen kroppsvekt på mange øvelse, men jeg løfter også mer enn jeg selv veier på andre øvelser. Det er bare så gøy å se fremgang. 

Ukens mest leste innlegg...

Psykiatrisk avdeling eller galehus 

Hvordan få bedre selvtillit 

Fra å ville ta mitt eget liv, til å være lykkelig 

God lørdag alle mine fineste lesere. Når dere får dette innlegget er jeg allerede på vei til Sverige sammen med min søster. Vi skal nemlig på Harry-tur i dag, for å handle inn masse. Derfor måtte jeg skrive dette innlegget i går. Slik at bloggen blir oppdater selv om jeg ikke er hjemme. Dagen i går var bare kjempe bra. Altså det skjedde så mye spennende i går, at jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Dere har mye å glede dere til fremover fra meg. Men mer om det kan jeg ikke røpe enda. Jeg hadde en utrolig bra treningsøkt i går kveld. Så jeg sovnet tidlig. Men i går lagde jeg meg noe helt nydelig. Jeg hadde så lyst på noe lett, men samtidig sunt og godt. Så i dag vil jeg dele sunn sjokoladefondant, som er en mikrokake. Altså den lages i mikroen, så dette går utrolig fort å lage. Så smaker det bare så godt. 

Dette trenger du: 
1 eggehvite
60 g mager kesam med vanilje smak
1 ta  sukrin+ 
1 ts g sukrin gold 
1 ts kako 
10 g proteinpulver med sjokoladesmak 
15 g havremel 
En skvett med skummet melk 

Fremgangsmåte steg for steg: 

1) Du starter enkelt bare å blande sammen alle ingrediensene i en bolle. Så tilsetter du litt skummet melk. Til du får en passe konsistens. Røren skal være litt tykk, så dere trenger lite melk. La så røren få svele litt, da får du et mye bedre resultat. Så finner du frem en form, å heller røren oppi. Jeg har selv brukt en liten hjerte form. 

2) Så setter du formen i mikroen i 1-2 minutter. Følg meg, for du vil ikke ha den helt gjennomstekt eller at den renner over. Jeg tror den kan bli litt "tørr" vist du gjennomsteker den helt. Jeg tror min sto inne i 1.5 minutter til sammen. Men den kunne nesten holdt med 1 minutt, for å få den enda mer bløt inni. Så er det bare å ta den ut av mikroen, for å så toppe med det du måtte ønske.

Tips til erstatninger:

Når det kommer til søtningsmiddel, kan du egentlig bruke det du selv ønsker. Men jeg syns denne kombinasjonene gjorde seg utrolig bra til denne mikrokaken. Når det kommer til proteinpulver, så kan du helt sikkert erstatte dette men mer havremel. 

Denne er helt utrolig god alene. Men enda bedre med litt friske bær, men det er ikke noe man trenger. Denne kaken går kjempe fort å lage. Så denne burde dere prøve, om dere er like glad i sjokolade som meg. Så er den ganske så sunn. For den er veldig mager, men jeg må si at det kjente jeg ikke på smaken i det hele tatt. Dette har helt klart blitt en ny favoritt hos meg. Skal faktisk lage meg en ny en i kveld, for så god var den faktisk.

Vil holde dere oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA! 

Har du laget dette før eller kunne tenkt deg å prøve denne oppskriften, så ikke dette godt ut?

God fredag alle mine herlige lesere. Håper dere har en like bra start på dagen som meg. Selv om det er litt grått og trist ute, er både formen og humøret på topp. I går var en kjempe fin dag. Jeg var noen timer på besøk hos mamma, for å dele en stor nyhet. Som jeg skal dele med dere også om en liten stund. Så dro jeg til farmor og farfar, der ble jeg sittende å snakke i flere timer. Før farfar og meg dro på butikken for å ukes handle for dem. Så var der bare å komme seg hjem. Lage meg litt middag, for å så komme meg på trening. Hadde en kjempe bra økt i går. Var på treningssenteret i tre timer. Så det ble litt snakk også, men fikk også trent kjempe bra. Med økning på nesten alle øvelser. Så var det bare å komme seg hjem, for å se paradis hotell med min store søster. Så jeg hadde en utrolig fin dag i går. I dag skjer det litt for mye, litt møter og slike ting. Så derfor måtte jeg lage meg en rask frokost. Men en kjempe god frokost, så den oppskriften vil jeg dele med dere i dag.

Fremgangsmåte steg for steg:

1) Start med å blande sammen sukkerfritt syltetøy, Zeroh saft, sukrin + og cottage Cheese. Rør dette godt sammen, til du får en smak du liker. Ønsker du den enda mer søt, så bruker du bare mer sukrin+. Her gjelder det egentlig bare smake seg litt frem. Til du finner den smaken du liker best. Jeg bruker jordbærsyltetøy, men du kan bruke akkurat den samen du selv liker best.

2) Så finner du frem speltlomper. Smører blandingen på lompene, ruller den sammen. Så er de faktisk klare. Veldig lett og enkel frokost, som smaker godt. Jeg toppet det hele med litt friske bær. Bare for få det lille ekstra.

Dette er en utrolig rask, enkel og sunn frokost. Eller mellom måltid eller lunsj. Det er litt opp til deg selv. Her kan du prøve deg litt frem med smaker. Jeg har også prøvd både bringebærsyltetøy og eplemos. Det blir også utrolig godt. Det jeg liker med denne oppskriften, er det at det går så utrolig fort å lage. Så kan man varier så mye med smakene på syltetøyet og saften du bruker.  

Vil holde dere oppdatert på alle mine sunne oppskrifter, som jeg deler her på bloggen. Kan du like min facebook side, der poster jeg alle mine nyeste oppskrifter, den finner du her -> FACEBOOK-LISA! 

Har du laget dette før eller kunne tenkt deg å prøve dette ut?

Etter et spørsmål fra dere lesere om å skrive litt om dette med å få bedre selvtillit, tenkte jeg å lage et eget innlegg om akkurat dette temaet. Her kommer noen råd og tips som har hjulpet meg. Det er ikke til å legge skjul på, at jeg har gått fra å hate meg selv, hatt verdens dårligste selvtillit, til det å elske meg selv, være fornøyd med meg selv og rett og slett ha god selvtillit. Derfor vil jeg fokusere på det i dag. 

Selvtillit sitter i hodet - Jeg vet dette kan høres litt rart ut. Det gjorde det nemlig for meg også til å begynne med, men nå skjønner jeg disse ordene på en helt annen måte. For selvtilliten sitter nemlig i ditt eget hodet. Det er kun deg selv som ser på deg selv på den måten du gjør, så det er faktisk litt opp til deg hva du gjør ut av det. Tenk deg at om du hele tiden har i tankene at jeg er stygg, feit, ekkel, for tynn eller hva enn det måtte være, men at det kun er negative tanker, så ser du også på deg selv negativt. Om du heller klarer å snu dette, og tenke, jeg ser ikke så verst ut, eller jeg er pen, fin eller bare fornøyd med hvordan jeg selv er. Ja, da skal jeg love deg at du kommer til å få bedre selvtillit bare av det. 

Akseptere deg selv, for hvordan du er - Ja dette er nok lettere sagt enn gjort, men når du først klarer å akseptere deg selv, da er mye gjort. Vi er alle forskjellige. Det er jo det som gjør hver og en av oss spesielle. For det er ingen andre som ser ut akkurat som deg. Det er noe det er lett å glemme. Jeg tror det er en mening bak dette, nettopp det at vi alle ser forskjellige ut. Klarer du å bare akseptere det, for å så slutte hele tiden å ønske se ut som en annen er mye gjort. Jeg tror helt ærlig at det bare er bortkastet tid og energi hele tiden å skal sammenligne oss med andre. Du er deg og jeg er meg, men det er det som gjør oss unike. 

Trening - Måtte slenge inn dette punktet, da dette har hjulpet meg så utrolig mye med selvtilliten. Ikke bare det å jobbe med kroppen, og det å formen den slik man vil. Men den gode følelsen man får av å trene, den følelsene i seg selv er så god. Jeg føler meg mye bedre de dagene jeg har fått trent. Eller i helgene når jeg vet jeg har fått trent skikkelig hele den uken. Jeg tror trening kan hjelpe på å øke selvtilliten. Dette fordi du kan nå målene dine med din egen kropp, men også den følelsen det gir deg før, etter og under trening. 

Endre tankemønster - Denne går litt over i den med at selvtilliten sitter i hodet, men du må faktisk endre tankemønsteret ditt helt for at du selv skal føle seg bedre. Når jeg så på meg selv i speilet før, sa jeg til meg selv, fy søren så jævlig du ser ut, du er stygg, du har for firkantet ansikt osv. Mens nå sier jeg til meg selv, vet du hva Lisa? Du er fin, du er pen, du er bra nok. Dette får meg til å føle meg så mye bedre. Det tok meg lang tid å klare, men det var så abloutt verdt det. Måten jeg ser på meg selv på nå, kan ikke sammenlignes med før. Så her gjelder det å gi seg selv komplementer, endre tankemønster til det positive, og kun fokusere på det. Ikke bruk tid og energi på de negative tankene eller små ting du er misfornøyd med. Det gjør bare vondt verre. 

Du er bra nok - Sist men ikke minst, du er bra nok akkurat som du er. Jeg skrev jo et eget innlegg om dette sist uke, men jeg får aldri sagt dette nok. Du er bra nok akkurat som du er. Du skal ikke trenge å forandre på utseende, personlighet, kroppen din eller noe som helst. For du er bra nok som du er. Vær fornøyd med seg selv, aldri la noen andre fortelle deg noe annet. Negative kommentarer er bare fra folk som er sjalu eller ikke har det noe bra med seg selv.

Håper disse tipsene kan hjelpe noen av dere der ute. For dette er det som hjulpet meg mye. Jeg vet noen av disse punktene kan være ganske vanskelige i starten, men når du først får det til, så kan jeg love deg at det er verdt all jobben og innsatsen. Når jeg har klart å få god selvtillit, så kan du også klare det.

God morgen alle mine fine lesere. Ja her startet nok en dag med et stort smil. Både formen og humøret er på topp. Behandlingen i går gikk kjempe bra. Det var så deilig å bare få snakket ut om alt som skjer i hodet mitt om dagen. For det er ikke akkurat lite for å si det på den måten, det er så mye tanker som flyr rundt. Mye om dette om hva jeg vil med livet? Hvem jeg vil bruke tid på? Hvem som jeg burde beholde i livet mitt fordi de gir meg glede og energi. Å en del om hvem jeg ikke trenger i livet mitt. Ja kort sakt, mye tanker sm svirrer rundt. Så det var bare så godt å få snakket med noen om det. Så jeg følte meg nesten 10 kg lettere når jeg dro derfra. I dag har jeg også mange planer, så denne dagen kommer til å gå fort. Noe jeg synes er utrolig deilig. Det gjør meg så glad av å ha rutiner og noe å bruke dagene mine på.

Men nok om det. Nå må vi jo over til hva dette innlegget egentlig skal handle om. Nemlig min nye sminke som jeg kjøpte meg. Her er det noen favoritter som jeg har hatt lenge. Så er det noen nye produkter, som jeg bare elsker. Derfor vil jeg jo gi dere disse tipsene også. Jeg prøver jo å bli flinkere til å varie litt med temaer her på bloggen, så derfor var det på tide med et innlegg om sminke. 

- Volum million lashes excess - 

Dette er faktisk første gang jeg kjøper denne maskaraen. Men så utrolig fornøyd jeg er. Den maskraen jeg egentlig pleier å bruke, har gått ut av alle butikker. Så derfor måtte jeg prøve meg på en ny. Å jeg kunne ikke blitt mer fornøyd. Jeg liker at kosten gjør at vippene dine blir spredd, om dere skjønner hva jeg mener. Er utrolig fornøyd med denne, så derfor ville jeg anbefale dere den også. 

- Hi-definition invisible powder - 

Dette produktet har jeg brukt helt siden det kom i butikken. Dette er en stor favoritt hos meg. Jeg bruker dette som et "baking" pudder i hele ansiktet. Fordi jeg sliter veldig med oljete hud. Så jeg blir så glinsete i ansikte uansett hva jeg bruker eller ikke bruker. De fleste bruker nok bare denne under øynene for å lyse litt opp. Men jeg bruker dette som et setting pudder i hele ansiktet. Det gjør at sminken blir utrolig jevn, jeg bruker denne etter foundation, lar den sitte noen minutter. For å så børste bort det overflødige, bare å søke "baking" på youtube så skjønner dere hvordan og hvorfor man bruker dette. 

- NYX shine killer -

Dette er et nytt produkt for meg. Men dette er en primer med for oljet hud. Altså en shine killer. Jeg bruker alltid en primer før jeg tar på sminke. Det er for å jevne ut huden, slik at du får et mye finere resultat. Det hjelper deg også får at sminken holder lengere. Her anbefaler jeg dere å kjøpe den som passer til din hudtype. Men jeg elsker NYX sine primere, syns de er kjempe gode og bra. 

- L'Oréal true match - 

Dette er første gang jeg kjøpte meg denne foundation. Men jeg de bare så fornøyd, jeg syns man for utrolig mye for pengene. Denne koster vell rundt 199kr, så her kan man gjøre et kjempe kupp. Den dekker utrolig bra, men er heller ikke for kakete og tykk på huden. Så dette kommer til å bli min faste foundation fra nå av. Her finnes det så mange forskjellige farger og toner. Så man kan finne den som passer din hud perfekt. Det jeg gjorde, prøvde meg frem med alle fargene å fant den som passet meg best. Men denne er kjempe bra, et supert kupp spør du meg. 

Noen av disse produktene du selv bruker eller kunne tenkt deg å prøve? Eller kanskje du har noen andre gode tipse du vil dele med meg? 

Hvorfor er det slik at når folk hører psykiatrisk avdeling, så tenker de med en gang galehus?

Dette er et tema jeg engasjerer meg veldig for. Mer enn de fleste andre, fordi jeg selv har vært der, og sett og opplevd hvordan det er å være innlagt på en psykiatrisk avdeling. Jeg har både vært innlagt flere ganger på tvang, men også frivillig. Men det skremmer meg litt at folk med en gang tenker galehus når noen nevner eller snakker om psykiatrisk avdeling. Jeg tror det er fordi det er alt for lite skrevet og snakket om akkurat dette temaet. Man hører bare om de sykeste historiene, som går igjen og igjen. Men det er jo så mye mer en det. Det er ikke slik at bare de som er gale blir lagt inn. Ja det finnes jo personer som er det også, som må bli lagt inn på grunn av det. Men det er jo bare en veldig liten gruppe. Det finnes så mange forskjellige psykiatriske avdelinger. Både for dem som sliter mye, sliter lite eller bare trenger litt ekstra hjelp i hverdagen. Jeg føler jeg kan skrive om dette temaet, fordi jeg selv har vært der. Så jeg vet virkelig hva jeg snakker om, når det kommer til psykiatrisk avdeling.

Er man gal, bare fordi man sliter psykisk eller har det vanskelig, eller bare ikke klarer de vanlige tingene i hverdagen som alle andre?

Det er alt for lett å glemme at noen trenger mer hjelp enn andre. Og det er ikke noe feil i det, så langt i fra. Det er mye mer normalt enn det man tror. Men vi lever dessverre i et samfunn der alt handler om å være så "perfekt" som overhodet mulig. Man skal ikke snakke om problemene sine, eller man skal rett og slett ikke ha problemer om jeg kan si det slik. Jeg tror dette er utrolig usunt for både de yngre og eldre som faktisk sliter, men som ikke tør å snakke åpent om det. Jeg kan vel nesten love at selv om du ikke vet det selv så har du enten en i familien din, en bekjent, en nær venn eller kanskje en bestevenn som sliter psykisk eller ikke klarer å få til de hverdagslige tingene som alle andre tar som en selvfølge. Fordi det som er en "vanlig" hverdag for deg, som er jobb og gjøre noe hele dagen ? vel, det gjelder ikke for alle. Ikke alle har det slik. 

Det finnes så mange forskjellige måter å slite psykisk på, eller bare ikke klare å fungere i hverdagen. Men det gjør en jo ikke gal av den grunn?

Bare det å slite med angst, ikke klare å komme seg ut av døren. Eller slite med så kraftig depresjon, at man bare ligger i sengen hele dagen. At livet bare virker svart, trist og grått. Det å ikke klare å se noe lys i hverdagen. Fordi alt man klarer å føle er bare negativt, hvis de i det hele tatt føler noe. Eller det å slite med en spiseforstyrrelse, som gjør at du ikke kan fungere i hverdagen. Enten fordi alt du gjør er å overspise, for å så kaste opp. Eller at du sulter deg selv, så kroppen din ikke klarer virke som den skal. Så har du også de som har opplevd noe vanskelig i sin barndom eller i voksen alder. Som preger dem hver eneste dag, og de kanskje sliter så med traumer at de hele tiden blir "gjensøkt" av det de har opplevd. Eller hva med de som har vokst opp med at foreldrene deres er syke og som gjorde slik at de aldri ble elsket og ikke forstår helt hvordan livet fungerer. Altså, det finnes så mange forskjellige måter å slite på. Vi alle har hver vår kamp, men noen har en mye større og tyngre kamp en andre.

Så hvorfor skal man dømme en person for å måtte legge seg selv inn på psykiatrisk avdeling. Personer som faktisk klarer å skjønne at de trenger hjelp, er ikke det bare et tegn på styrke?

Det å legge seg selv inn er et utrolig tung valg. Eller det å måtte bli innlagt på tvang, fordi de kanskje prøver å ta sitt eget liv eller er en fare for seg selv eller de rundt seg. Psykiatrisk avdeling er så mye mer enn et galehus. Det er så trist at de aller fleste tror dette. For det ligger så mye mer bak det, så mye mer enn hva man egentlig kan tenke seg. Og jeg forstår det. Fordi jeg selv kunne si de samme ordene, når jeg ikke visste bedre. Når jeg var yngre trodde jeg det samme, fordi det var disse skumle og jævlige hendelsene man kun hørte om og som ble skrevet om. Jeg tror kanskje ikke at det er så lett å forstå det, og det skjønner jeg godt. Derfor ville jeg få frem dette i dag, fordi det er et så utrolig viktig tema. Både for meg, men også for veldig mange andre der ute.

Jeg håper at dette innlegget kan nå ut til mange. Fordi vi alle trenger å vite mer om det. Se andre sider av det, for det er ikke greit å dømme en slik avdeling som et galehus. For det er bare så mye mer enn det. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen, hvis de selv har vært der eller har en nær person har gått igjennom dette. Vi trenger å få frem flere sider av denne saken. Også de gode og de ikke så brutale historiene som blir skrevet og snakket om. Kanskje du som leser dette innlegget kanskje forstår litt mer nå, det håper jeg i hvert fall.

God morgen alle mine fine lesere. Jeg har helt glemt å takke dere i det siste, for alle deres fine kommentarer som dere legger igjen her på bloggen. Det betyr så mye for meg. Sikkert flere av dere som har merker at jeg bruker ca en dag på å svare. Det er fordi jeg alltid starter dagen min med å svare og lese igjennom kommentarene som kom dagen før. Da får jeg på en måte kun fokusert på det. For det skal dere vite, at jeg leser hvert eneste ord dere skriver til meg. For å så svare på det. Jeg syns det er så utrolig viktig, for dere leser betyr så mye for meg. Så jeg føler at jeg ikke har lyst til å bare svare for å svare, derfor starter jeg alltid dagen min med å gjøre det. Jeg må også slenge med at jeg setter så pris på alle dere som deler deres historie med meg. Det at dere åpner dere opp for meg på den måten, er bare helt ubeskrivelig. Jeg hadde så lyst til å bare starte dagens innlegg med å takke dere. For det føler jeg at jeg ikke har gjort på en stund.

Men i går ble hele dagen min litt kaos. Fordi begge mine behandlere var syke. Så jeg fikk beskjed om det rett før jeg skulle dra. Så heldigvis hadde jeg ikke dratt hjemme i fra enda. Så derfor blir det behandling i dag isteden for. Men det gjorde meg ingenting. For da fikk jeg tatt masse nye bilder til bloggen. Så fikk jeg gjort en del andre små ting i går, så dagen gikk kjempe fort. Jeg var også å trente i flere timer i går. Jeg var på treningssenteret i over tre timer i går. Men det var vell rundt 2 timer trening og en time snakk. Jeg har fått så mange gode venner der nå, så jeg ble sittende etter jeg hadde trent å snakke med en. Plutselig gikk bare tiden alt for fort, å jeg måtte løpe til bilen. For å rekke pærrakveld (paradis hotell kveld) med min søster. Så var det egentlig bare å få i seg litt kveldsmat, så legge meg. Så jeg har sovet så godt. Våknet med et stort smil i dag også, å utrolig motivert for behandling i dag. Men nå skal runde av, lage meg litt mat, stelle meg, for å så bare komme meg av sted. Så blogges vi mer senere i dag. 

Så igjen vil jeg bare si tusen takk for at akkurat du leser min blogg. Det betyr så mye for meg, selv om dere legger igjen en kommentar eller ikke. Men vil også ønske dere en kjempe fin dag!

Favoritt Vår-Antrekk?

Denne er nesten litt vanskelig å svare på fordi jeg har ikke noen bestemt stil. Jeg er en sånn jente som kler seg etter dagsformen. Den ene dagen kan jeg være jente med høye hæler, full sminke, krøllet hår og skikkelig fine klær. Mens neste dag er jeg jenta med caps på hodet. Så jeg har ikke noe favoritt antrekk, jeg kler meg etter hva jeg liker og hvordan dagsformen er. 

Jeg lurer bare på hvor mange søsken du har i alt?

Vi er 8 til sammen. Vi er 6 gutter og 2 jenter. Jeg er selvfølgelig dritten i midten, så jeg har tre eldre og fire yngre søsken. Så vi er en stor søskenflokk, noe jeg bare er så utrolig glad for. Føler meg så heldig og privilegert for å ha så mange. 

Hører selvutløseren med kameraet ditt som du kjøpte eller får du kjøpt det til alle slags kameraer? 

Jeg bruker faktisk bare den selvutløseren som følger med kameraet. Jeg har lagt inn innstiling på at når jeg trykker på knappen, går det 9 sekunder, så tar den 6 bilder på rad. Så jeg løper mye frem og tilbake når jeg tar bilder, men det er slik jeg liker det og er mest komfortabel med. Jeg har vurdert å kjøpe en fjernkontroll som gjør at jeg kan trykke på den så tar kameraet bilder. 

Du MÅ begynne å gå mer i rosa! Fargen er helt fantastisk fin på deg! Hvor er genseren fra? 

Tusen takk. Må jo si at jeg elsker rosa, men føler det er så lett å bli dømt når du er blond og går med rosa. At da er man "barbie" og "dum". Jeg elsker å gå i rosa, så jeg skal bare drite i hva alle andre synes, og bare kjøre min egen stil. Genseren er fra H&M, kjøpt for ca 2 uker siden, så vil tro de enda har de i butikken. 

Trodde at alt var fint nå, og at du ikke trengte gå på nav lenger? 

Selv om jeg har det fint og er lykkelig, så er det fortsatt mye som må på plass. Jeg har ikke fått jobbet med meg selv eller sykdommen min på de fire årene jeg har vært syk. Jeg var rett og slett for svak til det, og altfor syk. Så nå er første gang vi har begynt med behandling, noe som tar tid. Dette er ikke gjort over natten, så jeg har allerede fått beskjed om at jeg kommer til å være sykmeldt ut året. Så mye tid må til for at jeg skal bli frisk. Selv om jeg har det bra, har jeg enda anoreksia, depresjon, angst og sliter mye med traumer. Dette gjør at jeg ikke får begynt å jobbe med det første. De vil at jeg skal bli 100% frisk, slik at jeg ikke får noen tilbakefall når jeg først skal begynne å jobbe. 

Må bare le litt siden uansett hvem sin blogg man er inne på, kommer du med en kommentar. Ser at du skriver mye likt til andre bloggere. Kun for å få kommentarer tilbake og fler lesere, blir ikke dette litt dumt? Blir litt små flau på dine vegne... er nok ikke den eneste som mener dette. Måtte bare si i fra til deg at folk gjennomskuer deg. (Selv om du kommer til å slette denne kommentaren naturligvis)

Denne fikk jeg i helgen, og jeg var veldig usikker på om jeg skulle svare, men jeg gjorde det. Jeg har alltid sagt at man skal få ha sine egne meninger. Jeg kan jo starte med å si at jeg føler jeg har vært "dårlig" til å legge igjen kommentarer hos mine lesere og andre sine blogger den siste tiden. Men jeg prøver mitt beste, fordi jeg syns det er en viktig del av dette med å blogge, og iallfall gi tilbake en kommentar til dem som gir til meg. Men så er det på en måte begrensninger på hvor mye forskjellig man kan skrive på en matrett. Jeg prøver så godt jeg kan, og tenker at det er jo bare snilt av meg å faktisk ta meg tid til det, fordi det tar faktisk lang tid å gjøre det. Det er ikke snakk om at jeg skal få flere lesere eller bare for kommentarer, men fordi jeg vil være snill, kanskje gi litt oppmerksomhet til et innlegg som ikke har en eneste kommentar. 

Så flott skrevet Lisa! Dette er jo selvfølgelig mye lettere sagt enn gjort. Det å si til seg selv at man er bra nok. Men jeg tror at man kan få det til hvis man gjør små steg hver dag! Kanskje du kan skrive noen typiske "tips" for å kanskje økte selvtilliten litt mer og? 

Tusen takk. Jeg skal skrive et langt og utdypende innlegg om dette. Men jeg tenkte jeg kunne gi litt småtips her også som jeg selv bruker hver dag. Jeg tror for det første at selvtillit sitter i hodet. Jeg tror at om man sakte men sikkert snur alle de negative tankene til noe positivt, så er mye gjort. I stedet for å fokusere på det du er misfornøyd med, bruk tid på å fokusere på det du liker med deg selv. Jeg hadde en liten test med meg selv en dag jeg sminket meg. Da kom alle de negative tankene. Du er ikke bra nok, du er ikke fin nok og så videre. Dagen etter startet jeg med å si til meg selv, Lisa, du er utrolig fin, pen og vakker i dag. Så hadde jeg de tankene i hodet mens jeg sminket meg, og den dagen følte jeg meg så mye bedre. Et annet tips er bare det å akseptere seg selv for hvordan man ser ut. Jeg vet dette er lettere sagt enn gjort, men etter at jeg klarte å bare akseptere det, så elsker jeg meg selv på en helt annen måte. Men som sagt, det kommer et langt innlegg om dette temaet, med masse god tips og råd senere. Så det er bare å følge med. 

Fine bukser, er de høye i livet?

Tusen takk. Ja, de er kjempehøye. Eller sånn akkurat perfekt høye om du spør meg. Kan slenge med et bilde under hvor du ser buksene på, for det er ikke så lett å se det på de bildene jeg delte.

Har du noen spørsmål til neste ukens leserspørsmål, er det bare å legge igjen en kommentar med der. Så svarer jeg utfyllende på ditt spørsmål i neste innlegg. 

God morgen alle mine fantastiske lesere. Ja her startet dagen med et stort smil, etterfulgt av en stor kopp kaffe. Akkurat slik jeg liker å starte dagene mine. Jeg får ikke sakt det nok føler jeg, men det å starte dagen ned et smil. Har så mye å si for resten av dagen. Selv om jeg både har veiing og behandling i dag, så er formen og humøret på topp. Nesten litt merkelig at jeg ikke preges av den vekten mer. Nå er det bare er tall, det styrer ikke hvordan jeg har det med meg selv. For meg nå gjør det ingenting om jeg forsetter å gå opp i vekt. Nå har den stått stille en god stund. Men det hadde ikke gjort meg noe om den hadde gått opp. Nå som jeg elsker meg selv igjen, så har det ikke noe å si faktisk. Tror mye av dette også har med treningen å gjøre. For nå former jeg jo kroppen min slik jeg vil og ønsker. Endelig kan jeg se hvordan jeg faktisk ser ut. Å ikke bare det en sykdom viser meg, som ikke stemte i det hele tatt.

Men ja jeg skal være ærlig med dere, det skjer flere ganger i uken at sykdommen spiller meg et "puss". Altså den får meg til å se en helt annen en den jeg er. Men det har jeg nå klart å Kontrollere. Jeg syns det kan være litt vanskelig noen ganger, men jeg må bare tenke klart med hodet. Men nå skravler jeg i vei her, dere kjenner jo meg. Har så mye på hjerte hele tiden, som jeg bare må få ut. Men planene for i dag er jo behandling. Der går faktisk hele dagen min. Blir så utrolig sliten rett etter, men syns det er så deilig å trene noen timer på kvelden. Men uten om det, så går alle kreftene til behandling. Vi jobber jo nå på en helt annen måte. Så det er ganske så tungt for hodet. Men det å trene på kvelden. Er bare helt fantastisk, for da sover jeg så mye bedre. Pluss ar jeg får ut mye tanker og slike ting som sitter igjen etter behandling. Men nå må jeg nesten runde av. For å lage meg litt lunsj, stelle meg. Så må jeg snart komme meg avgårde, så blogges vi mer senere i dag. 

Så i dag får dere ønske meg lykke til igjen. Er så koselig når dere gjør det, fordi støtten fra dere betyr bare så utrolig mye for meg. Men håper dere får en super dag. Start dagen med et stort smil sånn som meg, så kan jeg love deg at det kommer til å gjøre en stor forskjell på resten av dagen.

Det må være merkelig, vanskelig, rart eller jeg vet egentlig ikke helt hvilket ord jeg skal bruke. Det å plutselig se at jeg er så "frisk", glad, lykkelig, full av energi, smiler og snakker som en foss igjen. Jeg klarer på en måte ikke helt å se fra min families ståsted hvordan disse årene har vært. Jeg har vært så syk at hodet mitt ikke fungerte som det skulle. En dag i livet mitt på det tyngste kunne føles som en måned. Tiden gikk så sakte, så er det mye jeg ikke husker. Eller kanskje ikke vil huske fordi det var så tungt for meg. Disse årene har jo ikke bare vært tunge for meg, men også for alle rundt meg. Jeg kan ikke helt forestille meg hvordan dette har vært for min mamma, pappa, søsken, familie, mine nærmeste venner og alle de som står meg nært. Det å måtte se en person de elsker over alt på jord sulte seg selv nesten til døde, og bli tynnere og tynnere, helt til hun måtte få intravenøs næring. Så å prøve å ta overdose etter overdose, fordi hun ikke ville leve. Jeg vet jo hvor jævlig dette var for meg, men hva med alle de rundt meg?   

Jeg får ofte høre at jeg ikke må tenke på det, at det er noe som gjør vondt verre for meg selv. Men hvordan kan jeg ikke tenke på det? Jeg skjønner ikke hvordan de tankene ikke skal gå igjennom hodet mitt på den måten de gjør. Dette er nok et av de vanskeligste innlegg jeg noen gang har skrevet, fordi dette er ikke bare mine følelser, tanker, opplevelser og historie, men hvordan de jeg elsker mest har opplevd det at jeg har vært så syk som det jeg har vært. Min egen familie sier at de nesten ikke kjenner meg igjen om dagen, fordi jeg plutselig har klart å snu et helvete om til noe godt. Jeg klarte å finne noe å kjempe for, finne lykken og ikke minst begynne å elske meg selv igjen. Jeg tror ikke man klarer å elske noen andre om man ikke elsker seg selv. Det høres kanskje rart ut for noen, men for meg så føler jeg ikke at jeg har elsket de jeg burde elske. Jeg hatet meg selv, jeg hatet alt med meg selv så mye at jeg bare ville dø. Jeg trodde det faktisk var det beste for dem rundt meg om jeg bare tok mitt eget liv. 

Jeg trodde helt oppriktig at om jeg ikke hadde vært her, så hadde livet deres blitt bedre. Da hadde de sluppet den syke jenta, jenta som var ok på utsiden, men som var død på innsiden. Jeg var helt sikker på at dette skulle bli min siste nyttårsaften, fordi den dagen i året er så tung for meg. Det å se at alle rundt meg feirer det året som har gått, alt de har fått til, alt de har klart, mens jeg følte meg så mislykket over at jeg ikke hadde klart noen ting. Jeg trodde ikke at jeg kom til å klare det en gang til. Så slo det meg, at den eneste som kan gjøre en endring er meg selv. Hele min sykdom sitter i hodet. Ja, jeg har arr på utsiden etter overgrepet, og det er noe jeg aldri kommer til å bli kvitt. Det er merker jeg må leve med resten av livet. Men det var på innsiden jeg følte at jeg bare døde mer og mer for hver dag som gikk. Jeg trodde ikke at dette skulle gjøre meg sterkere, se på livet på en annen måte og bare det å sette pris på alt rundt meg.

Ja, jeg hadde helt fint klart meg uten disse årene og alt som har skjedd. Men når jeg tenker over det, så har det gjort meg sterkere. Jeg hadde ikke vært den personen jeg er i dag om jeg ikke hadde gått igjennom det. Jeg hadde aldri startet denne bloggen, eller blitt den gode personen jeg føler jeg har blitt nå om jeg skal være helt ærlig. Dette har vært utrolig tungt for alle, men jeg velger å tro på noen kloke ord jeg ble fortalt da jeg var veldig syk. Nemlig det at du ikke kan finne deg selv, før du mister deg selv. Jeg føler for første gang i livet mitt så er det en mening med alt. Jeg vet jeg vil hjelpe andre, noe som er min viktigste grunn for at jeg blogger om min historie. Jeg håper bare at tiden leger alle sår. Også når det kommer til de rundt meg. At de kan legge fra seg det å se på meg som en pasient som alltid må bli passet på, og heller se på meg som en datter, en søster, en bestevenn.

Jeg vet dette er noe som kommer til å ta tid for alle, spesielt meg selv. Jeg kan ikke fikse alle forhold på en dag. Jeg må ta litt etter litt. Jeg vet at jeg skal klare det til slutt, jeg må bare ikke presse meg for hardt. Det er jeg ikke sterk nok til enda. Men jeg velger å tro at tid leger alle sår. Jeg håper bare alle de rundt meg kan tro og håpe på det samme.