MIN BESTEVENN FORSVANT, ble et mørkt gjenferd (lisarorvik)
Instagram Facebook Lisa.rorvik@hotmail.com

40

MIN BESTEVENN FORSVANT, ble et mørkt gjenferd

Kjære, kjære Lisa.

Hvor skal jeg starte. Først av alt vil jeg si at jeg er utrolig glad for at du har startet å blogge. For første gang på 2 år, kan jeg se noe som får deg til å stå opp og gripe dagen.

Når du først spurte om jeg ville skrive et gjesteinnlegg om opplevelsen min rundt sykdommen din, tenkte jeg; dæven, for en oppgave. Jeg mener, hvordan skal jeg kunne beskrive de forferdelige følelsene og uforglemmelige opplevelse vi har hatt sammen de siste to årene?
Så, jeg har bestemt meg for å starte å fortelle om meg selv i situasjonen. Kanskje ikke poetisk riktig på din blogg, men jeg tror det er en god måte å virkelig få deg til å forstå hvor viktig du er for de rundt deg. Fra et annet ståsted. Jeg husker førsteklasse på ungdomsskolen. En sjenert, usikker og rebelsk jente som nettopp hadde flyttet til en ny by. Jeg kan vel si det rett ut at de første månedene ikke var lett. Det er ikke lett å bli sosialt akseptert i et miljø man ikke er oppvokst i. Reglene er annerledes og hierarkiet er bygget opp fra mange års erfaring, selv om avstanden ikke var stor.

Jeg husker første gang du snakket til meg. Så klart visste jeg hvem du var. Lisa Rørvik. Queen B og sjef på skolen. Jeg hadde aldri opplevd en jente med så stor innflytelse på mennesker rundt seg. Du hadde alt. En stor og kjærlig familie som støttet deg gjennom tykt og tynt og en vennekrets som virkelig så opp til deg. Du var ubeskrivelig pen, du kunne danse, synge, flørte og alltid spre godt humør rundt deg. Du var så og si perfekt. Jeg husker at du kom bort til meg. Så på meg en stund før du spurte hva søren jeg drev med bak skuret, alene. Et beroligede og frekt smil møtte meg. Blikket ditt ga meg en sterk beskjed om at jeg måtte skjerpe meg. Hvem søren har retten til å tråkke ned på meg? Hvem tror de egentlig at de er og hvorfor skal ikke jeg leve livet fult ut?
Dette var en stor endring i livet mitt og en perfekt beskrivelse på hvordan du er som person Lisa.

Uansett hvor mange som forventet en annen mening fra deg, positive eller ei så tok du dit eget standpunkt. Du valgte selv hvem du faktisk ville tilbringe hverdagen din med. Heldigvis for meg, var jeg en du fant interesse i. Etter den dagen har vennskapet vårt grodd. Vi har gått igjennom mye rart eller hva Lisa?

Favoritt blomsten min er orkidé. Den er mystisk, vakker og det kommer alltid nye spirer som overrasker og lyser opp dagen min. Det er deg Lisa. Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er i deg. Så, hvordan er det å oppleve å se sitt eget forbildet og bestevenn går fra en vakker blomst til en nedtrykt og mørk gjenferd? Vel, det er noe av det tøffeste jeg har opplevd i tenåringsperioden.
Vi alle så det Lisa. Ikke tro et sekund at vi ikke så det. Du kastet opp. Du avlyste avtaler. Du var lei deg. Så innmari lei deg. Du ble gradvis psykisk borte og den Lisa vi kjente til forsvant skremmende fort. Vi er lært opp å leve etter den "gylne regel." Vær mot andre som du selv vil at andre skal være mot deg. Jeg kan vel si at opplevelsen med deg de siste årene, har satt teorien i tvil. Jeg mener, du har alltid stilt opp for de du er glad i. Du lagde scrapbooks, arrangerte fester og kom på døren med suppe og kald Cola de dagene vennene dine ikke var i form. Du var en perfekt bestevenn. Dessverre tok sykdommen det fra deg, gradvis og smertefullt. Å vitne så mange mennesker snu ryggen til deg, vel det endret mitt naive og godtroende syn på menneskers grunnleggende og sosiale behov. Overraskende mange stilte ikke opp for deg når du trengte det. Dessverre er mennesker født egoistiske og grådige, noe du har virkelig fått kjenne på. Du måtte takle dine mørke demoner alene. Familie og venner som faktisk stilte opp for deg, skjøv du unna deg. Det kunne gå flere uker uten at jeg fikk tak i deg Lisa. Jeg fikk ikke sove om nettene. Redselen om at jeg skulle våkne en dag å få telefonen at du ikke var i live lenger, gikk konstant i tankene mine og endret hverdagen drastisk.

Men, jeg skjønner det godt. Når man er så langt nede i det svarte dypet og ikke greier å ta vare på seg selv, greier man heller ikke å ta vare på de rundt seg.
Men jeg vil at du skal vite at jeg har savnet deg Lisa. Så ufattelig mye. Jeg savnet Lisa, mitt livsglade forbildet. Ikke synet av et innsnevret skjellet som lever i psykiatri og trenger konstant oppsyn for å overleve dagen. Heldigvis er den tiden over. Og så utrolig glad vi er for det. Du begynner å blomstre igjen, og glimtet i øynene dine er tilbake. Vi er selv herre over vår egen skute. Vi er selv ansvarlige for å leve et verdifullt og lykkelig liv på denne korte tiden vi har på jordkloden. Du har opplevd grusomme og uforglemmelig hendelser i livet ditt der mennesker har frastjålet evnen din til å være lykkelig. Det kommer vi aldri til å kunne overse, men livet går videre og vi må lære å leve med det, uansett hvor lang til det tar. Husk at det alltid er lys i tunnelen. Råd fra en smart jente jeg møtte bak skuret...

Husk at du alltid kommer til å være Lisa Rørvik for meg, dine nærmeste venner, familie og ikke minst Malin. Ikke forsvinn fra oss. Jeg ber deg... Vi trenger deg... Vi trenger deg til å lyse opp hverdagen med dine håpløse og latterfulle stunder, som vi er så heldig å oppleve med deg. Du er en person jeg virkelig setter pris på å dele uforglemmelige minner med. Minner jeg husker, setter pris på, ler av og forteller videre. Det er ikke stunder du er i kjelleren og ikke vet forskjellen på dag og natt. Takk for at du er den fantastiske personen du er, og vit at du har et ansvar for de rundt deg som er så ufattelig glad i deg. I blant nevner du for meg at du kanskje aldri blir frisk. Vel, det tror jeg ikke på. Jeg tror på den sterke, morsomme og pålitelige personligheten jeg ble kjent med bak skuret. Ikke forsvinn fra oss og vær glad i deg selv. Du er en jente med bein i nesa, og jeg kan se at du ikke vil gi opp.

Hilsen din kjære Dina 



  • 18.11.2015 kl.19:06
    Veldig bra og rørende gjesteinnlegg :)
    18.11.2015 kl.19:07
    Utrolig bra skrevet Dina! Lisa er heldig som har slike venner som deg! Å du er flink å skrive!! :) Fint å få andres perspektiv også!

    Lett å nesten glemme hvem man var "før" og sine sterke sider når man har vært på bunn å "sykdom" og ikke helt seg selv lenge..

    <3
    18.11.2015 kl.19:08
    Veldig veldig rørende gjesteinnlegg.. <3
    18.11.2015 kl.19:10
    Veldig rørende gjesteinnlegg!

    Jeg håper du snart begynner og blomstre igjen men litt sol lys og vann å mye kjærlighet så kommer du til og spre dine flotte blader ut og snart så står du der og blomstrer som aldri før<3
    18.11.2015 kl.19:37
    Tone: tusen takk, ble veldig rørt selv :)
    18.11.2015 kl.19:37
    Vestfrøken: tusen takk, det betyr mye at du sier, så enig med deg <3
    18.11.2015 kl.19:37
    Storesøstertilsophia: ja ble utrolig rørt selv <3
    18.11.2015 kl.19:38
    Kristin Rollstad: tusen takk, det betyr mye dine flotte ord <33
    18.11.2015 kl.19:40
    Nydelig innlegg! Jeg ble veldig rørt! <3
    18.11.2015 kl.19:40
    Du er heldig som har så gode venner som forsatt er med deg og at de støtter deg og alt . Veldig rørt innlegg synes jeg . Ha en super fin kveld videre . Jeg vil si at jeg synes du er en god venn for meg selvom vi kanskje ikke er så gode venner men jeg tenker hvertfall slik . 💗💗💗
    18.11.2015 kl.19:43
    Veldig fint innlegg :) Det er så flott å se at du har noen som er der for deg uansett hva. Som var der før alt skjedde, og vet hvem du egentlig er, men ikke gir opp på deg. Det er så godt å ha slike ^^ <3
    18.11.2015 kl.19:48
    barejea: så godt å høre at det ble likt <3
    18.11.2015 kl.19:49
    Elisehaug: tusen takk herlige deg, du er så god du <33
    18.11.2015 kl.19:49
    Søtmonsen ): tusen takk, ja jeg er utrolig heldig <33
    18.11.2015 kl.20:03
    Wow. Har ikke ord. Så sinnsykt godt skrevet ! Det var utrolig rørende og flott å lese, ble helt dratt inn. Tenk å ha et sånn vennskap, fantastisk!
    18.11.2015 kl.20:34
    Veldig rørende historie!
    18.11.2015 kl.20:52
    Rørende og flott innlegg!
    Ida Nesby
    18.11.2015 kl.21:08
    For et fint, sterkt og rørende gjesteinnlegg! Jeg sitter med tårer i øynene! <3
    18.11.2015 kl.21:20
    maristaveland: tusen hjertelig takk, det betyr utrolig mye for meg at du sier. Ja jeg er utrolig heldig som har henne som min bestevenn <3
    18.11.2015 kl.21:20
    Monia Bjørneraas: tusen hjertelig takk <3
    18.11.2015 kl.21:21
    baatboerne: tusen takk, det setter jeg utrolig stor pris på <3
    18.11.2015 kl.21:21
    Ida Nesby: tusen takk, jeg begynte å gråte når jeg leste det selv <33
    18.11.2015 kl.21:59
    for ett utrolig sterkt innlegg! så rørende, noen tårer i øyekroken her nå.. vil samtidig få si at jeg har kikket på bloggen din og den er veldig fin. vil gjerne følge deg videre ♥ klem til deg!
    18.11.2015 kl.23:29
    Anette Wølner: tusen takk, det betyr utrolig mye for meg <3 klem tilbake
    19.11.2015 kl.00:07
    Utrolig rørende og fint innlegg! <3 Psykiske problemer er ikke lett og kan fort spise opp mange år av livet til en. Det er så ufattelig viktig å ha sånne venner! Veldig glad for at du er på bedringens vei! <3
    19.11.2015 kl.02:53
    Så fint og rørende skrevet!<3
    19.11.2015 kl.04:31
    Utrolig fint tekst, jeg ble rørt til tårer <3
    Lydia❤️
    19.11.2015 kl.11:33
    Helt nydelig innlegg !!❤️
    19.11.2015 kl.12:21
    lillefashionista: tusen takk, det betyr mye for meg. Ja det er helt sykt å tenke på hvor mange år den kan spise opp, er veldig heldig som har gode venner rundt meg <33
    19.11.2015 kl.12:21
    CasLys: tusen hjertelig takk <3
    19.11.2015 kl.12:23
    Kristine Andersen: tusen takk, blendet samme jeg også <3
    19.11.2015 kl.12:24
    Lydia?: tusen takk søte deg <3
    19.11.2015 kl.15:11
    Dette var utrolig sterkt og rørende å lese. Det kom et par tårer nå, ja! Det er veldig trist hvis det er tilfelle at mange folk vendte deg ryggen når du trengte dem som mest, men samtidig viser det bare hvem som er verdt å beholde. Du er utrolig heldig som har ei venninne som hun som har skrevet dette! <3
    19.11.2015 kl.18:07
    Caroline Nilsen: tusen takk det betyr masse for meg at du sier, ja dessverre var det slik :( men det er veldig sant det du sier man lærer virkelig hvem som er sine ekte venner <3
    19.11.2015 kl.21:53
    Veldig bra skrevet! Lisa er heldig som har deg:)
    20.11.2015 kl.00:30
    Sima: ja jeg er utrolig heldig, tusen takk :)
    20.11.2015 kl.22:01
    Nydelig og rørende innleg <3
    20.11.2015 kl.22:09
    Sandra Walle: tusen hjertelig takk <3
    22.11.2015 kl.17:46
    For et vakkert og sterk innlegg....fantastisk skrevet av en som elsker deg og ønsker deg det beste i verden

    venner er familie vi velger oss selv.....ikkje samme blod og samme etternavn,men kanskje samme sjelefamilie.....noen venner er verd all verdens og de som er med deg når du har det tøffest er de aller aller beste <3
    22.11.2015 kl.18:43
    ~Lin: tusen takk, betyr utrolig mye for meg. Sø enig med deg bestevenner er familie vi velger selv, man skal virkelig ta vare på de som stille opp i tøffe tider <3



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta