Tegn på at kroppen leges fra anoreksia (lisarorvik)
Instagram Facebook Lisa.rorvik@hotmail.com

21

Tegn på at kroppen leges fra anoreksia

Listen over hvor mye skade jeg har påført kroppen min, både på innsiden og utsiden er så utrolig lang. Jeg tror ikke så mange vet hvor mye det faktisk skader kroppen, det å spise for lite over tid. Det er så alvorlig at det kan føre til døden. Men før det går så langt, skjer det mye med kroppen, som reagerer sterkt. Jeg har blitt skremt av resultater på prøver, men endelig begynner dette å snu. For første gang på lenge ser jeg tegn på at kroppen min har det bedre. At den har begynt å gro, og endelig utvikler seg igjen.  

Jeg var i utvikling av osteoporose, noe som er beinskjørhet for dem som ikke vet. Dette er noe mange med anoreksia utvikler. Når du først har utviklet dette, er det ingen vei tilbake. Da har du skadet kroppen såpass mye at du ikke kan reparere det. Jeg var heldig som fant ut av dette før det var for sent. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde et skjelett som en 13 åring, og at jeg var i startfasen for å utvikle osteoporose. Jeg kunne snu dette, men da måtte det skje store endringer. Jeg måtte spise mere, begynne på tabletter, og bare fokusere på å stoppe denne utviklingen. Jeg tror jeg klarte det i tide, men det får jeg ikke vite ennå.  Jeg skal tilbake på ny måling av skjelettet. Jeg krysser bare fingrende for at jeg klarte det i tide, og at jeg ikke skal måtte slite med dette resten av livet.

Jeg sluttet å utvikle kvinnelige hormoner. Det vil si at jeg ikke hadde mensen, og kunne heller ikke få barn om jeg hadde ønsket det.  Jeg stoppet hele utviklingen av det å bli kvinne. Plutselig satt jeg i kroppen til en 13 åring, som ikke hadde kommet i puberteten. Men nå har jeg hatt små blødninger. Etter at jeg gikk opp i vekt og fikk i meg mere mat, produserer jeg hormoner igjen, noe jeg virkelig kan merke på huden min. For den har ikke vært fin i det siste, men sånn er det bare. Dette er et sjokk for kroppen min, så nå har jeg en unormal produksjon av hormoner. Men det kommer til å rette seg etter hvert. Jeg må bare gi kroppen min litt tid. Alt kan ikke skje over natten, men jeg vet at jeg er på rett vei. 

Jeg har fått tilbake varmen i kroppen min. Dette er noe helt nytt for meg. Det er uvant, men samtidig så utrolig godt. Jeg har vært så kald, fordi kroppen min ikke hadde nok overskudd til å produsere varme. Det som skjer når kroppen ikke får nok mat, kutter den ned på alt den kan. Noe av det første den sparer på er varmen du skal ha i kroppen. Du har bare ikke nok energi til å produsere det. Endelig er den tilbake, noe som føles så godt. Nå slipper jeg å sitte å fryse uansett hva jeg gjøre.

Jeg har overskudd av energi. For bare noen måneder siden ble jeg helt slått ut av å ta en dusj. Etter en dusj var hele dagen min ødelagt. Jeg brukte alt av krefter, og klarte ikke gjøre noe mere den dagen. Jeg ble utslitt av den minste ting og hadde null energi til å bruke på det jeg ville. Nå har til og med min ADHD begynt å komme tilbake, og det høres kanskje rart ut, men jeg liker det. Jeg er rastløs, jeg klarer nesten ikke sitte stille i en lengre periode. Kroppen min vil gjøre ting, den vil ut, dra på trening, dra på besøk til venner og familie.

Jeg er så mye friere, fra tvangstanker og tider med mat og alt annet. Det er et nytt liv for meg. Min hverdag er ikke lengre styrt av tider, eller tvangstanker som gjorde det vanskelig å være meg. Jeg kunne aldri planlegge noe. Jeg måtte legge opp hver eneste dag, time for time, etter hvordan sykdommen ville ha det. Det var tungt og vanskelig for både meg, og også alle rundt meg. Alle måtte forholde seg til dette, og det slet meg ut. Jeg hatet det, men klarte ikke gjøre noe med det. Nå føler jeg meg fri. Det er et helt nytt liv for meg, og jeg nyter hver dag, hver time og hvert minutt av det.

Alt på utsiden begynner å bli normalt. I fra hår, negler og til og med hudfargen min har begynt å bli normal. Håret mitt vokser fortere, det har blitt tykkere og jeg mister ikke store mengder med hår som jeg gjorde før. Endelig ser jeg ikke likblek ut, som jeg følte meg som en periode. Kroppen min var så underernært at den sparte på alt. Neglene mine vokser endelig igjen. Jeg er så glad for alt dette. Og for hver dag som går, blir det bare bedre og bedre. 

Jeg nyter hvert eneste øyeblikk av dette, og dette er bare noen av tingene som har begynt å bli bedre. For hver dag som går, leger kroppen seg litt etter litt. Jeg skal ikke gi meg, ikke når jeg ser denne store forandringen. Det gir meg så mye motivasjon til å fortsette slik jeg gjør, å kunne føle seg som et menneske. Det å utvikle seg sånn som de rundt meg føles bare helt nydelig. Det er uvant, men jeg liker det. Sykdommen skal ikke få ta dette fra meg, eller snu dette til noe dårlig. Det som skjer med meg er veldig positivt, og noe som jeg skal forsette å kjempe for.



  • 27.02.2017 kl.19:34
    <3
    28.02.2017 kl.08:28
    Nina: <3
    27.02.2017 kl.19:45
    så bra <3
    28.02.2017 kl.08:28
    Hege Kristin: tusen takk <{
    28.02.2017 kl.08:28
    Hege Kristin: <3"
    27.02.2017 kl.20:30
    <3 klem!
    28.02.2017 kl.08:28
    Victoria: stor klem tilbake <3
    27.02.2017 kl.21:01
    28.02.2017 kl.08:28
    Kristine: <3
    27.02.2017 kl.22:55
    Sender deg en klem lisa
    28.02.2017 kl.08:27
    Anonym: tusen takk, sender en tilbake også :)
    27.02.2017 kl.23:38
    Så bra at du begynner å bli bedre. Stå på. Utrolig flott innlegg. Godt skrevet. Lykke til fremover og jeg håper du fortsetter på bedringens vei. Ha en god kveld
    28.02.2017 kl.08:27
    Robert's Photography and Digit: tusen takk, det betyr så mye for meg at du sier <3
    27.02.2017 kl.23:41
    Så bra å høre <3 Du er super flink! <3
    28.02.2017 kl.08:27
    Søtmonsen ): tusen takk søte <3
    28.02.2017 kl.00:03
    <3<3
    28.02.2017 kl.08:27
    CamiMH: <3 <3
    28.02.2017 kl.05:40
    Hei du. Man kan bli bra fra osteoporose så lenge man gjøre det før skjelettet begynner å svekkes ca tretti år gammel.

    Godt jobbet forresten :))
    28.02.2017 kl.08:27
    Anonym: tusen takk, jammen det er godt å høre. Det viste jeg ikke, for mine leger har sakt noe helt annet :)
    05.03.2017 kl.10:58
    Får så vondt i meg når jeg leser dette.😭 Så utrolig gla for at du er så godt på bedringens vei.❤️
    05.03.2017 kl.11:36
    Cassandra Lysgård: tusen hjertelig takk <3



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta