Tid til ettertanke (lisarorvik)
Instagram Facebook Lisa.rorvik@hotmail.com

20

Tid til ettertanke

Jeg vet at jeg har vært lenge borte fra bloggen nå. Altfor lenge spør dere meg, men jeg trengte det. Bloggen for meg ble plutselig en litt rutinesak. Jeg følte nesten at jeg mistet motivasjon til å skrive og dele med dere. Derfor trengte jeg å bare koble helt ut for å finne ut hvor mye jeg faktisk brenner for denne bloggen. Jeg måtte kjenne på hvor mye jeg kom til å savne det, eller om jeg i det hele tatt kom til å savne det. Noe jeg er så glad for at jeg gjorde. Det er først nå jeg vet hvor mye jeg brenner for dette. Hvor stor del av meg denne bloggen er. Jeg har neste følt meg litt "naken" uten. Rart å si det, men det var som en del av meg manglet. Så det for meg beviste at jeg trenger denne bloggen mye mer enn jeg trodde. Jeg er så heldig som har alle dere fantastiske lesere, noe jeg ikke vil miste. For meg er jo dette min lille jobb, noe jeg kan holde på med når alle andre er på skole og jobb. Denne bloggen gir meg rutine i en litt annerledes hverdag. En god grunn for å stå opp tidlig hver dag, noe jeg trenger. 

Rutiner er min nøkkel for å bli frisk. Jeg elsker å skrive, noe jeg ikke hadde trodd jeg skulle gjøre da jeg startet denne bloggen. Jeg har jo alltid slitt mye med grammatikk , lese og skriving, men etter at jeg begynte denne bloggen, så har jeg funnet noe jeg elsker å gjøre. Noe jeg brenner for. Dette er min måte å hjelpe noen andre på, og ikke bare meg selv. For ikke å snakke om hvor mye flinkere jeg er blitt til både å skrive og lese. 

Jeg vet at denne bloggen ikke bare har hjulpet meg, men mange der ute, noe jeg helt ærlig aldri hadde trodd. Mange foreldre skriver til meg hvordan de endelig kan forstå hva barnet deres går igjennom. De får et så godt innblikk i hvordan denne sykdommen er, og andre ting jeg har opplevd. Eller de som selv sitter i min situasjon som bare trengte å ikke føle seg så alene om å ha det slik, noe de ikke gjorde etter å ha lest min blogg. Eller de som ikke selv klarer å be om hjelp eller fortelle noen at de sliter, tar kontakt med meg og jeg har hjulpet dem igjennom det. Denne bloggen er så mye mer enn bare min historie, men om mange andre der ute som også har gått igjennom tøffe perioder. 

Jeg er ikke alene eller spesiell på noen som helst måte. Ja, jeg har opplevd mye dritt, noe som har gjort meg så mye sterkere. Jeg er ikke alene om dette. Det er tungt å si det, men det er så mange der ute som har det sånn jeg har hatt det eller opplevd det samme. Det som kanskje gjør meg spesiell er det at jeg er åpen om det. Ikke bare med de rundt meg som jeg stoler hundre prosent på, men hele verden der ute. Hvem som helst kan lese denne bloggen, min historie, mine ord og mine ord for å hjelpe andre. Ja, det krever mye av meg. Dere skulle bare visst, men jeg vet at dette er verdt det til slutt. 

Det er rart å si det, men denne pausen er et godt tegn på at jeg begynner å bli frisk. Nå som jeg elsker meg selv igjen, spiser mer og har et veldig bra liv, resulterer dette også i at hjernen min har begynt å fungere igjen. Det har den gjort en god stund, men ikke på samme måte som den gjør nå. Jeg må sette meg selv først, finne ut hva det var jeg brenner for, og ikke. En pause var det jeg tengte for å finne det ut. 

Jeg går i møte en veldig merkelig periode i livet mitt nå. For første gang har jeg begynt å tenke mye på min egen fremtid. En fremtid jeg ikke trodde jeg skulle få, men som jeg nå har mulighet til å forme akkurat som jeg vil. Dette innbærer at jeg må finne meg selv igjen. Jeg tror jeg har funnet det jeg brenner mest for, nemlig det å kunne hjelpe andre der ute. Dette er min måte å gjøre det på, gjennom denne bloggen. Jeg vet jeg kunne gjort mye mer, men det er begrensinger på hvor mye jeg også kan takle. Denne bloggen er mine ord, mine tanker. Jeg gjør dette når jeg føler for det og er klar for det. Jeg skriver når jeg er sterkt nok til det, eller føler for det eller har lyst. Det er ikke noe press på hva jeg må eller ikke må. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Denne bloggen kommer alltid til å være en stor del av meg. Den har hjulpet meg til å komme dit jeg er i dag. Dere skal få følge hele min vei. Dere har fulgt meg mens jeg var kjempesyk til dit jeg er nå. Jeg ønsker at dere skal få forsette å følge min kamp. Uansett hva min fremtid måtte bringe, så skal denne bloggen være en del av den.



  • 07.05.2017 kl.19:24
    Veldig fint å ha deg tilbake <3
    09.05.2017 kl.10:23
    Kaja Jeanette: tusen takk <3
    07.05.2017 kl.19:34
    Wow, jeg er helt tom for ord. Du er inspirerende og flink til å skrive! Gleder meg til å følge deg med videre <3
    09.05.2017 kl.10:22
    Victoria Larsen: tusen takk søta, det betyr så mye for meg når det kommer fra deg. Det er du også! <3
    07.05.2017 kl.19:35
    <3
    09.05.2017 kl.10:22
    Hege Kristin: <3
    Anette
    07.05.2017 kl.19:50
    så fint at du er tilbake :) har savnet innleggene dine. Jeg tror du kan klare ALT jeg, med din innstilling.
    09.05.2017 kl.10:22
    Anette: tusen takk, er så koselig av deg å si <3
    07.05.2017 kl.21:57
    godt og ha deg tilbake <3
    09.05.2017 kl.10:21
    liveterherlig93: tusen takk fineste deg <3
    07.05.2017 kl.22:42
    Kjempe fint innlegg <3 Bra du fortsetter og blogge <3
    09.05.2017 kl.10:21
    Martemeomamma: tusen hjertelig takk <3
    08.05.2017 kl.00:52
    <3
    09.05.2017 kl.10:21
    Camilla Heindorf: <3
    08.05.2017 kl.12:15
    Rørende innlegg. Stå på!
    09.05.2017 kl.10:19
    lifeandchoices: tusen hjertelig takk <3
    08.05.2017 kl.13:55
    Veldig fint innlegg! Det er veldig inspirerende, og så flott å høre at ting går bedre med deg<3 Gleder meg til å se hva mer som kommer på bloggen din :)
    09.05.2017 kl.10:19
    Jeanett Michelle: tusen takk, det er så koselig av deg å si. Ja dere har mye å glede dere til, så gøy at du vil følge dette <3
    10.05.2017 kl.01:48
    <3
    11.05.2017 kl.08:06
    Camilla Heindorf: <3



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta