Jeg har ikke lengre diagnosen anoreksia (lisarorvik)
Instagram Facebook Lisa.rorvik@hotmail.com

52

Jeg har ikke lengre diagnosen anoreksia

Det er merkelig, nesten litt ubeskrivelig, men i går fikk jeg en nyhet jeg aldri hadde trodd jeg skulle komme å få høre. Jeg hadde aldri i mitt liv drømt om at jeg ikke skulle ha denne diagnosen mer. Jeg hadde på en måte sett for meg hele livet mitt med denne sykdomen. Men nå har jeg ikke diagnosen anoreksia lengre. Jeg er vel egentlig ganske målløs for å si det rett ut. Jeg har bare lyst til å skrike det høyt sånn at alle kan høre det. For jeg er så stolt. Så jævlig stolt av meg selv. Endelig var det min tur. Det tok sin tid, men tid leger alle sår. Nå har jeg fått en diagnose som heter ororeksi. Dette er langt fra så ille som anoreksia. Jeg kan jo forklare kort hva dette er for dere som ikke vet det.

Ororeksi betyr at du spiser veldig rent og sunt. At du har en litt annerledes og anstrengt syn på mat enn de fleste, men du spiser bare det er veldig sunt. Et annet kjennetegn på denne diagnosen er det at du ikke har et så stort matutvalg. Dette har ikke blitt en diagnose i legebøker ennå, men det kommer snart til å komme dit også. De fleste som stiller i bikinifitness kan man si at lider litt av dette, eller kan utvikle dette. Det er ikke i nærheten så skadelig på samme måte som anoreksia er, så dette er et stort steg i riktig retning. 

Fire år med helvete, sult, null føleser, null liv. Jeg vet bare ikke hvordan dette skal beskrives. Hvordan jeg skal ordlegge meg riktig. For dette har bare vært så jævlig. Hadde noen spurt meg for et år siden om jeg noen gang trodde jeg skulle bli kvitt denne diagnosen hadde jeg sagt nei, men jeg må lære meg å leve med denne resten av livet mitt. Det var det jeg fryktet mest og var så forberedt på det. Så derfor kom alt dette som et stort sjokk på meg i går. Det har vel ikke ennå gått helt opp for meg. Jeg prøver å la dette synke litt inn. Dette er en stor endring jeg må venne meg til om jeg skal være helt ærlig, men det er jo mitt minste problem nå.

Jeg unner ingen i hele denne verden å måtte gå igjennom det jeg har gjort. Det å hate seg selv på den måte, se ned på seg selv, ikke elske seg selv, bli kvalm av sitt egen speilbilde og ikke klare å tenke. Det var ikke er liv det jeg hadde. Ja jeg pustet og var et menneske på utsiden, men på insiden var jeg dø. 

Jeg har endelig funnet meg selv igjen, en mening med livet. Nå kan dere kanskje skjønne at når jeg har sagt at jeg har det bra om dagen, føler at jeg lever, smiler fra morgen til kveld så har alt dette vært helt sant. Det livet jeg har nå skal ingen få ta fra meg. Jeg skal aldri tilbake dit jeg var. Så frisk i hodet er jeg nå at jeg virkelig tenker klart igjen og elsker meg selv. Dette er livet jeg vil ha for meg selv. Jeg vet med meg selv at uansett hva som skjer i livet mitt, skal ingen få ta fra meg eller knekke meg. Ingen kan gjøre noe verre mot meg enn det jeg selv allerede har gjort selv. 

Det var aldri meningen at anoreksia skulle være mitt liv. Det var en sykdom jeg utviklet fordi jeg selv ikke klarte å akseptere hva det var som hadde skjedd. I stedet for å be om hjelp da jeg trengte det mest, utviklet jeg heller en sykdom som ødela alt for meg. Hvordan skulle jeg be om hjelp, når jeg selv ikke klarte å akseptere at jeg trengte det.

Nå må jeg bare se på disse årene som en lærdom for livet. Dette har gjort meg sterk og formet meg til den personen jeg er i dag. Jeg kan ikke la dette styre meg mer, jeg må bare legge det bak meg. Det kommer alltid til å være en del av meg og min historie. Dette er nå et sår som endelig har grodd. Jeg kunne selvfølgelig ønske at jeg hadde sluppet disse årene med et rent helvete, men jeg får ikke gjort noe med det som har skjedd. Det beste jeg kan gjøre for meg selv nå er å bare komme meg videre. Jeg må snu dette om til noe positivt. For så sterk som jeg er nå, måten jeg ser på livet på, setter pris på livet ønsker jeg skal vare. Det er ikke så mange som gjør det på den måten. Jeg har blitt så klok og lært så mye om meg selv.

Nå er det en ny tid i vente for meg. Jeg er mer klar enn noen gang for å komme meg helt igjennom dette. Nå vet jeg at når dette året er ferdig, har jeg masse å feire på nyttårsaften. Jeg vet også at i slutten av dette året er det min tur til å begynne i jobb eller studere, forme min egen fremtid. Hva det blir aner jeg ikke enda, men jeg skal finne det ut. Jeg har et hav av muligheter foran meg, men først må jeg bruke den tiden jeg trenger på å jobbe med meg selv. Noe jeg ikke føler på nå, er det at jeg har dårlig tid. Et steg om gangen. Det viktigste er at alle mine små og store steg er kun i riktig retning.

Endelig har jeg vunnet min kamp mot anoreksi, men jeg har mye å jobbe med. Jeg vant, jeg slo den sykdommen. Kan jeg klare det, kan også du klare det. Aldri gi opp deg selv. En dag klarer du det også. Kjemper man hardt nok med riktig innstilling kan man klare alt!

Facebook siden min HER!
Instagram siden min HER!


  • 10.05.2017 kl.19:05
    Så godt at du har kommet dit du er i dag :)
    11.05.2017 kl.08:08
    Pernille: tusen takk :)
    10.05.2017 kl.19:11
    så flink du er <3
    11.05.2017 kl.08:08
    liveterherlig93: tusen takk <3
    10.05.2017 kl.19:40
    Så godt å høre, utrolig glad på dine vegne! :D
    11.05.2017 kl.08:09
    Tonje: tusen takk, det setter jeg så pris på :D
    Kjell johansen
    10.05.2017 kl.19:43
    Gratulerer vennen,stolt av deg
    11.05.2017 kl.08:09
    Kjell johansen: tusen takk :)
    10.05.2017 kl.19:47
    Så utrolig bra at du har klart å vinne over anoreksien! Det er virkelig noe å være stolt av!<3
    11.05.2017 kl.08:09
    Simona: tusen hjertelig takk, ja det er jeg også <3
    10.05.2017 kl.19:51
    Gratulerer! Utrolig bra at du har klart dette <3<3<3
    11.05.2017 kl.08:10
    spisogspar: tusen tusen takk <3<3<3
    10.05.2017 kl.20:06
    Så bra du ikke har diagnosen lengere, det må føles utrolig godt ut :)
    11.05.2017 kl.08:10
    Ariel C: tusen takk, ja helt fantastisk :)
    Andreas
    10.05.2017 kl.20:50
    Du vet "lyset i enden av tunnelen"? Nå er du ute av tunnelen Lisa!

    Du har jobbet så hardt og du jobber fremdeles, men nå er du ikke en sykdom lenger, så utrolig deilig for deg!

    Jeg er stolt av deg jeg også! Gratulerer så mye!
    11.05.2017 kl.08:10
    Andreas: tusen takk, ja det har du så rett i. Ja herregud dette er bare helt sykt, igjen tusen takk :)
    10.05.2017 kl.21:27
    Så utrolig godt jobbet, Lisa! Nå håper jeg du er ordentlig stolt over deg selv, for det har du all rett i å være. Jeg håper det bare fortsetter å gå oppover for deg, for du er så flott og god! <3
    11.05.2017 kl.08:11
    Pia Dursett: tusen takk fineste deg. Ja det er jeg, blir så glad for dine fine ord. Det betyr mye for meg <3
    Anonym
    10.05.2017 kl.22:42
    Så godt å lese <3

    Jeg er selv på vei UT av 4 år med anoreksi! Jeg har endelig kommet opp på normalvekten, men mensen min er enda ikke kommer tilbake :(

    Denne bloggen er motiverende! Tusen takk
    11.05.2017 kl.08:12
    Anonym: tusen takk <3 off du må bare gi den litt tid, det jeg fikk beskje om. Husk at vi har utsatt kroppen vår for mye skade, den trenger tid på legges. Utrolig koselig at min blogg kan være motiverernde for deg <3 masse lykke til jeg heier på deg <3
    Martine
    10.05.2017 kl.22:49
    Jeg er ny leser av deg, men har lest bloggen din et par timer nå. Så jeg følte for å gå opp til dette innlegget for å gratulere deg! Du har all grunn til å være stolt.

    For min del var det godt å lese bloggen din, ikke fordi jeg unner deg dette, men fordi jeg kjenner meg igjen. Jeg mistet storesøsteren min i en ulykke. Hun var alt for meg, i en tøff hverdag. Jeg hadde blitt mobbet tidligere og jeg hadde spiseforstyrrelser(bulimi), men begge deler var i sjakk, og ting var begynt å bli normal.

    Jeg husker den dagen hun døde ned i hver minste detalj, men året etterpå er nærmest borte. Det rare er at "alle andre" tror jeg hadde det ok. Jeg fikk 6ere på skolen, jobbet, trente og var med venner, men jeg var helt borte. Det føltes ut som alle andre glemte det som hadde skjedd, og forventet at "tiden leger alle sår". For meg var hver dag like grusom. Det var spesielt små ting i hverdagen som var ille. F.eks. når jeg hadde noe morsomt å fortelle henne, eller et meme å tagge henne i på fb osv. Når man glemte at hun var borte i et lite sekund, for å så bli minnet på det.

    Jeg har det bedre i dag, men det er dessverre mange unntak. Jeg misliker bursdagen min, for jeg klarer ikke tanken på å skulle bli eldre enn henne. Det er fortsatt 2 år til, men jeg gruer meg like mye til hver bursdag. For storesøtera mi er 5 år eldre enn meg, men samtidig ikke. Nå er hun bare 3 år eldre... Det er datoer som er verst. F.eks. starten av 2017, kom jeg plutselig på at i dag er det 3 år siden vi sist møttes sist gang. Hun bodde i utlandet, så vi møttes ikke hele tiden. Det føltes ut som jeg ble kvalt, og jeg greide knapt og stå opp av senga den uka.

    Det jeg vil med dette er at traumer er vanskelig, men tabu. Derfor er jeg så takknemlig for det du tar opp ved hjelp av bloggen din. Takk, Lisa. Masse lykke til videre.
    11.05.2017 kl.08:20
    Martine: Kjenner jeg får så vondt av deg. Kan ikke tenke meg hva du har gått igjennom. Selv om jeg har hatt det tøft, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort om min søster/samboer/bestevenn hadde forsvunnet. Jeg skjønner deg så godt. Det er et sår som aldri kommer til å gro på den måten. Fordi det er en person som betyr så mye for deg.

    Det å miste noen så ung må være helt forferdelig. Jeg har ikke ord. Jeg vil bare sende deg masse varme tanker og si at jeg setter utrolig stor pris på at du deler dette med meg. Jeg vet ikke om jeg kan si at man må gi dette tid, så blir det bedre eller mindre vondt. For det vet jeg ikke, fordi hun er borte.

    Men du skal vite henne alltid er med deg. Det kommer hun alltid til å være i hjerte ditt. De jeg har mistet i familien prøver jeg alltid å tenke sånn over det.

    tusen takk for dine fine ord til meg. Det betyr bare så mye. Igjen jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Skjønner godt at du kjenner deg igjen i mye av det jeg skriver. Mye av mitt mål med denne bloggen. Det er vondt å skive og dele det jeg gjøre. Men jeg vet at det er til hjelp for andre og meg selv.

    Sender deg en stor klem <3
    10.05.2017 kl.22:59
    Gratulere såå mye!! Dette var virkelig en gladnyhet <3 Jeg er så glad på dine vegne <3 :D
    11.05.2017 kl.08:13
    May: tusen takk søta, ja jeg er helt i hundre <3
    10.05.2017 kl.23:14
    Gratulerer så mye! <3 Nå ble jeg glad <3
    11.05.2017 kl.08:12
    Søtmonsen ): tusen takk søta <3
    10.05.2017 kl.23:25
    gratulerer <3
    11.05.2017 kl.08:12
    Hege Kristin: tusen takk <3
    10.05.2017 kl.23:30
    Gratulerer!! Du er virkelig flink<3
    11.05.2017 kl.08:12
    Hélène Anderzen: tusen hjertelig takk <3
    Alissa
    11.05.2017 kl.02:32
    Såå bra! gratulerer <3 glad på dine vegne :D
    11.05.2017 kl.08:12
    Alissa: tusen takk, det er så koselig å høre <3
    11.05.2017 kl.06:35
    Så utrolig stolt av deg Lisa!! Du er helt rå!! Gratulerer så mye!!!! :D Vær stolt over deg selv, det har du all grunn til!!!! :* <3
    11.05.2017 kl.08:13
    Lunaen: tusen takk fineste deg. Det betyr så mye for meg at du sier <3
    11.05.2017 kl.08:05
    Gratulerer så utrolig mye!! Du har all grunn til å være stolt av deg selv, vakre og flotte Lisa <3
    13.05.2017 kl.10:58
    Elise: tusen hjertelig takk <3
    11.05.2017 kl.08:20
    Jeg kjemper samme kamp, jeg vet hvor hardt det er! ER så inn i HELVETE stolt av deg jenta mi!!!! DU MÅ FEIRE!!! :D
    13.05.2017 kl.10:57
    Lunaen: tusen takk beste deg, ja du kan virkelig skjønne deg på hvor stor kamp dette er <3 gjett om dette skal feires <3
    11.05.2017 kl.09:17
    Du sier DU er stolt av deg selv, men det er JEG også! Du er utrolig sterk og målbevisst, og det er tøft gjort å dele alt du har gjort med leserne dine. Stå på!
    13.05.2017 kl.10:57
    lifeandchoices: tusen takk, det betyr så mye for meg at du sier <3
    11.05.2017 kl.11:40
    Så utrolig flott at du har klart dette, du har all grunn til å være både glad og stolt nå :-D Gratulerer!!
    13.05.2017 kl.10:56
    veronicarood: tusen takk <3
    11.05.2017 kl.13:02
    Så utrolig flink du har vært som har kommet deg helt til der du er nå! DU har all grunn til å være stolt! :) <3
    13.05.2017 kl.10:54
    trinelisesikkelaand: tusen hjertelig takk <3
    Marit
    11.05.2017 kl.17:15
    Så utrolig godt å lese dette, Lisa <3
    13.05.2017 kl.10:54
    Marit: tusen takk beste Marit <3
    13.05.2017 kl.09:26
    Bra jobba, Lisa <3 og jeg bare visste du ville få det til! :-D
    13.05.2017 kl.10:39
    Sandra Marie: tusen takk, så koselig av deg å si <3
    14.05.2017 kl.14:12
    Så utrolig glad jeg ble av å lese dette! Fy fader, du er sterk og har virkelig stått i stormen. Flott jente er du! Masse lykke til videre <3
    14.05.2017 kl.16:47
    Victoria Larsen: tusen takk fineste deg, du er så god <:
    MV
    24.05.2017 kl.11:05
    tuller du? Fint at du har vunnet over anoreksien, som du påstår, men at du skal sitte der å skrive at anoreksi er verre enn andre psykiske lidelser blir helt døvt. Nei, kanskje ortoreksi ikke har samme fysiske følger, men all psykdom sitter i hodet, og selv om en ikke lenger har en fysisk ødelagt kropp så kan man fortsatt ha det jævlig.

    Har noen fortalt deg om de alvorlige konsekvensene kroppen kan få ved ortoreksi? vet du? Akkurat slik som alle andre spiseforstyrrelser; død. Du har hoppet fra en spiseforstyrrelse til en annen- hvorfor jubler du? Hvorfor skrive at "det ikke er så ille"? Du vet at mange med spiseforstyrrelser oppsøker blogger som din, og det virker nesten som om du promoterer en ny måte for unge som lider av anoreksi å takle følelser på.

    (ta disse litt røffe ordene fra noen i samme posisjon.. håper du tar tak i dette)
    25.05.2017 kl.09:32
    MV: Ja jeg har vunnet over anorekisa. Dessverre har jeg enda en form for spiseforstyrelse som heter ororeksi. Orotoreksi har enda ikke kommet i lege bøkene, så betydningen bak det kan bety mye forskjellig for mange. Jeg er fult klar over at alle psykiske lidelser sitter i hodet. Men for meg er dette et skritt i rikitg retning. Jeg skrev kort om hva det var, for at de som ikke vet det skulle forstå dette.

    Jeg er fult klar over at mange utvikler dette så anoreksia. Å at dette er en skadelig sykdom, men den er ikke skadelig på samme måte for meg. Jeg tror du leser veldig mellom linjene mine her. For meg er ikke dette i nærheten så ille som anorekisa. Fordi jeg får i meg alt jeg skal av mat pluss mer. Jeg spiser bare veldig sunt og rent. Jeg har ikke noe problem med vekt, kropp, vrang syn, sult meg selv, teller kalorier, ikke har følelser, ikke krefter til noen ting eller skader kroppen min nå som jeg gjorde før. Så ja dette er noe å juble for, for min egen del. Fordi det er et skritt i riktig retning for MIN egen del.

    Jeg syns det er utrolig trist at dette er det du fokusere på i dette innlegg. Å syns ikke jeg fortjener de siste setningene der. Jeg skriver åpent om en sykdom, som nesten ingen andre vil snakke om. For at andre ikke skal følge seg alene. Dette er utrolig tøft og tungt for meg. Du skulle bare vist, men jeg har hjulpet så mange der ute. Noe som gjør det vært det til slutt.

    Jeg baklager for at du misforstår hva jeg vil frem til her. Det er utrolig trist å høre og lese for min del. Å noe jeg tar til meg. Poenget mitt med dette innlegget var ikke å gå noe inn i ororeksi, for det kommer det et eget innlegg om. Jeg ville bare forklare veldig kort. Slik at mine leser skulle forstå. Jeg tar selvfølgelig tak i det. Å skal være med nøye neste gang på hvordan jeg formulerer meg.



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta