lisarorvik - Mitt navn er Lisa Slaaen Rørvik, jeg er 22år. Jeg kommer til å blogge om min kampen om å bli frisk, fra en alvorlig spiseforstyrrelse som heter anoreksia. Jeg deler også mange sunne oppskrifter, jeg har også en stor lidenskap for trening.
Instagram Facebook Lisa.rorvik@hotmail.com

16

Jeg er så lei av å skal kjempe mot meg selv hele tiden. Diskutere med meg selv fra morgen til kveld. Jeg blir så sliten av det. Det tar fra meg alle kreftene mine, krefter jeg mye heller skulle ha brukt på noe annet. Jeg skulle mye heller ha jobbet hver onsdag, enn å gått i behandling. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, men som sykdommen min hindrer meg i. Jeg føler meg utslitt av å være syk. Jeg er sykemeldt. Hadde noen fortalt meg da jeg var yngre, at jeg kom til å bli sykmeldt i flere år, så hadde jeg nok ikke trodd på det. Meg sykmeldt? 

Jenta som jobbet to jobber, pluss gikk på skole. Som sto opp hver dag kl 07:00 for å komme seg til skolen. Etter skolen var det rett på jobb. Kom hjem sent, satt med lekser noen timer, før jeg la meg for å sove. Så var det det samme neste dag. Men nå, ja hva nå egentlig. Nå sitter jeg jo bare her,utslitt etter bare å ta meg en dusj. Det eneste faste jeg har hver uke, er behandling. En ting som gjør meg helt utslitt, fra å kunne holde på med noe fra morgen til kveld. Jeg har ikke krefter til noe som helst. Jeg vil så utrolig mye, men nå er det kun en ting som gjelder. 

Kjempe en kamp mot meg selv, en kamp som føles som den har kommet for å bli. Jeg vet jo hva som må til for å bli frisk, men jeg får det ikke til. Den delen av meg som ikke er styrt av min spiseforstyrrelse, vil jo ikke ha det sånn som jeg har det nå. Den delen vil spise, jobbe eller kanskje til og med studere. Eller bare det å kunne få gjort noe på dagen. Kanskje kunne brukt tiden til noe fornuftig, slik at dagene mine kunne gått litt fortere. Alle sekundene, minuttene og timene jeg er våken kunne blitt brukt til noe. Jeg trenger en mening med livet, en grunn for å fortsette å kjempe. Akkurat nå føler jeg vel ikke at livet mitt har så mye mening. Hvorfor måtte akkurat jeg bli syk? 

Jeg er psykisk utslitt, for å være helt ærlig. Det føles som om livet ikke har en mening. Det å bare gå rundt hjemme, vente på at jeg en dag skal bli frisk. Jeg er så lei av å spise etter klokken. Jeg savner følelsen av å være sulten. Jeg savner den jenta jeg var før. Nå bare virker det som en drøm. Å se tilbake på tiden før jeg ble syk, er både skremmende og godt. Det å vite at jeg ikke alltid har vært den syke jenta, men at jeg faktisk bare var et helt vanlig menneske. Som gjorde de vanlige tingene som alle andre gjør. Som spiste fordi jeg var sulten. Som ikke brydde seg om vekta. En jente som var lykkelig. Som elsket seg selv. Som hadde en mening med livet. 

Jeg unner virkelig ingen å gå igjennom det jeg gjør. Det å utvikle en spiseforstyrrelse. Det å måtte bli sykemeldt i så ung alder. Det å ikke vite om man noen gang kommer til å bli hundre prosent frisk. Det å ha mat som en fiende, i stedet for å elske alle de herlige smakene som egentlig er i mat. Jeg har aldri hatt så dårlig selvinnsikt som det jeg har nå. Vekten sier en ting, men i speilet ser jeg noe helt annet. Jeg vet at jeg er tynn innerst inne. Men jeg ser noe helt annet. Jeg føler meg nesten dum som skriver det, men det er dessverre sannheten. Uansett hvor mange som sier at jeg er tynn, Så går det ikke inn. Det er akkurat som om spiseforstyrrelsen min bare hører det den vil høre. Bare ser det den vil se, og ikke jenta som står foran speilet.

  • 10

    Da var det på tiden å dele med dere hvem som vant, min påske Giveaway. Jeg må først si at jeg setter utrolig stor pris på alle som meldte seg på, noe som gjør det ektra gøy for meg å holde slike ko konkurranser. Blir nok en stor Giveaway om ikke så alt for lenge igjen, syns det er så utrolig koselig å kan gi noe tilbake til mine lesere. Men den heldig denne gangen var herlige Tone Vuong Vinningland, gratulerer så mye til deg. Har sendt deg en melding for å få adressen din, slik at jeg får sendt dette med en gang jeg kommer meg ut av leiligheten. Må bare vente til at formen er litt bedre, men så er det det første jeg skal gjøre. Tone har en helt fantastisk blogg, å ikke minst en nydelig og snill dame. Dette er en blogg jeg lesere hver eneste dag, så for dere som vil ta dere en titt på hennes blogg kan dere trykke her -> http://tvv.blogg.no

  • 18

    Jeg fikk en kommentar på bloggen min for en stund siden, der det sto noen spørsmål til meg. Om jeg kommer til å få meg en jobb når jeg blir frisk, med tanke på at jeg blogger åpent om min sykdom. Det fikk meg til å tenke frem og tilbake. Jeg tror ikke at denne bloggen noen gang kommer til å gjøre slik at jeg ikke kan få meg en jobb. Det at jeg blogger åpent om min sykdom er ikke noe som burde ha noe å si for min fremtid. Jeg synes det er bra at noen tør å snakke åpent om slike temaer som det jeg gjør. For det er mye tabu rundt dette temaet, selv om dette er noe som rammer så utrolig mange. Det å ha en historie eller har gått igjennom ting, er jo noe alle har gjort. 

    Jeg deler en del a meg veldig offentlig. Jeg vet at bloggen min har hjulpet andre i samme situasjon som meg. Jeg vet også at folk som bor med en, eller er sammen med en, eller har en i familien som sliter med det samme, forstått sykdommen bedre. Hvordan den fungerer, og hva som skjer i hodet til en som er utsatt for dette. Jeg synes det er viktig å få frem de temaene jeg blogger om. Det å faktisk vise at det er greit å være syk. At man ikke skal trenge å skamme seg over å slite, for det skjer så alt for mange av oss. Jeg snakker ikke bare om spiseforstyrrelser, men også om alle andre psykiske lidelser. For når man er syk, er det lett å tenke at dette er noe man ikke skal snakke om høyt. 

    Det er lettere å tenke at jeg må skjule at jeg sliter, slik at ingen skal finne ut av det. Heller bare bruke tiden på at ingen skal finne ut av det, i stedet for å kunne be om hjelp med problemet. Det at man sliter pyskisk, burde ikke ha noe å si for om man skal få seg en jobb. En pyskisk lidelse kan skje hvem som helst, og også når som helst. Enten om du er 20 år, eller om du er 40 år. Uansett om du er mann eller kvinne, ung eller gammel. Poenget mitt med dette kan skje oss alle, og det gjør deg ikke mindre verdt som menneske. Da jeg var syk, følte jeg at ingen skjønte hvordan jeg hadde det. Jeg følte meg utrolig alene. Jeg var kjemperedd at noen skulle finne ut av det, men hvorfor var jeg egentlig det? 

    Som jeg har nevnt tidligere, så har denne bloggen hjulpet meg mye. Både med å kunne snakke mer åpent om min sykdom, men også det å ha noe å gjøre. Hvis det skulle ha seg slik, at den dagen jeg søker meg en jobb, og ikke får denne pga min blogg, så får det heller være den arbeidsgiveren sitt tap. For alt jeg har gått igjennom, kommer alltid til å være en del av meg. Uansett om jeg hadde blogget om det eller ikke. Jeg er lei av å skamme meg over meg selv. Det å skulle skjule og lyve for alle rundt meg om hvordan jeg har det, eller hvordan jeg hadde det før. Jeg har en sykdom, men jeg er fortsatt Lisa. 

    Hadde de temaene jeg blogger om ikke vært så tabu, så tror jeg aldri at jeg hadde fått de spørsmålene om jobb. Da hadde man ikke tenkt så mye over det tror jeg. Jeg er faktisk veldig stolt over bloggen min, og utrolig takknemlig for at folk vil lese den. Jeg kan virkelig ikke skjønne hvordan en blogg kan gjøre slik at du ikke skal få deg en jobb senere. Tenk deg det selv. Om en som søkte jobb hos deg, hadde turt å blogge åpent om sykdom. Det burde ikke ha noe å si, vedkommende kan være dødsgod til å jobbe. Jeg begynte faktisk å jobbe da jeg var tretten år. Hvis jeg skulle ha søkt meg jobb nå, så hadde jo det vært fordi jeg var blitt frisk. Men så syk som jeg er nå, må jeg dessverre innse at dette ligger frem i tid.

  • 12

    Den første bloggen jeg har lyst til å anbefale dere i dag er bloggen til Hanna Sund. Hun begynnte å blogge for ikke så lenge siden, men jeg syns hun er kjempe flink. Hun varierer mye med innleggene sine, alt i fra mote, tips, hennes hverdag, mat og mye inspirasjon. Hun er utrolig vaker og nydelig dame, som er flink til å ta bilder og skrive. Dette er en blogg jeg tror kommer til å nå langt, hun har et fint og ryddig design. Hun er også flink til å oppdatere bloggen sin jevnlig, jeg liker utrolig godt at hun blogger om så mye forskjellig. 

    ♥ For å komme direkte til hennes blogg trykk her -> http://hannasund.blogg.no

    Den andre bloggen jeg har lyst til å anbefale dere i dag er bloggen til Oda Marie. Hun er utrolig pen og søt jente, som er kjempe flink til å blogge. Dette er en beauty blogg, så hun blogger mye om sminke, hår, skjønnhet, tips og mote. Jeg heter utrolig mye inspirasjon fra henne, hun er kjempe flink med sminke. Legger ut innlegg der du kan lære mye om sminke, hun legger også ut forskjellig sminke metoder og hvordan produkter henne bruker. Dette er en blogg dere burde ta dere en titt innom, kan love dere at dere også finne inspirasjon fra henne. 

    ♥ For å komme drikte til hennes blogg trykk her -> http://beautymarie.blogg.no

    ♥ Ukens lesere er Yvonne og Terje, de har en kjempe fin blogg. De leger alltid igjen en hyggelig kommentar, noe jeg setter utrolig stor pris på. Ta dere gjerne en titt innom dems sin blogg ved å trykke her -> http://fyst.blogg.no

     

     

  • 14

    Det å skrive ned følelsene mine er en ting, men det å faktisk snakke om det er noe helt annet. Det å skrive jeg har det ikke bra, er lettere enn å si det høyt. Etter jeg begynnte å blogge, har jeg blitt mye flinkere til å sette ord på mine egen følelser og tanker. Men når det kommer til spørsmål ansikt til ansikt om hvordan jeg egentlig har det, svarer jeg alltid det samme, det går bra. Selv om jeg egentlig ikke mener det, så er det letter å si. Når man sliter med en spiseforstyrrelse, er alltid de anorektiske tankene der. Jeg klarer å kose meg ute med venner, men jeg skal ikke påstå at jeg har det like bra hele tiden. 

    Jeg gjør jo det beste ut av alle situasjoner. Men jeg klarer ikke si det høyt. Jeg klarer å snakke åpent til begge mine behandlere. Men de er de eneste som faktisk får vite hvordan jeg egentlig har det. Jeg er alltid redd mine egne ord skal ødelegge stemningen. Jeg er redd for å snakke for mye om sykdommen min, så da er det lettere for meg å la være. Alt jeg sliter med er jo veldig tabu temaer. For mange er dette noe man bare leser om på nettet, eller kanskje ser på tv. For meg er dette min hverdag. Ja, jeg føler meg annerledes, men klarer ikke si det høyt. 

    Det å skrive ned følelsene mine har hjulpet meg. Det å faktisk sette ord på alt det som skjer i hodet mitt. Alle de tunge innleggene jeg skriver, har hjulpet meg å jobbe på en helt annen måte. Det har også hjulpet de rundt meg til å skjønne hva det er som skjer med meg. Kanskje de rundt meg faktisk skjønner mere av min sykdom når de leser bloggen min. En av mine bestevenner fortalte meg at hun er innom bloggen min hver dag. Det var hennes måte å se at jeg hadde det bra på, og samtidig skjønne mer av hva som skjer i hodet mitt. For meg er dette godt. Da slipper jeg å snakke så mye om det. For en ting skal sies, det er ikke mine problemer jeg vil snakke om når jeg har dratt ut for å ha det gøy. Jeg ønsker at min sykdom skal ligge hjemme når jeg er ute.

    Noe som er det mest negative med med min sykdom, er hvor mye den kontrollerer det jeg gjør. Den kontroller egentlig det meste med meg. Det kan gå dager, til og med uker mellom jeg svarer på en meldning. Det er ikke noe jeg gjør med vilje, det bare blir sånn. Noen ganger uten at jeg egentlig legger merke til at det skjer. Det kan være kjempetøft for meg, og jeg trekker meg bare tilbake. Fra alt rundt meg, alle som bryr seg om meg. Jeg klarer bare ikke, uansett hvor sterkt jeg ønsker å være den jenta som er der for alle rundt meg. Sykdommen tar fra meg all ekstra tid og energi. Uansett hvor mye jeg har lyst til å ta det tilbake, så er jeg ikke sterk nok nå.

  • 18

    Min søster har vært så snill å svar på mange spørsmål, om hvordan det er å bo med en som har anoreksia og er syk. Så jeg samlet en del spørsmål som slik at dere kan få litt bedre innblikk i min sykdom, å se det fra noen andre sine øyne men som er oppi det hele tiden. Er det noen andre spørsmål dere vil henne skulle ha svart på, er det bare å legge igjen spørsmålet i kommentar feltet. 

    Hvordan det er å bo med en med spiseforstyrrelse?
    Det går overraskende fint, vi kjenner hverandre såpass godt at vi forteller hverandre når vi Evt har noen problemer. Jeg drar på jobb hver dag og har mitt liv og det skjønner henne. Hun er veldig flink til å gjøre ting hjemme hvis hun har en god dag. Jeg setter alltid på klesvasken før jeg drar på jobb og hun henger opp. Vi er veldig flinke med penger begge to, hun er kanskje hakke mere gjerrig enn meg men vi for det alltid til å gå rundt. 

    Legger du merke til hvor vanskelig det er for Lisa å spise ? 
    Ja, for henne går det på klokka når hun spiser. Ikke for at hun er sulten eller har lyst på noe. Hun er veldig nøye på dette med klokka, så hvis vi skal ut kan vi ikke gjøre dette før hun har spist. 

    Spiser Lisa foran deg ? 
    Ja, lisa spiser foran meg. Det har hun heldigvis nesten alltid gjort. 

    Hvordan er det når det kommer til mat i huset, har Lisa spesielle måter hun må ha ting på? 
    Ja, Hun har sine egne hyller i kjøleskapet som jeg ikke for bruke. Der ligger ting i en viktig rekkefølge. 

    Føler du at du har et ansvar når det kommer til om Lisa spiser eller ikke ? 
    Både ja og nei, lisa er voksen og hun skjønner at jeg også har et liv utenfor. 

    Spør du henne ofte om hun har spist det hun skal på en dag ? Nei det gjør jeg ikke, hun snakker veldig åpent om det om hun Har fått i seg alle måltidene tidene. Man legger oss veldig merke til det når hun ikke har spist det hun skal, da er hun enten veldig dårlig eller sur. 

    Hvordan er det for deg når du må på jobb, mens henne bare er hjemme? 
    Jobb er blitt en del av livet mitt, jeg elsker å dra på jobb og ha noe gjøre. Lisa er veldig flink til å respektere det, hun ser vel at jeg har godt av å jobbe. Så har ikke dårlig samvittighet for å dra på jobb med mindre hun er kjempe dårlig. Da ringer jeg mamma og får Hun til å dra opp en tur. 

    Har Lisa forandret seg mye etter hun ble syk ? 
    Ovenfor meg syns jeg ikke det, hun har alltid vært den lisa jeg kjenner. Hun har vært syk i så mange år så er nesten litt vanskelig og tenke tilbake på den tiden før dette. 

    Når dere handler inn mat til ukes handel, merker du noe forskjell på å handle en som har spiseforstyrrelser? 
    Ja, lisa har sin mat og jeg har min mat. Det er noe vi handler inn som er likt men det er mest grønnsaker og sånt. Vi betaler annakvar uke for maten, for maten for koster ca det samme. Det er også visse ting som må være på en bestemt måte, for eks eplene er de ikke store nok på den butikken vi er må vi på en annen butikk. 

    Hva er det verste med at Lisa er syk? 
    Det verste med at Lisa er syk er at hun ikke klarer å gjøre alt hun egentlig vil. Hun har ikke energi til å gjøre alt. Det er også veldig kjedelig at vi ikke kan sitte sammen og spise det samme, men hun jobber hardt for å bli frisk. Så en vakker dag klarer hun det! 


    Hvordan er Lisa på kjøkkenet? 
    Lisa er kjempe flink på kjøkkenet! Jeg er veldig heldig som bor med henne. Når jeg jobber sent så kommer jeg alltid hjem til ferdig middag på bordet. Hun liker å lage mat til meg, og en vakker dag kan vi kanskje spise det sammen. 

    Blir du påvirket av at Lisa spiser annerledes? 
    Nei, det syns jeg ikke. Jeg syns at folk skal få bestemme selv hva de velger og spise, det har ingen andre noe med å gjøre. Hun har spist det samme i flere år nå så er nesten mere rart hvis hun spiser noe annet endag og ikke det vanlige.

    kan du lage mat til Lisa eller er dette noe henne må gjøre selv? 
    Lisa lager sin egen mat. Eneste gangene jeg har laget mat til henne var når hun hadde operert og ikke kunne selv. Da fikk jeg beskje om hvordan jeg skulle gjøre det. 

    Vet dine venner om at Lisa er syk? 
    Ja det vet de, jeg har pratet med mine bestevenner om dette. Det var heller ikke så vanskelig å se når Hun hadde gått ned så mye i vekt. Vennene mine er veldig støttende og Lisa er alltid velkommen på våre vors eller fester.

    Kjenner du Lisa såpass godt at du kan se når henne har en bra eller dårlig dag?
    Ja, det er veldig lett og se. Har hun en dårlig dag prøver jeg alltid å være litt mere støttende og hjelpe henne. Syns hun har flere gode dager enn dårlig dager så det er veldig bra. Hun har hatt gått av og flytte ut, da må hun gjøre visse ting hver dag for det er ingen som gjør det for oss. 

    Er det annerledes å bo med Lisa etter som hun er syk, en å skulle hatt en annen samboer? Nei tror faktisk ikke det. Selv om lisa er syk er det fortsatt hun jeg kjenner aller best, vi går veldig godt overens. Vi skjønner hverandre veldig godt og respekterer alltid hverandres vaner og uvaner. Det som er fordel med å bo med et familiemedlem er at eneste vi betaler hver for oss er mat resten kjøper vi sammen. Hadde jeg bodd med en venninne tviler jeg på at vi hadde delt sjampo og sånt.

  • 108

    Siden det er påske, tenkte jeg å kjøre i gang en påske konkurranse. Der en heldig vinner, kan stikke av med alt det dere ser i påske egget over. Siden de fleste får et påske egg fylt med goderi, tenkte jeg å gjøre det litt annerledes. Derfor fylte jeg det opp med litt andre ting, så vist du vil vinne dette er der bare å melde seg på. Syns alltid det er gøy å kan gi leserene mine noe tilbake, derfor er det ektra koselig å kjøre i gang denne konkurransen. Jeg trekker en vinner torsdag, da kommer jeg også til å nevne vinneren i et blogg innlegg. Så vinneren får en liten Shout out i tillegg til å vinne alt i påske egget, så her er det bare å melde seg på. 

    Det dere kan vinne er: 

    ♥ En lepomade fra maybeline 

    ♥ 9 par med øredobber 

    ♥ 8 fargerike hårstrikker 

    ♥ 3 selvbrunings Servitter til ansik og kropp 

    ♥ 7 forskjellig hårprodukter

    ♥ Et helt sett med hjemme tannblekning fra white teeth 

    ♥ 2 pakker med punkt vipper 





    For å delta må du følge to enkelt trinn: 

    1) Lik min Facebook side trykke her for å komme direkte -> https://www.facebook.com/lisarorvik/?ref=bookmarks har du allerede likt, gå til punkt nr to. 

    2) Legg igjen en kommentar å skriv god påske å du er med, husk blogg navn eller e-post slik at jeg får kontaktet deg. 

    ♥ Lykke til alle sammen, for ektra vinne sjanse og en ekstra lapp med navne ditt på kan du dele dette innlegget! 

  • 62

    God søndag alle mine fine lesere, da var det endelig på tide med en ny konkurranse her på min blogg. Nemlig ukens blogg, som dere sikkert har fått med dere. Pleier jeg å kjøre denne konkurransen hver søndag, det er fordi jeg syns det er viktig å skryte av andre blogger. Er nok av folk som slenger dritt til oss bloggere, derfor vil jeg gjøre det helt motsatte å skryte av noen andre sine blogger. Jeg plukker ut to vinnere av dere som melder dere på, som får et eget innlegg her på min blogg på onsdag. Jeg legger med bilder og drikke linkt til din blogg, samtidig som jeg skriver litt om hva du blogger om. Jeg skriver også litt om hva jeg liker med akuratt din blogg, jeg leser bloggene til alle som melder seg på. 

    For å delta må du følge to enkle trinn: 

    1) Lik min Facebook side trykk her for å komme direkte til den -> https://www.facebook.com/lisarorvik/?ref=bookmarks har du allerede likt, den gå til punkt nr to.

    2) Legg igjen en kommentar på at du er med, husk å ha med blogg navn slik at jeg finner bloggen din. Er dessverre alltid noe som glemmer dette, da klarer jeg ikke finne bloggen din. 

    ♥ Masse lykke til alle sammen, husk at jeg leser bloggen til alle som melder seg på! 

    Det kommer også ut en stor påske Giveaway kl 16:00 i dag, da kan dere vinne det dere ser på bilde under. Så vist dere vil være med på det, så ta dere turen innom bloggen min etter 16:00. For da kommer innlegget ut der dere kan melde dere på min påske konkurranse, i dette innlegge melder man seg kun på ukens blogg konkurransen min. 

  • 22




    I går testet jeg ut noe jeg lenge har hatt lyst til å prøve ut, nemlig fikse et knust pudder. Å resultatet ble kjempe bra, så dette må jeg selvføglegelig dele med dere. Som dere ser over er det et før og etter bilde, jeg klarte jo selvfølgelig å miste pudderet i baken etter jeg hadde fikset det. Så på bilde over ser dere at det er litt knust på siden, det var fordi jeg mistet det før jeg rakk å ta bilde. 



    Det du trenger er: ♥ Skje ♥ antibac ♥ knust pudder ♥ en plast pose



     Trinn 1) det første dere gjør er å bruker bak delen på skjer, for å knuse alle de store bitene i pudderet. Som dere ser på bilde under, jeg lot bare puddere ligge oppi beholderen. Men man kan også ta alt ut, legge det i en plast pose så knuse biten oppi der. 





    Treinn 2) Etter du har knust alle bitene, slik at du får det resultatet som bilde over viser. Er det klar for å ta noen dråper med antibac oppi, jeg har ikke noe nøyaktig mål for mye du trenger. Men det skal ikke være for mye eller for lite, for det skal jo binde sammen pudderet igjen. Det er lurt å ta noen dropper på forskjellige steder, som dere ser under på bilde. 





    Trinn 3) Legg plastposen over pudderet, ganske stramt. Så tar du skjer å presser ned, slik at du får det resultatet du vil. Grunnen for at man bruker plast pose, er fordi skjen hadde tatt til seg pudder. Da blir det ikke det resultatet vi vil ha, i tillegg til at du mister mye av pudderet da. 



    Trinn 4) så setter du pudderet på tørk noen timer, så er det så godt som nytt. Så slipper man å kaste pudderet, dette er et triks alle jenter burde kunne. 





     Hva syns du om resultatet, har du prøvd dette før? 

  • 26

    I dag tenkte jeg å dele med dere en hemmelighet jeg leste på en annen sin blogg, nemlig dette med å skaffe seg sponsorer. Jeg personlig har ikke vært ute etter mange sponsorer, men jeg har noen. De jeg har fått har faktisk kontaktet meg, å spørt om et samarbeid. Minus Noka som jeg kontaktet selv, får å spørre om et samarbeid. 

    Men uansett vis du er ute etter sponsorer, så trenger man ikke bare sitte å vente på at noen tar kontakt med deg. Er det noe du vil bli sponset av, så send en mail til dem. Det verste svaret du kan få er nei, så da er det jo vært et forsøk. 

    De viktige punktene du burde ha med i e-mailen: 

    ♥ Navnet ditt, fornavn og etter navn. Gjerne skriv ned alder og kjønn. 

    ♥ Litt om deg selv, hva du blogger om. Hvilkene temaer du blogger mye om, å hva som intriserer deg. 

    ♥ Du burde også ha med hvor mange unike lesere du har hver dag, ta gjennomsnitt på en uke. Du kan også skrive ned hvor mange side avvisninger du har, altså hvor mange som klikker seg inn på bloggen din hver dag. 

    ♥ Hva bloggen din heter, legg gjerne med link dirkete til din blogg. 

    Noen viktig punkter du burde tenke over: 

    ♥ Skrivefeil, sørg for at mailen du sender ikke har skrive feil. Det er mange som slutter å lese en Mail bare fordi det er skrivefeil, så ikke havn i den fella. 

    ♥ Hver hyggelig og snill, tenkt på hvordan du presenterer deg selv. Hver flink til å svare fort, ikke la det gå en uke i mellom hver gang du svarer sponsorene. 

    ♥ Ikke ha for lang eller for kort mail, viktig å finne den mellom tingen. 

    Eksempel på mail.

    Hei mitt navn er Lisa Rørvik, jeg er en jente på 21 år. Som blogger på www.lisarorvik.blogg.no, jeg er for tiden på utkikk etter sponsor eller samarbeidspartnere. Jeg er både på interessert i produkter til meg selv, og produkter til konkurranse. 

    Bloggen min handler om sminke, sykdom, helse og mat. Jeg har xxx unike lesere og har xxxx side anvisninger hver dag. På instagram har jeg xxxxx følgene og på min Facebook side har jeg xxx.

    Så vist dere er ute etter et samarbeid, ta gjerne kontakt. 

    Så legger dere med direkte link til bloggen deres, dere kan også legge med link til Facebook siden deres og instagram profilen deres. Vis dere også har en del følgene der, får sponsorene er ut etter å se hvor mange du kan nå ut til med dem sitt produkt. 

    Avslutt mailen med mvh Lisa Rørvik ( altså ditt eget navn ) 

  • 12

    Den første bloggen jeg har lyst til å anbefale dere i dag er bloggen til Andrine Setsaas. For såret første er hun utrolig vaker og søt, dette er en blogg jeg kom over for ikke så lenge siden. Men blitt en fast lesere, hun er kjempe flink til å blogge. Hun blogger mye om konkurranser, hennes interesser, mote, tips og samarbeid. Hun er kjempe flink til å ta bilder og skrive, hun har et ryddig og fint  design på bloggen. Må bare si at jeg elsker stilen hennes, jeg henter utrolig mye inspirasjon fra henne. Dette er absolutt en blogg dere burde ta dere en tur innom, for den er utrolig bra. 

    ♥ For å komme dirket til hennes blogg trykke her -> http://andrinesetsaas.blogg.no

    Den andre bloggen jeg vil anbefale dere i dag er bloggen til Ida Øverland. For det første må jeg bare si at hun er utrolig pen og fantastisk, dette er en blogg jeg har lest en stund. Å jeg er ofte innom bloggen hennes fordi jeg finner så mye inspirasjon fra henne. Hun blogger mye om mote, sminke, hennes hverdag, mat og masse gode tips. Hun sprer mye glede, jeg sitter alltid igjen med et smil når jeg har vært innom bloggen hennes. Hun er kjempe flink til å ta bilder og skrive, dette er en blogg dere absolutt burde ta dere en titt innom. Hun har et fint design, å oppdaterer bloggen sin ofte. 

     For å komme direkte til hennes blogg trykk her -> http://idaoverland.blogg.no

    ♥ Ukens leser er fineste Bitte Louise, hun er en helt fantastisk dame. Hun har en kjempe fin blogg, legger alltid igjen en koselig komentar. For å komme direkte til hennes blogg, trykk her -> http://bittelouise.blogg.no

    ♥ For dere som ikke vant denne uken, er det ny konkurransen på søndag! 

  • 14

    Når du føler deg så alene at det virker som du aldri kommer til å bli kvitt den følelsen, det er tungt. Jeg vil jo være som alle andre rundt meg, men jeg får det ikke til. Nå som jeg har mistet mange år av livet mitt, virker det som om jeg aldri kommer til å få dem tilbake. Alle minuttene, dagene, månedene og årene som sykdomen min har tatt fra meg. Den tiden som egentlig skulle bli den beste tiden i livet mitt, ikke helt voksen, men heller ikke et barn. Den tiden midt imellom barn og voksen der jeg skulle forme meg selv. Finne ut hvilken person jeg skulle bli, hva jeg skulle gjøre med resten av livet mitt. Tiden bare forsvant fra meg. Det  var jo ikke dette jeg skulle bruke tiden min på. 

    En kamp jeg føler jeg ikke kan vinne. Hvordan kunne det blir slik? Jeg skulle jo vært i full gang med studier. Ja, kanskje til og med snart ferdig. Oppleve det å være student, som alle sier du en gang i livet må oppleve. Men i stedet sitter jeg her, ser på alle andre sine liv forme seg. Gjøre det de har lyst til, oppfyller drømmene de har drømt om. Mens jeg, ja hva gjør egentlig jeg? Jeg tror det er vanskelig å sette seg i min situasjon. Det å slite med en depresjon som ikke vil gi slipp. Et behov for å kontrollere alt som har med mat å gjøre. Marerittene som holder meg våken om natten. En indre uro som aldri lar meg slappe helt av. Ja, jeg har hatt det bra i det siste. Men allikevel ikke sånn som jeg vil ha det. Kommer jeg noen gang til å ha det sånn jeg egentlig vil? 

    Bare slippe tak på spiseforstyrrelsen, bare det å kunne dra ut å spise middag med venner. Eller bare spise det jeg har lyst på, uten å tenke på hva det inneholder. Kommer jeg noen gang til å bli kvitt marittene mine, eller er det et så dypt sår. At det aldri kommer til å gro, skorpen som burde ha lagt seg over det store såret mitt for lenge siden. Tid leger alle sår, men det virker ikke som om dette såret kommer til å gro helt. Det er for dypt, det er for sårt. Jeg vil snakke om det, men det er så vanskelig. Kommer det noen gang til å bli lettere? Akkurat nå virker det så fjernt. En sykdom som har styrt hver dag av mitt liv i tre år. En sykdom som sliter meg ut. Jeg vet vel nesten ikke hvem jeg er uten den. 

    Jeg vil finne meg selv igjen, for jeg ble jo ikke helt borte. Men jeg må vel bare akseptere at jeg aldri kommer til å bli den samme. Det er ikke sånn at jeg bare kan glemme de årene jeg har vært syk. Alt jeg har gått igjennom kommer alltid til å være en del av meg. Jeg må bare finne ut en måte å leve med det. Hvordan skal jeg klare å elske noen, når jeg ikke klarer å elske meg selv? Det å være syk, føle seg alene, det å føle at ingen forstår. Eller skjønner hvordan du har det. Jeg er jo ikke alene. Men det føles sånn. Dette er en kamp kun jeg kan kjempe. Jeg er heldig som har så mange rundt meg som støtter meg, som er sterke for meg. Men uansett hvor mange jeg har der for meg, så kan ingen andre kjempe for meg. 

    Jeg kan ikke noe for at jeg ble syk. Men det er heller inngen andre sin skyld enn min egen. 

  • 8

    I dette innlegget vil jeg gi dere et bedre innblikk i hvordan det var for meg å bo på et psykiatrisk sykehus. Jeg tenkte å dele med dere litt mine erfaringer fra dette, da jeg har vært en del inn og ut av psykiatrisk sykehus. Jeg har både vært innlagt på tvungen, men også frivillig. I dag vil jeg skrive om når jeg var innlagt frivillig. Jeg bodde der i tre måneder, så det er det jeg har mest erfaring med. Jeg ble innlagt fordi jeg var veldig syk, jeg hadde gått ned veldig mange kilo. Jeg fortsatte å rase ned i vekt. Jeg var så syk at jeg ikke hadde lyst til å leve. 

    Alt som gikk igjennom hodet mitt var å planlegge å ta livet mitt. Jeg var så syk at jeg ikke følte at jeg hadde noe å kjempe for. Jeg klarte ikke ta vare på meg selv. Jeg spiste ikke. Jeg dusjet ikke. Jeg skiftet ikke klær. Jeg var på en måte til stede, men samtidig som jeg ikke var det. Jeg ble bare verre og verre for hver dag som gikk, så det var da pappa satt ned foten og sa at nå må vi få gjort noe veldig fort. Jeg var først ut og inn fra tvungen, men så var det en ledig plass på et psykiatrisk sykehus på samme sted som jeg bodde. Så da ble det bestemt at jeg skulle legges inn der. Jeg  fikk aldri vite hvor lenge jeg skulle være der. 

    De første dagene var veldig tunge. Jeg skammet meg mye over å være innlagt. Mine nærmeste visste om det, men jeg var livredd for at dette skulle komme ut. Jeg var redd det skulle starte et rykte som ikke var sant, noe av grunnen for at jeg faktisk startet å blogge. For jeg ville ikke at andre skulle snakke om noe de egentlig ikke visste hele historien om. Derfor blogger jeg åpent om min sykdom. For jeg vil heller fortelle min historie med mine egen ord, enn at det går en historie rundt som ikke er sann. Med hånden på hjerte kan jeg si at det å være innlagt gjorde at jeg ville kjempe. Det fikk meg til å innse at jeg faktisk kan klarer dette. 

    Det er veldig strenge regler når man er innlagt. Alle må stille opp til alle måltidene. Det er ikke lov til å se på tv før etter klokken seks, og man skulle legge seg til en viss tid hver kveld. Vi var mange som var innlagt, men kun to med spiseforstyrrelser. Så jeg var den yngste som bodde der. De fleste var 30-40 + så det var en del aldersforskjell. Men det var aldri noe jeg tenke så veldig mye over. Vi hadde alle hvert vårt rom. Med eget bad, seng, skap og en skrivepult. Så hvis man ville være for seg selv, så kunne man alltid bare gå inn på rommet sitt. På dagtid var det veldig mye som skjedde. Alt fra gruppetimer, gå turer, utflukter, hobby-verksted, baking og det meste dere egentlig kan tenke dere. 

    For meg hjalp dette meg til å komme meg inn i en rutine. Du måtte stå opp hver dag til frokost klokken ni. Vi tok blodprøver to ganger i uken for å sjekke at kroppen hadde det bra. Jeg snakket også med en psykolog to ganger i uken, og ble veid en gang i uken. Hver mandag startet med et møte, der det ble planlagt hvordan uken skulle være. Om jeg skulle få lov til å dra hjem, eller få besøk. Hvor mye jeg skulle spise til hvert måltid, og en del mål for uken. Jeg klarte ikke spise det jeg skulle. Det ble lagt på for mye mat alt for fort for meg. Så jeg endte opp med å gå ned i vekt. Det var også grunnen for at vi bestemte oss etter tre måneder at jeg skulle flytte hjem. Fordi det opplegget de hadde hjalp ikke meg. Men det betyr ikke at det ikke kan hjelpe andre i samme situasjon. 

    Det var alltid mange leger, sykepleiere, miljøarbeidere og andre som var på jobb 24 timer i døgnet. Så du hadde alltid en å snakke med hvis det var noe. Før hvert måltid måtte jeg snakke med en ansatt om hvordan vi skulle klare å gjennomføre dette måltidet på best mulig måte for meg. Jeg satt også med en ansatt en time etter hvert måltid. For meg var dette en positiv opplevelse. Selv om jeg skammet meg mye over å være innlagt, så ser jeg tilbake og ser at det faktisk var det jeg trengte. Jeg trengte den hjelpen da jeg var så syk, for å klare å ta vare på meg selv, og komme meg inn i en rutine.

    Bilde er fra noen dager før jeg ble innlagt, å måtte få intravenøst på sykehuset. 

    ♦ Jeg har skrevet et lignende innlegg før, men siden jeg ofte får spørsmål om akuratt dette. Hadde jeg lyst til å skrive et til, hvis dere har noen spørsmål eller noe dere ikke fikk svar på er det bare å stille et spørsmål i kommentar feltet. 

  • 22

    Det er dessverre slik at altfor mange blir utsatt for voldtekt. Både jenter, gutter, damer og menn. Men uansett alder og kjønn, så blir man tråkket på. Man blir presset til noe man ikke vil når det kommer til sex. Noen blir presset med makt. Andre kan være bevisstløse eller ned-dopet når det skjer. Alle har hver sin historie. Men uansett hvor forskjellige hendelsene var, så har de fortsatt mye til felles. 

    Det har seg slik at det er mange som er i et forhold når de blir utsatt for overgrep. Eller man vil gå inn i et senere. Da er alltid vanskelig å finne ut når det er greit å sex med en som har vært utsatt for dette. Det er mennesker som aldri kommer til å klare å ha sex igjen, men de fleste klarer å komme over det. 

    Den første gangen er det vanskelig. Man forbinder jo sex med noe negativt. Noe som også er en naturlig følelse å ha. Det kommer ikke til å være lett i starten. Men hvis man finner en person som virkelig bryr seg om deg, aksepterer denne personen at du må ta ting i ditt tempo. Det vil føles lettere å stole på en partner om man ikke blir presset til noe. Hver person reagerer forskjellig etter et overgrep. Noen klarer å ha sex bare noen dager eller uker etter. Mens andre ikke klarer det på flere år. Det er viktig å lytte til kroppen. Å kun gjøre det man føler er greit, for du er den eneste som kan kjenne på hvordan følelsene dine rundt dette er. 

    Etter mine egne erfaringer var den første gangen verst. Det endte opp i tårer og skjelvinger. Jeg følte meg skitten fra før, selv om det var en god stund etter overgrepet. Men i mitt hode forbandt jeg sex med voldtekt. Alle følelsene og tankene rundt det kom frem med en gang. Det tok lang tid for meg etter den første gangen å skulle prøve igjen. Men jeg er glad for at jeg ikke bare bestemte meg for at jeg skulle leve et liv uten. Sex er en bra ting som skjer mellom to personer som er glad i hverandre, det er jo noe som skal nytes. Jeg er kommet langt på vei til å klare dette. Nå er det snart tre år siden overgrepet. Men for å være helt ærlig, jeg får tilbake anfall i ny og ne. Da knekker jeg sammen og må bare stoppe opp. Det blir for tøft. 

    Jeg sliter mye med mareritt etter voldtekten, noe som fører til at jeg blir veldig deprimert, sint og fortvilet når jeg står opp. Et mareritt kan ødelegge hele dagen min, og en slik dag er et dårlig utgangspunkt for sex. Hvis man er i et forhold med en som har vært utsatt for overgrep, er det viktig å respektere den personene når hun sier nei. Det samme gjelder deg som har blitt utsatt for det. Sliter du med mareritt, så lytt til kroppen din. Hvis du har en hatt slik jævlig natt med mareritt, så si det til din parter. Da er det lettere å faktisk skjønne hvorfor. Det å være åpen om slike ting kan gjøre at forholdet klarer seg i steden for at det ryker. 

    Når jeg snakker om åpenhet, så er det faktisk bra å snakke med sin parter om overgrepet. Uansett om det skjedde mange år før dere ble sammen, eller om det skjedde når dere var sammen. Det å faktisk fortelle sin parter om hvordan følelsen dine er rundt dette. Hva du ennå sliter med etter overgrepet. Dette kan gjøre forholdet sterkere. Det gjør det også lettere for din partner å forstå. Dette er aldri et lett tema å snakke om, men om du holder alt for deg selv, kan dette bli en barriere mellom dere. Det kan også være lurt å snakke om dine følelser rundt det å ha sex. Det er et godt utgangspunkt for et stabilt og trygt forhold.

  • 32

    Siden det er fredag i dag tenkte jeg å dele med dere min oppskrift på kanel boller, dette er faktisk en oppskrift som betyr utrolig mye for meg. Jeg fikk den av en som jobbet på sykehuset når jeg bodde der, men med hånden på hjerte er dette absolutt den beste oppskriften jeg har prøvd ut. Den er veldig lett å lage, samtidig som den smaker helt himmelsk. Deigen er veldig lett å jobbe med, dette er noe alle kan få til. 

    Det du trenger: ♥ 2kg hvetemel ♥ 2dl sukker ♥ 2ts bakepulver ♥ 1/2ts salt ♥ 2pk tørrgjær ♥ 2ts kardemomme ♥ 200gr smør ♥ 1l h-melk ♥ 2 egg ♥ bakepapir 

    fyll: ♥ mykt smør ♥ kanel ♥ sukker

    Fremgangsmåte måte: 

    1) Sett på steke plata for å smelte smør, mens det smelter så tar du å blander alt det tørre. Altså hvetemel, sukker, bakepulver, salt, tørrgjær og kardemomme i en stor bolle. 

    2) Når smøret har smeltet, heller du oppi melk. Dette skal bli kroppstemperatur, så det går veldig fort. Så heler du smøret og melken oppi bollen med alt det tørre, rør godt rundt. 

    3) Så tilsetter du to egg oppi bollen, så kna dette litt godt. Sånn at alt blander seg, ta en håndkle over å la dette heve i 1-2 timers tide. 

    4) Når deigen nesten er ferdig hevet kan du begynne på fyllet, da tar du å blander mykt smør med sukker og kanel. Har ikke noe mål på hvor mye av hver du trenger, så her er det bare å prøve seg litt frem. 

    5)  Når den er ferdig hevet tar du å deler deigen i 2-3 deler, å begynn å skjelve ut deigen til en stor firkant. Så smører du fyllet ut over hele deigen, så bestemmer du selv hvordan form du vil ha på bollene. Vis du vil ha den snurrer eller knuten jeg har, kan dere se på dette youtube klippe hvordan dere gjøre det -> https://m.youtube.com/watch?v=ZdP5RyC5R50

    6) Etter du har formet bollene slik du vil, ta et håndkle over å la det etter heve i 1-2 timer. Når de er ferdig hevet, så skal de stekes på 225 grader i 10-12 minutter.



    ♥ Syns du dette så godt ut eller har lyst til å prøve og bake disse? 

  • 18

    Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte med dette innlegget, men etter jeg laget meg en offentlig snapchat får jeg veldig mange rare forespørsler om å ha sex med andre for penger. Det er ikke snakk om lite penger heller, jeg har blitt tilbudt fra 10 000 til 200 000, og mye i mellom det også. Altså tror folk at jeg er en hore eller noe, eller at jeg i det hele tatt ville ha gjort noe slik. Det verste av alt er jo at de fleste er eldre menn, altså over 50 år. Jeg ble helt satt ut første gang jeg åpent en snapchat, der det sto: «vil du ha sex med meg for penger? Jeg betaler deg bra, du kan få 200 000kr».


    Jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte, men satt ut ble jeg ihvertfall. 
    De andre gangene jeg har fått det, har jeg bare takket nei men får fortsatt like sjokk hver gang det skjer, jeg begynner jo å lurer litt på hva er det de tror om meg. Sender jeg ut noen signaler på at jeg er en hore? Skjønner ikke at folk tør å spørre om sånne ting, når jeg ser tilbake på dette så må jeg bare le. Men når det skjedde så begynner man jo å lure, om hva slags signaler jeg kan ha sendt ut for at noen skal spørre meg om dette. Når du er en jente på 22 år, så kommer det menn som er over 50 år og spør deg om sex. Det er jo ikke akkurat helt normalt, det er jo ikke sånn det skal være. 


    Er helt sikkert noen der ute som hadde sagt ja, men jeg er ikke en sånn person i det hele tatt. Penger for meg betyr ikke så mye at jeg hadde hatt sex med en eldre mann bare for å tjene mye lett-tjente penger. Nei. Herregud jeg hadde følt meg så skitten og ekkel, noe jeg aldri i hele mitt liv skal gjøre. Når du får slike spørsmål av menn som kunne vært faren min, altså de er like gamle som min pappa. Man må da kunne ha noe bedre å bruke pengene på, er det slik at de bare har alt for mye penger. Man kunne fort blitt millionær av å holde på slik, sagt ja til så mye penger for å sex med en som er over dobbelt så gammel som deg. 


    Jeg må ærlig si at jeg syns det er litt ekkelt, jeg skjønner ikke hva som er greia. Jeg er ihvertfall ikke noe hore, jeg klarer heller ikke å forstå hvilke signaler jeg sender ut for at noen skal tro det om meg. Jeg er glad for at jeg sa nei, og jeg kommer til å gjøre akkurat det samme til neste person som spør.

  • 24

    Jeg har lenge hatt lyst til å dele med dere hvorfor jeg ikke aner hva jeg vil gjøre med livet mitt. Om jeg vil studere eller jobbe, jeg har ingen drømmer mer. Jeg trodde aldri at jeg skulle overleve den tiden jeg var så syk at jeg prøvde å ta livet mitt, jeg var helt sikker den dagen at nå skulle jeg ikke leve mer. Jeg klarte ikke mer smerte, det var for vondt å stå opp. Jeg hadde ikke noen grunn for å egentlig gå ut av sengen, jeg bare lå der. Følte meg så skitten at ingen skulle få se meg, jeg låste meg helt inne. Jeg klarte ingenting, jeg klarte ikke spise. Jeg klarte ikke en gang komme meg i dusjen, uansett hvor skitten jeg følte meg. 


    Ingenting hjalp for å få bort de følelsene jeg hadde om meg selv, jeg skammet meg. Alt jeg sto for bare forsvant, alle grensene mine ble tråkket over. Jeg var ødelagt, for hver dag som gikk følte jeg meg bare enda verre. Jeg ble tynnere og tynnere, jeg viste ikke hva jeg skulle si. Jeg klarte ikke be om hjelp heller, selv om det er det jeg burde ha gjort. Men jeg møtte bunnen, jeg falt hardt. Så langt ned at veien opp føltes ut som noe jeg aldri skulle klare, jeg orket ikke mer. Jeg måtte bare få en slutt på alt, det føltes riktig der å da. Å ta en overdose, bare gi helt slipp på seg selv. Hvorfor skulle noe andre bry seg om meg, når jeg ikke brydde meg om meg selv. 


    Dagen jeg tok en overdose, var det det eneste i hodet mitt som føltes riktig. Jeg trodde ikke at jeg hadde noe fremtid, enten så kom spiseforstyrelsen til å ta livet av meg eller så kunne jeg bare gjøre det den dagen, da slapp jeg på en måte å bare sitte å vente på at kroppen min skulle slutte å fungere. Hvorfor ikke bare gjøre det selv, bare få slutt på et liv som jeg ikke følte at jeg levde mer. Dagene mine besto kun av å ligge i sengen, sulte meg selv. Orket ikke snakke med noen, tanken på at noen skulle få se meg slik var bare for jævlig. Det var et bevis på at jeg ikke var så sterk som det jeg trodde, jeg lot en hendelse ødelegge hele livet mitt.


    Jeg hadde ikke noe å kjempe for, alt var bare helt svart i hodet mitt. Men nå når jeg ser tilbake på den tiden, den dagene jeg trodde at jeg skulle ende livet mitt, kunne jeg ønske at jeg bare hadde akseptert at det er greit at såret ikke hadde grodd. Det er greit å være lei seg for noe som har skjedd, det var ikke min skyld. Jeg var ikke ekkel, jeg burde trøstet meg selv i steden for å sulte meg selv. Jeg burde klart å se at en dag kommer jeg til å klare å stå opp, jeg kom til å finne en ny mening med livet. Det var ikke min tid for å gå bort, jeg er evig takknemlig for at pappa faktisk så hvor alvorlig det var. At han faktisk skjønte hva jeg skulle gjøre, hadde det ikke vært for han hadde jeg ikke vært her i dag. 


    Jeg var sur for at han fikk meg innlagt, at jeg ble overvåket hele døgnet. Men nå i dag skjønner jeg at det var det som gjorde at jeg er her nå, det er grunnen for at jeg begynte å kjempe igjen. Nå har jeg en mening med livet, jeg skal aldri la meg selv havne på bånn igjen. Jeg skal alltid kjempe meg opp, jeg skal en dag begynne å drømme igjen. Jeg skal bli frisk, veien ditt er lang. Men det er en vei jeg er villig til å gå, en dag skal jeg bli frisk. En dag skal jeg se tilbake på alt dette, og se at jeg har kommet sterkere ut av det.

  • 24

    Den første bloggen jeg har lyst til å anbefale dere i dag er bloggen til Benedicte Arntzen. Dette er en blogg jeg kom over for ikke så veldig lenge siden, men har blitt en fast følger. Hun er utrolig pen og vaker, samtidig som hun har et fint og ryddig design. Hun blogger om det meste fra mote, sminke, reise og hennes hverdag. Dette er en blogg jeg absolutt vil anbefale dere å ta en titt innom, jeg henter masse insperasjon fra henne. Hun legger ofte ut dagens antrekk, å har en utrolig bra stil. Hun er kjempe flink til å skrive og ta bilder, hun oppdaterer også bloggen sin jevnlig. 

    ♥ For å komme direkte til hennes blogg trykk her -> http://benedicteal.blogg.no 

    Den andre bloggen jeg vil anbefale dere er bloggen til Bitte-Louise. En så herlig dame skal man lete lenge etter, hun er kjempe flink til å blogge. Kjempen søt og pen, har et ryddig design. Hun blogger mye om mote, sminke, hennes hverdag og lager masse vlogg. Henter masse inspirasjon fra henne, dette er en blogg jeg har følgt lenge. Jeg sitter alltid igjen med et smil etter jeg har vært å lest bloggen hennes, hun sprer utrolig mye glede rundt seg. Hun legger ofte igjen en kjempe hyggelig kommentar, dette er en blogg dere alle burde ta dere en titt innom. 

    ♥ For å komme direkte til henne blogg trykk her -> http://bittelouise.blogg.no

    ♥ Ukens lesere er Søtmomsen, hun legger alltid igjen en hyggelig kommentar. Hun legger ut masse fantastiske oppskrifter, hun er en kjempe flink kokk. For å komme direkte til hennes blogg trykk her -> http://matogkakeoppskrifter.blogg.no

    ♥ For dere som ikke vant denne uken, kommer det ny konkurranse på søndag! 

     

  • 67



    I samarbeid med http://caseapp.no har jeg fått lov til å holde en konkurranse her på min blogg. Der du kan vinne et eget designet deksel eller skin, eller et ferdig designet. Jeg er så heldig å få lov til å designet et til meg selv også, men syns det beste var at jeg får lov til å dele ut et. Caseapp har utrolig bra kvalitet på sine deksler, jeg har hatt deksel fra dem på både iPhone og iPad i flere måneder, det beskytter bra. Å er den dag i dag like fint som det var når jeg bestilte dem, ikke bare kan du få et fint deksel men også et deksel med bra kvalitet. På bildene under kan dere se eksempler på det de har ferdig designet, så om du er den heldige vinneren. Kan du velget et av dem eller blandt alle de andre ferdige de har, eller rett og slett designe ditt eget. 









    For å delta må du følge to enkle trinn: 

    1) lik min Facebook side trykk her så kommer du dirkete ->  https://www.facebook.com/lisarorvik/?ref=bookmarks har du allerede likt gå til punkt nr to.

    2) Legg igjen en kommentar på at du er med, husk blogg navn eller e-post slik at jeg kan kontakte deg om du vinner. 



    ♥ Jeg trekker vinneren på fredag, kommer også til å skrive det i et innlegg her på min blogg på fredag i tillegg som jeg kontakter vinneren! 

  • 16

    Jeg har aldri vært misfornøyd med den jeg er, eller var før. Det var aldri slik at jeg skulle bli tynn, eller at jeg hadde så dårlig selvtillit at jeg måtte forandre på meg selv. For meg var dette en måte å takle mine problemer på. En måte å la noe annet ta kontrollen over meg. Jeg skjønte det ikke i starten, hva det var jeg begynte å utvikle. Det skjedde så fort, men samtidig som det skjedde så sakte. Hadde jeg kunnet velge, hadde jeg selvfølgelig valgt at jeg aldri skulle ha utviklet anoreksi. En spiseforstyrrelse er aldri et valg. De er noe som skjer, og som oftes henger sammen med noe annet. 

    Jeg tror ingen velger å utvikle en spiseforstyrrelse. Men har man først begynt å utvikle den, så bygger den seg større og sterkere for hver dag som går. Jo lengre du har den, dess vanskeligere er det å bli kvitt den. Den tar fra deg så alt for mye. Mer en kanskje noen andre faktisk forstår. Det er en sykdom som er vanskelig å skulle beskrive. Alle tankene og følelsene rundt mat. Hvordan mat som er noe av det viktigste kroppen trenger skal bli en fiende. Mat som er så sosialt. Alle de fantastiske smakene man kan lage, så mye man kan utforske. Men for meg går det kun i det samme, hver eneste dag. Jeg spiser ikke det jeg har lyst på, men den maten som er grei for min spiseforstyrrelse. 

    Jeg bestemte meg aldri en dag, at nå skal jeg utvikle anoreksia. Det bare skjedde. Jeg tror det er vanskelig å skulle skjønne hvorfor en person utvikler en spiseforstyrrelse, uansett hvilken type det er. Om det er overspising eller sulting, så handler det om en kontroll. En måte å glemme eller slippe å tenke på andre ting i livet som har vært vanskelig. Det er også noen av de som utvikler dette nettopp fordi de vil ned i vekt. Uansett hva grunnen er for at man ender opp med å få en spiseforstyrrelse, så er ikke det et liv man har lyst til å leve. Jeg synes det er viktig at man har det i bakhodet. 

    For en som har utviklet en spiseforstyrrelse, kan det vanskeligste å faktisk innrømme at man har et problem. Det er lettere å bare ikke snakke om det, i stedet for faktisk å ta tak i problemet. Jeg har enda ikke hørt om en person som har klart å bli frisk av dette av seg selv. Man trenger hjelp. Uansett hvor vanskelig det kan være å be om det, så er faktisk det et skritt i riktig retning. Det burde ikke være et tabubelagt tema å ha en spiseforstyrrelse. Det rammer så alt for mange i alle aldere. Det at man ikke skal snakke høyt om det, gjør det vanskeligere for dem som faktisk sliter med det. Både det å innrømme det, og også be om hjelp. Det er ikke noe man ikke skal skamme seg over. 

    Det å blogge åpent om at jeg har anoreksi, har både vært veldig tøft og vanskelig. Men også utrolig godt. Det å kunne dele mine følelser og tanker med andre, i stedet for å sitte med alt for meg selv. Det å ikke skamme seg over at man er syk. For jeg er ikke en spiseforstyrrelse, men en jente som sliter med det. Det er bare en liten del av meg. Jeg har jo så mye annet med meg enn bare det. Jeg valgte aldri å bli syk. Det var noe som bare skjedde med meg.


    Bilde tatt av Helene Michaelsen 

  • 31





    Det du trenger for dette DIY prosjekte er : ♥Saks ♥Servitter ♥Decouage-lim ♥Malekost ♥En boks 



    Steg nr 1) det første du gjør er å deler Servitter, som dere kan se på bilde over. Så har alle servitter tre lag, du skal kun bruke det lage med dekor på seg. 



    Steg nr 2) bruk male pendelen for å dekke alle overflater du ønsker med rekord, med lim. Du trenger ikke et tykt lag med lim, men bare sånn at det dekker hele. 



    steg nr 3) plasser servitørene med mønsteret opp, press forsiktig slik at det ikke er noen klumper. Så setter du begge dele til tørk, over natten. 



    Steg nr 4) klipp bort alle kanter, så tar du lim over Servitter. Altså slik at det dekker hele, som dere ser på bilde over. Så pleier jeg å la det ligge å tørke over natten, så er den ferdig. 









    På bildene over kan dere se litt flere før og etter bilder, dette er kjempe lett å gjøre. Er bare det at man må la det tørke, det blir på en måte glasert. Så det holder seg lenge, jeg har kjøpt limet på europris. Jeg har holdt på med dette en god stund, du kan bruke samme metode på glass også. Tenkte å dele med dere snart en gang der jeg gjør det på glass, for det blir også utrolig fint. 

    ♥ Hva syns du om resultatet ? 

  • 12

    Hvor ser du deg selv om 5 år? Om 5 år håper jeg at jeg er frisk, kansje gravid. Håper jeg har funnet mannen jeg har lyst til å dele livet mitt med, kanskje jeg er så heldig at jeg er i jobb.

    Vet dette kanskje er et spesielt spørsmål, men du sa ingen er dumme... Tror du det at du kommer til å fortsette å blogge selv om du vil bli erklært frisk? Ja det gjør jeg, jeg elsker å blogge. Men vist jeg hadde blitt frisk og begynt å jobbe igjen, så vet jeg ikke om jeg hadde klart å blogge like mye som nå. Men jeg kommer nokk aldri til å slutt å blogge, fordi jeg rett og slett liker det så godt.

    Hva gjør deg mest lykkelig akkurat nå? Det må være venner og familie, de rundt meg som gjør slik at jeg får et smil på munnen. 

    Hva vil du si er best med å blogge og hva er det verste? Det er beste er alle leserene mine, alle de fine kommentarene jeg får av alle dere. Den verste en nok de få negative kommentarene jeg har fått, noe annet kommer jeg ikke på som det verste hehe. 

    Hvor i verden vil du aller helst reise? Bora bora, Tailand og Maldivene. Er store ønsker for meg å dra til, håper en dag jeg får oppleve det. 

    Hva er ditt drømme yrke? Som jeg svarte på del en, så har jeg ikke klart å la meg selv drømme nå. Så jeg vet faktisk ikke hva min fremtid vil bringe, eller hva jeg vil gjøre enda. 

    Hva ville du tatt med til den øde øy? Søsteren min, jeg må snakke med søsteren min hver dag. Får faktisk ikke sove en dag vis jeg ikke har snakket med henne, hun er det beste jeg har i livet mitt nå.

    Nevn noe du liker og ikke liker? Jeg liker ikke mais haha, altså jeg kan ikke ta på mais en gang. Jeg liker egentlig det meste, er ikke noe kresen person. 

    Hvor ofte dusjer du håret? Annen hver dag, eller hver tredje dag. Håret mitt blir fort fett, så derfor jeg vakker det så ofte. 

    Hvordan er kjærlighetslivet? Dette er faktisk den eneste tingen jeg har valgt å holde privat i livet mitt, kanskje en dag jeg deler dette med dere. Men akuratt nå vil jeg holde denne ene tingen for meg selv, håper det går bra. 

    Liker du noe med deg selv? Evt hva? Jeg har blitt litt sånn at jeg bare skal finne positive ting med meg selv, i steden for negative. Det hjelper mye på selvtelitten, at jeg selv ikke skal nevne noen negative ting. Men jeg liker at jeg alltid kan tilpasse meg hvem jeg er rundt, at jeg bryr meg mye om andre. Når det kommer til kropp og utseende, så er jeg fornøyd med magen min. 

    Når var det du startet å blogge? Jeg startet å blogg i september 2015, så har ikke blogget så lenge. 

    Hvorfor hadde du lyst til det? Det var fordi jeg trengte noe å gjøre, jeg trengte en motivasjon for å stå opp om morgen. Livet mitt besto at jeg bare sov, ikke spiste eller hadde noe å glede meg over. Derfor bestemte jeg meg for å begynne å blogge, for å ha noe holde på med når det passer for meg. 

    Åssen sminke bruker du? Jeg bruker vedlig mye forskjellig sminke, har laget et innlegg om min hverdag sminke som dere kan lese ved å trykke her -> http://lisarorvik.blogg.no/1452866538_min_favoritt_sminke.html



    Hvor lang tid bruker du på å sminke deg i hverdagen? Dette er vedlig forskjellig, har jeg dårlig tid kan jeg bruke 10 min. Men har jeg god tid kan det ta en time, da har jeg på musikk danser og surrer mye rundt. Bare koser meg egentlig, liker å ha god tid. 

    Hva skal til for at du skal like en blogg? At den bli oppdatert jevnlig, at man er seg selv. Jeg leser vedlig mye forskjellig blogger, har ikke et spesielt tema jeg liker på andre sine blogger. 

    Bruker du mye penger i måneden? Nå som jeg bor for meg selv går det en del på husleie, strøm, mat og slike ting. Men jeg bruker nesten inngen ting på meg slev, kanskje en øl på byen i ny og ne. Men utom det bruker jeg ikke så mye, meste av mine penger går også til medesiner og behandling. 

    Dårligste produktet du har prøvd? Denne var faktisk litt vanskelig, kommer ikke på et produkt som har vært sånn kjempe dårlig. 

    Beste produktet du har prøvd? Det må nok være primere  fra makeup mekka, den forandret alt for meg som hadde med sminke å gjøre. Den varer hele dagen, pluss at alt blir veldig jevnt og fint. 

    Hvilket land/by har du vært i som du vil anbefale andre å besøke? Jeg har kjørt Norge rundt, det var hel fanatiske. Norge har utrolig mye fint å by på, elsker også de fleste øyene til Hellas. 

    Hva er favorittantrekket ditt? Pysh hehe, jeg elsker å gå rundt i det. Det første jeg tar på meg når jeg kommer inn døra, kan gå hele dagen i det vis jeg bare skal være hjemme. 

    Hva kunne du aldri brukt av klær? Dette høres kanskje litt dumt ut, med sleng bukser syns jeg ikke er noe fint på meg. 

    Hvortid begynte du å blogge fast? Jeg begynnte å blogge fast fra første gang jeg laget et innlegg i september 2015, vært veldig aktiv siden da. 

    Hvor mange lesere har du? Det varierer veldig, men gjennomsnitt pleier jeg å ha rundt 400 unike lesere på det laveste. Men dette er varierer mye fra uke til uke og dag til dag. 

    Hva gjør du når du blir umotivert til å blogge? Jeg har alltid noen innlegg på lager, som jeg kan poste en dag jeg ikke har motivasjon. Men som regel har jeg alltid lyst til å skrive og dele noe, har enda ikke opplevd skrive sperre å lignende.

    Hvor mye silikon tok du, og når? I tillegg hvordan føltes det etterpå, og hvordan føles de ut nå? Jeg har 450 gram i hver, jeg tok det for en god stund siden. Etter på var det kjempe vondt, aldri opplevd så mye smerte før. De var harde og ømme, men nå er de kjempe myke å ikke noe smerte ondet hele tatt. 

    Har lyst på silikon, men er redd for at puppene blir harde og ikke så myke og deilige lengre? Etter noen måneder for meg ble de kjempe myke, de har også falt en del så det ikke ser så unaturlig ut. Jeg er kjempe fornøyd, men nå var jeg helt flat før. Men jeg hadde store pupper før, så jeg hadde en del bryst fett derfor kunne jeg legge inn det jeg gjorde. Det passer også vedlig bra til min kropp, men mine er ikke harde i det hele tatt. 

     


     

    Hilsen en stor fan! Tusen takk for all inspirasjonen du har gitt meg til å bli bedre, når jeg leser så vet jeg at jeg ikke er helt alene i denne situasjonen :) Tusen hjertelig takk, blir så glad for sånne kommentarer. 

    Hvordan oppfølging har du fått etter overgrepet? Rett etter overgrepet gikk jeg en gang i uken til voldtekts mottaket, men da hadde det ikke gått opp for meg hva som hadde skjedd. Nå går jeg til pyskolg en gang i uken, så jeg får bra oppfølging nå. Men jeg hadde vel egentlig trengt det når jeg begynnte å utvikle anoreksi, da hadde jeg kansje ikke blitt så syk. 

    Hvordan har vennene dine taklet overgrepet og sykdommen? Dette er vedlig forskjellig, noen taklet det bra. Mens andre ble kjempe lei seg, å trakk seg litt bort. Jeg hadde store problemer med å snakke om det, å det å slippe folk inn. Så jeg var på en måte med å bygge opp en vegg mellom meg og alle mine mære, men nå kan jeg snakke om alt med dem. Så har fått et bra forhold med alle mine nære og kjære nå, de skjønner også mye mer av hva det er jeg går igjennom nå. 

    Følte du noen gang at folk ikke trodde på deg? Ja det gjorde jeg, men for å være helt erlig så brydde jeg meg ikke. Jeg hadde på en måte nok med meg selv, så jeg klarte ikke å bry meg om hva andre sa eller gjorde. Det kommer alltid til å være noe der ute som ikke tror på deg, men det er sånne folk man ikke trenger i livet sitt.

    Hvor lang tid tok det før du var 100% ærlig om overgrepet og sykdommen på bloggen? Mitt første innlegg på bloggen var, ja jeg har anoreksia. Etter det innlegget har jeg vært veldig åpen og erlig, noe jeg kommer til å fortsette å være. 

    Vet alle i familien din det som har skjedd? Ja det vet de, når jeg var veldig syk å boddempå sykehus så fikk alle vite hva som hadde skjedd. Det var også den tiden jeg prøvde å ta mitt eget liv, derfor fikk alle vite det for jeg var så syk at jeg kunne ha død den perioden. 

    Hva vil du bli når du blir stor? Mamma og kone, hehe har ikke klart å drømme enda om hva jeg vil bli. Side. Sykdomen min, så lar jeg meg selv ikke drømme enda. 


    Hvem er din aller beste venn? Min søster malin, Tina, Dina og Charlotte. 

    Har du en kostliste som du gjennomfører hver dag? Nei jeg har ikke kostliste nå, men jeg har et minimum inntak jeg må gjennomføre hver dag. Jeg får gjøre litt som jeg vil, siden kostliste for meg gjorde at jeg ikke spiste, 

    Hvor ofte spiser du godteri/ sjokolade? Og er det itillegg til vanlig mat? Det er ikke veldig ofte, når det frister spiser jeg goderi. 

    Går du opp i vekt nå? Nå gjør jeg det, jeg har gått ned en del kilo den siste tiden. Så nå jobber jeg får å hent meg inn i igjen, så jeg prøver veldig hardt. 

    Hvor mange kg må du opp for være innafor normalvekt? Jeg er nå på en lav BMI, men jeg har ikke en fare vekt som jeg hadde før. Men for å ligge på en normal vekt til min høyde og alder, så er det en del kilo som mangler. 

    Har du fått mensen tilbake, og gjorde du noe spesielt for å få den tilbake?(utenom mat) nei det har jeg desverre ikke, må nokk opp en del kilo til for å få den tilbake. 

    For du bestemme selv hva du skal spise og hvilken vekt du skal ligge på, eller er det behandleren din? Dette er noe vi bestemmer sammen, jeg har siste ordet. Det er fordi når henne har bestemt, har det bare blitt verre for meg. 

    hvor lenge har du/hadde du anoreksi? Jeg har hatt det i tre år, jeg har det enda desverre. 

  • 14

    Jeg vet jeg sa jeg skulle svare på video, men akuratt nå fungere ikke den kamera som jeg kan lage film med. Nå er det så lenge side  jeg hadde denne spørsmåls runden, at jeg tenkte at jeg bare svarer skriftlig. Håper det går greit, men en gang jeg får video kamera kommer det videoer. 

    Hva er dine favorittsanger for øyeblikket? Money av broiler, syns den er sykt bra og får meg i bedre humør. 

    Hva er det beste du vet? Det beste jeg vet er å ha det bra, enten være med venner eller familie å bare smile og le. For en som er syk, så setter man utrolig stor pris på små gleder i hverdagen. 

    Hvilken matrett syns du er den beste? I det siste har jeg blitt helt forelsket i pasta carbonara fra Noka, eller grønsaks gryta fra Noka. 

    Hva er dine aller beste egenskaper? Min beste egenskaper er nokk at jeg bryr meg veldig mye om alle rundt meg, jeg er opptatt av at alle skal ha det bra. Jeg er vedlig flink til å lage bra steming, blir aldri flau over noe. 

    Hvilken serier eller film liker du best? Jeg elsker Titanic, har ikke telingen på hvor mange ganger jeg har sett den. Av serier så ser jeg egentlig på alt, når du har vært sykemeldt i tre år så får man sett en del på tv for å si det sånn hehe. 

    Hva gjør du hvis du ikke får sove om natten ? Da pleier jeg enten å jobbe med bloggen, eller se på noe koselig på tv. Vist jeg vil sove, pleier jeg bare å ligge i sengen å høre på rolig musikk. 

    Har lyst til å gjøre collab video med en annen YouTuber? Altså lage video med en annen person. Ja det kunne jeg tenkt meg, har bare ikke film kamera for øyeblikket. Men når det kommer skal jeg bli kjempe flink til å lage videoer, da skal jeg dele masse forskjellig med dere. 



    Har du hatt en fin uke så langt? Denne uken har vært veldig tøft, jeg har vært i en sorg proses denne uken. Har jo prøvd å gjøre det beste ut av det, men jeg har ikke vært ute av leiligheten denne uken minus behandling. 

    Hvor liker du å reise? Jeg elsker å reie, jeg har vært utrolig mange steder. Vi har kjørt Norge rund, kjørt mye i Europa. Samtidig som jeg har vært på en del ferier, så jeg har fått oppleve veldig mye. Men må jo si at London er en stor favoritt, Hellas også er jeg vedlig glad i. 

    Hvilke årstid liker du best? Før var det vinter, men nå som jeg sliter veldig med å få varmen i meg har sommeren blitt min favoritt. Lyse tider gjør også at jeg får det lettere med meg selv, jeg smiler mer når det er sol. 

    Du er veldig vakker :) nåw tusen takk! 

    Hvor ser du deg selv om 10 år? Da håper jeg at jeg har barn, er frisk. Håper at jeg jobber, har en mann jeg vil dele livet mitt med. 

    Hva vil du jobbe med, studere, osv? Dette er et veldig vanskelig spørsmål for meg, etter som jeg er syk har jeg ikke latt meg selv tenke så mye på fremtiden. Føler ikke at jeg er klar enda til å finne ut av det, men en dag kommer det nok til meg også. 

    Hvis du hadde fått en dag med AL makt i hele verden, hvordan hadde du brukt den? Jeg ville gjort sånn at det ble fred på jord, vis det er lov til å svare det. 

    Om du hadde fått 5 millioner, hva ville du gjort med dem? Det første som slo meg var at jeg ville nok kjøpt meg en leilighet, så tatt med familien på en syden tur. Dette hadde betød alt for meg å kunne gitt noe tilbake til dem, så mye som de stiller opp for meg. 

    Har du vært i Polen? Har du lyst til å reise? Har ikke vært der, men har vedlig lyst til å dra ditt.

    Hva er ditt beste minne fra barndommen? Jeg har veldig mange gode minner fra barndommen, men noe som jeg husker veldig godt. Er dette med at vi var veldig mange barn, ved tanke på at mine foreldre er skilt. Det å leke med mange søsken, alle spill kvelden vi hadde med familien. Både på mamma og pappa sine sider, var vi flinke til å ha spill kvelder en gang i uken. 

    Hvilke ferie paradise er ditt beste sted? Hellas uten tvil, det er så mange vakre øyer man kan oppleve. Men jeg drømmer om å dra til Tailand, bora bora og Maldivene. 

    bloggtips? Mitt beste blogg tips er vel det å finne ut hvordan blogg du vil være, det å være seg selv er veldig viktig. Blogge om niende intriser deg for, bruke tid og energi på gode innlegg. 

    favoritt drikke? Pepsi Max og øl hehe. 

    hvilken mobil har du? iPhone 5s, må nok snart kjøpe meg en ny for batteriet er ødelagt. 

    har du dyr? Jeg har to hunder og en kanin, men i leiligheten til søs og meg bor det inngen dyr. Vi kommer nok heller aldri til å kjøpe et eget dyr som kommer til å bo her, men liker veldig godt at det er dyr hjemme hos mamma og pappa. 

  • 14

    Det er flere stadier i min prosess for å bli frisk, jeg har i flere år bare hatt på meg en maske. Som gjorde at jeg skjulte alle de vonde følelsene, jeg var ikke klar. Jeg klarte heller ikke kjenne på de vonde følelsene, tanken på å skulle gråte var skremmende. Jeg var redd for at hvis jeg først lot en tåre trille ned fra øyet, at jeg ikke skulle klare å stoppe det. At hele verdenen min skulle rase sammen, jeg var redd for at jeg skulle havne lenge ned enn det jeg allerede var. Etter jeg prøvde å ta mitt eget liv, lovte jeg meg selv at jeg aldri skulle la meg selv havne så langt nede igjen. 


    Det gjorde at lagde et så tykt skall rundt meg selv, og jeg klarte ikke slippe noen inn. Jeg klarte ikke engang å få de negative følelsene frem, det var akkurat som om hodet mitt kun fokuserte på å ha det bra. Bare smile og le, aldri vise noen tegn til hva jeg har gått igjennom. Jeg hadde det jo bra, men innerst inne hadde jeg et rent helvete. Det var godt en lang periode, å bare gjemme bort alt det vonde. Late som om ingenting hadde skjedd, eller rettere sagt at jeg ikke hadde latt meg knekke. Men sannheten var jo at jeg var ødelagt, jeg var knust. Hele meg hadde blitt revet i tusen biter, et evig puslespill som aldri ble ferdig. 


    Det var for mange brikker, for vanskelig brikker for meg å klare å plassere et sted. Jeg var ikke hel, jeg lot bare en liten del av meg komme frem. I stedet for å ta tak i det som faktisk var problemet, endte jeg opp med å utvikle anoreksi. Det var en måte for meg å alltid ha kontroll, anoreksien tok så mye plass at alle de andre brikkene bare forsvant. Det var ikke plass til noen andre følelser eller tanker, alt handlet om mat. Kun mat, hvor mye eller hvor lite. Hvor lenge jeg klarte å sulte meg selv, jeg hadde rett og slett ikke noe energi til overs til å ha det vondt. 


    Det var først for noen uker siden at jeg klarte å kjenne på de vonde følelsene, men også de gode følelsene. Det smilet og latteren som jeg hadde fordi masken ville det, var ikke ekte. Det var ikke meg, samtidig som det var meg. For det var jo et smil fra min munn, det var en latter som kom ut av meg. Men det var ikke noen ekte følelser i det, når jeg smiler nå om dagen så er det fordi jeg vil. Det er følelsen av å være glad som gir et smil, ikke følelsen av at jeg må skjule meg selv. Det å skulle kjenne på alle følelser er skummelt, det er aldri noe fasit på hvordan den neste dagen i mitt liv kommer til å bli. 


    For alle følelsene mine er til stede nå, men ikke bare de bra følelsene. Også de vonde følelsene, jeg kan føle en sorg over det som har skjedd. Jeg kan gråte, jeg er ikke redd for å gråte mer. Det er på en måte blitt greit å ikke alltid ha det bra, alt som har skjedd kommer alltid til å være en del av meg. Men det er det å takle det, jobbe med det, i stedet for å bare skulle skjule det eller gjemme det. For det kommer alltid til å være der, men jeg håper at en dag kommer alt dette til å gjøre meg til en sterkere person. Jeg føler meg sterkere enn hva jeg noen gang har vært før, men jeg er enda ikke sterk nok til å ta tilbake kontrollen. Det er mye jobb igjen, mye som skal jobbes med. 


    Jeg håper at en dag når jeg har vunnet denne kampen, at jeg da kan se tilbake og akseptere at dette alltid kommer til å være en del av min historie. Det kommer alltid til å være en del av meg, men jeg håper det blir en del som gjør meg sterkere.

  • 20



    Den første bloggen jeg har lyst til å anbefale dere i dag, er bloggen til fineste Cassandra Lysgård. Dette er en blogg jeg har lest en god stund nå, er enda en fast leser av hennes blogg. Hun har et fint og ryddig design, kjempe flink til å skrive og ta bilder. Hun blogger mye om mote, mat, hennes hverdag, mamma rollen og en del tabu temaer. En av grunnen for at jeg liker hennes blogg så godt, er fordi hun varierer masse med innleggene sine. Hun er også flink til å oppdatere bloggen sin jevnlig, så er hun bare død vaker. Dette er blogg dere absolutt burde ta dere en tur innom, jeg heter utrolig mye inspirasjon fra denne nydelige dama! 



     For å komme direkte til hennes blogg trykk her -> http://mammacass.blogg.no



    Den andre bloggen jeg har lyst til å anbefale dere i dag, er bloggen til Runa. Dette er en blogg jeg henter utrolig mye inspirasjon når det kommer til bake verden, hun deler helt fantastiske oppskrifter. Med masse bilder og gode beskrivelser på hvordan du skal lage det henne deler, jeg har hentet en del oppskrifter fra hennes blogg. Dette er en blogg dere absolutt burde ta dere en titt innom, jeg kan love dere at dere de lyst til å begynne å bake.  Hun blogger mest om oppskrifter, både sunne og usunne. Så her finner dere noe som passer for en hver smak, samtidig er hun en kjempe snill og herlig dame. 



     For å komme direkte til hennes blogg trykk her -> http://wannabebakeblogger.blogg.no



    ♥ Ukens lesere en herligste Tone, hun har en kjempe fin blogg som jeg har vært en fast følger av. Samtidig som hun er kjempe flink til å legge igjen en hyggelig kommentar, ta dere en titt innom denne flotte dame sin blogg ved å trykke her -> http://tvv.blogg.no

    ♥ For dere som ikke vant denne uken, så er det ny konkurranse på søndag. Det innlegget kommer ut kl 10:00, så da er det bare å melde seg på! 

  • 24

    Fra jeg var veldig liten, merket jeg at det var noe annerledes med meg. Jeg kunne fort merke at jeg ikke klarte å henge med utviklingen til de andre som var like gamle som meg. Jeg fikk ikke til det samme som de fleste rundt meg klarte, jeg jobbet dobbelt så mye som de fleste med lekser. I starten på barneskolen var det ikke et kjempestort problem, men jeg merket hvor fort jeg datt ut. Når jeg skulle lese høyt i klassen, ble alle ord feil. Jeg leste saktere og saktere føltes det som, etter som tiden gikk, og jeg var mye frustrert fordi jeg ikke klarte det alle de andre klarte. 

    Det var først på ungdomskolen, at lærerne mine faktisk så hvor store problemer jeg hadde med å lese og skrive. Alle prøver som innebar noe med lesing, og så skulle svare på spørsmål. Jeg klarte aldri bli ferdig, mens alle rundt meg klarte som oftest å levere inn prøver før tiden. Eller i hvertfall var de ferdige når tiden hadde gått ut, mens jeg følte jeg aldri fikk til noe. Jeg var faktisk glad den dagen læren min sa at jeg skulle dra og ta noen tester for å finne ut hvorfor jeg hang så langt etter. 

    Dagen jeg fikk beskjed om at jeg hadde dysleksi, det vil si lese- og skrivevansker, var faktisk den dagen ting falt på plass for meg selv. Plutselig skjønte jeg hvorfor jeg hadde hengt så langt etter, og hvorfor jeg ikke klarte å skrive riktig eller lese fort. Den eneste tingen jeg virkelig kunne ha ønsket, var at jeg dro og tok de prøvene før åttende klasse. Da hadde jeg kanskje sluppet alle gangene jeg skammet meg for å lese høyt, alle de ekstra timene jeg brukte på lekser. Eller bare det å skulle skrive, ble for meg en ting jeg alltid prøvde å unngå. Det er ikke noe å skamme seg over å ha en slik diagnose, for meg ble alt mye lettere etter jeg fikk det. Da fikk jeg mer hjelp på skolen, ting ble til rette lagt for meg slik at jeg også kunne lære det de andre rundt meg lærte. 

    Etter jeg har begynt å blogge, har jeg både blitt bedre til å skrive rett og til å lese fortere, eller bare fått en mer forståelse for lesing og skriving. Når jeg deler et langt innlegg med dere, har jeg alltid en som har rettskrevet det for meg. Jeg er veldig heldig som har fire flotte damer rundt meg, som tar på seg jobben med å rette og ordne for meg. Men noen ganger kommer det litt feil her og der, men jeg håper dere lesere kanskje har mer forståelse hvor hvorfor nå. Jeg prøver mitt beste, mer enn det får jeg ikke gjort.

  • 8





    Som jeg nevnte kort her om dagen trengte jeg en ny serie å se på, så var jeg aå heldig at min søster begynnte å abonnere på tv 2 sumo. Fordi vi må se på bloggere, men da kom jeg over denne seieren Petter uteligger. Jeg har hørt så utrolig mye bra om den, men ikke fått sett den før nå. Jeg har kun sett to episoder, men må si jeg er utrolig positivt overrasket. Den handler om en mann som har kone og barn, men skal leve som en uteligger i 52 dager. Jeg har fått et helt nytt syn på uteliggere, hva de går igjennom. Hvordan det faktisk er å leve på gata, dette er en serie jeg vil anbefale dere alle å se. Har ikke lyst til å si for mye om den, for dere må bare se den selv. Min plan i dag er å se flere episoder, formen er ikke så bra i dag. Så da skal jeg bare slappe av med denne serien, jeg ser den på tv 2 sumo. Hver ikke om noen andre steder man kan se den, men virkelig vært å se på. 

     Har du sett denne serien, hva syns du om den ? 

  • 14

    Ser du meg, eller ser du meg ikke. 
    Ser du meg for den jeg er, eller er jeg bare den syke jenta i dine øyne?
    Det er aldri lett å slite psykisk, fordi det er så mange lidelser som ikke synes på utsiden. Jeg vil jo passe inn, men føler aldri at jeg gjør det. Jeg prøver virkelig så godt jeg kan, jeg vil skjule at jeg ikke har det bra. Jeg vil ikke at folk skal se på meg som en svak person, for jeg er sterkere enn jeg noen gang har vært. Kommer jeg noen gang til å bli den Lisa jeg var før, eller har sykdommen min satt så store spor i meg at den alltid kommer til å være en del av meg? 


    Kommer jeg noen gang til å se på mat som noe man kan nyte, bare lage det jeg har lyst på. I stedet for å tenke på hva maten inneholder, eller dra ut for å spise med venner. Det er så mye sykdommen tar fra meg, som gjør at jeg ikke føler at jeg passer inn. Jeg har det jo bra, men jeg har det ikke lett. Alle marerittene som kommer og går, alle diskusjonene jeg har med meg selv bare for å få i meg mat. Det er noe hele tiden, som bare drar meg ned eller holder meg tilbake. Jeg føler ikke at jeg klarer å ta flere skritt frem, før jeg havner flere tilbake. 


    Jeg kunne ønske at jeg hadde kommet lengre, jeg trodde det skulle være lettere. Jeg trodde ikke at den kampen min skulle ta så lang tid, det føles ut som den aldri skal ta stopp. Jeg prøver virkelig, jeg kjemper med alt jeg har av krefter. Men det føles ikke som om det er nok, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme nærmere det å bli frisk. Det er akkurat som om noe inni meg ikke vil gi slipp, det er noe som holder meg fast. Som alltid trykker meg ned, som kjemper i mot det jeg vil. I det siste har det føltes som om jeg ser på livet mitt fra utsiden, jeg ser hva jeg gjør med meg selv. Men likevel så klarer jeg ikke gjøre noe med det, selv om jeg vet hva som skal til for å bli frisk. 


    Men jeg har ennå ikke klart å finne ut hvordan jeg skal komme dit, hva som skal til for at spiseforstyrrelsen skal gi slipp. Spiseforstyrrelsen har bygd seg så utrolig sterk igjennom disse årene jeg har hatt den, hvordan skal jeg klare å bryte den ned. Eller bare klare å spille på lag sammen med den, alt er så mye lettere sagt en gjort. Alle drømmene mine har blitt tatt fra meg, fra første eksamen jeg ikke kunne stille opp på siden jeg hadde så sterk hjernerystelse. Den dagen jeg fikk den beskjeden, var det akkurat som om alle drømmene mine bare forsvant. Jeg er redd for drømme om noe, jeg er redd for å skuffe meg selv igjen på den måten. 


    Alt av drømmer og håp ble bare tatt fra meg, en natt, en hendelse. Gjorde så mye skade for meg, et stort sår som føles ut som det aldri skal gro. Jeg sier til meg selv at en dag kommer det til å gro, men det føles bare alt for lenge til. Det er vel egentlig ikke noe fasit på når det skal skje, for jeg vet helt ærlig ikke. Men uansett hvor og når det skjer, kommer det nok til å skje en dag. Hvem vet om det blir i morgen, eller om et år. Men jeg skal ikke gi opp på å tro at det kommer til å skje meg også, det er et håp jeg aldri skal la noen ta fra meg.

  • 41





























    Endelig fikk jeg tatt bilder av alt vi har fått i innflyttnings gaver, ja jeg vet jeg er litt treig på sånne ting. Men nå har jeg fått gjort det, har gledet meg utrolig mye til å vise dere alt det fine vi har fått. Har ikke ord for hvor glad jeg ble for alt, i tilegg passer alt kjempe fint inn i leilighten. Hvor gode venner har vell ikke søsteren min og meg, de kjenner oss godt når det kommer til vår stil. Vi fikk masse som vi hadde ønsket oss, som som brød rister sto øverest på ønskelista vår. Nå tror jeg faktisk at vi har det meste vi trenger, kan ikke komme på en eneste ting vi faktisk mangler nå. Det er utrolig deilig følelse, jeg er super glad og fornøyd med alt vi har fått. Vi setter utrolig stor pris på det, alt har fått sin egen plass i leilighten vår.


    ♥ Jeg ble helt rørt av hvor mye fint vi fikk, hva syns dere ?

  • 18

    Når du ser deg selv i speilet, ser du en ting. Mens når du ser ned på kroppen din, ser du noe annet. Du vet så godt med deg selv at alle sporene er borte. Det skjer ikke hver dag, heller ikke hver uke. Men når det først skjer, kommer det så brått at jeg skvetter like mye hver gang. Det er som å få et slag i ansiktet, en klar beskjed om hva du har gått igjennom. Blåmerkene og sårene jeg fikk etter overgrepet er borte, men noen ganger kommer de opp i speilbildet mitt. Jeg vet aldri når dette skjer, eller hvorfor det skjer. 

    Men i dag fikk vi snakket mye om dette temaet i behandling. Jeg fikk på en måte svar på noe jeg har lurt på i flere år. Hvorfor skjer dette med meg enda den dag i dag, hvorfor skal jeg enda slite med flashback? En ting er det å ha mareritt, noe jeg har veldig ofte. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har våknet på natten, av at jeg var gjennomvåt av svette. At jeg sitter og rister, mens tårene bare triller ned fra kinnet mitt. Men det er på natten, og jeg klarer å samle meg tilbake og få tankene over på noe annet etter at jeg har stått opp. Men dette med speilbildet kan skje når som helst på dagen. 

    Jeg mister alle følelsene i hele kroppen. Jeg står bare og ser på meg selv i speilet. Akkurat som om det ikke er meg. Det kan virke så uvirkelig. Samtidig som det er veldig virkelig. Det er vanskelig å beskrive hva det er som skjer med meg. Det er vanskelig å snakke om det, noe du selv ser men som egentlig ikke er der. Jeg er på en måte glad for at vi har begynt å jobbe med akkurat dette, for jeg har ikke vist hvordan jeg skal takle det når det skjer. Jeg blir bare helt lam, jeg kjenner ikke hva det er som skjer med meg selv. Jeg føler meg tom, men samtidig overfylt. Skammen som smyger seg inn i hodet mitt, redselen for at noen andre skal kunne se det jeg ser. 

    Er det en måte for kroppen å vise meg at jeg ikke skal glemme det som skjedde? Hver gang jeg føler at jeg har kommet et godt stykke med å bearbeide det som skjedde, så skjer dette, og alle tankene kommer tilbake. Jeg spurte min behandler i dag om dette noen gang kommer til å ta slutt, noe hun hadde ikke svar på. Kroppen min fungerer veldig rart. Grunnen til at jeg fikk anoreksia, var en måte for min kropp å glemme på,i stedet for å føle noe med som hadde skjedd. Det å utvikle spiseforstyrrelser gjorde at kroppen og hodet mitt hadde noe annet å jobbe med. Alle tankene som kommer rundt dette med å ha anoreksia, tar veldig mye plass. Det tar faktisk hele dagene min, fra jeg står opp til jeg legger meg. Jeg utviklet ikke spiseforstyrrelser fordi jeg ville bli tynn, eller fordi jeg har misfornøyd med meg selv. 

    Det var min kropp sin måte å si at jeg trengte hjelp, men samtidig finne noe annet å tenke på. Noe annet som skulle styre dagene mine. Anoreksia handler om kontroll. Ja-mat og nei-mat. Hvor mye eller hvor lite du skal spise. Hva du skal spise og når du skal spise. Det skjer hundrevis av diskusjoner med meg selv hele tiden. Jeg rakk ikke tenke på det jeg egentlig burde tenke på. Alle kreftene min gikk til spiseforstyrrelsen. På en måte har det vært en bra ting for meg, men samtidig har det vært det verste som kunne skje meg. Når vi har jobbet intensivt med alle de vonde opplevelsene i livet mitt, og fått litt mere orden oppi hodet mitt, så har dette med mat også blitt lettere. Det er rart å se tilbake på alt dette nå. 


    Jeg er redd for at min anoreksia har klart å bygge seg stor på alle disse årene, selv om vi jobber masse med alle følelser. Kanskje jeg en dag kan gi slipp på dem. Kommer jeg da også til å gi slipp på spiseforstyrrelsen? Jeg har ikke et svar på det nå. Men det er noe tiden får vise. Det å dele dette med dere, er et tegn fra min side at jeg er klar for å snakke om det. Jeg er klar for å innrømme hva jeg ser i speilet. Jeg har jobbet såpass bra med dette at jeg ikke skammer meg over den jenta som ser tilbake på meg i speilet. I stedet for å bare se på den jenta i speilet, skal jeg heller gi henne en klem. Prøve å gi henne den kjærligheten henne fortjener. 

    En vakker dag kommer hun til å være borte, da skal jeg bare se meg selv som den jeg er. En strekt jente som har overlevd alt dette, en jente uten spor.

  • 20



    Den første bloggen jeg har lyst til å anbefale dere er bloggen til Tonje Gilje. Hun er en utrolig vaker og søt jente, som er kjempe flink til å blogge. Dette er en blogg jeg kom over for ikke så veldig lenge siden, men jeg blir utrolig inspirert av henne. Hun er kjempe flink til å ta bilder og skrive, hun blogger mye om mote, sminke, hennes hverdag og foto. Hun har et fint og ryddig design, dette er en blogg jeg absolutt har blitt en fast leser av. Så vis henne litt kjærlighet å ta dere en tur innom bloggen hennes, kan lover der at dere alle kommer til å finne inspirasjon. 



    ♥ For å komme direkte til hennes blogg trykk her -> 



    Den andre bloggen jeg har lyst til å anbefale dere er bloggen til Kristine Lunde Flotve. Dette er også faktisk en blogg jeg nylig kom over, men ble fort en fast leser. Hun er utrolig pen og nydelig jente, som blogger om det meste fra mote, sminke, hennes hverdag, oppskrifter, tips og triks. Dette er faktisk en blogg jeg har hentet mange oppskrifter fra når det gjelder mat, jeg blir også utrolig inspirert av bloggen hennes. Hun er flink til å skrive og ta bilder, dette er blogg dere burde ta dere en tur innom. 



    ♥ For å komme direkte til hennes blogg trykk her -> http://kristinee.blogg.no



    ♥ Ukens lesere er fineste Therese Bråthen, hun legger alltid igjen en utrolig din kommentar. Hun har også en kjempe fin blogg, for å komme direkte til hennes blogg trykk her -> http://tib.blogg.no

  • 22

    Den siste tiden har det vært så mye snakk om dette med å forandre på utseendet. Toppblogger etter toppblogger har blitt hengt ut. Ikke bare av andre bloggere, men også en del aviser og nettsteder. Jeg har valgt å ikke skrive om dette før nå, men jeg syns alt dette har tatt helt av. Jeg personlig mener at hvis noen vil gjøre noe, så gjør det og stå for det. Alle snakker om dette med at man skal være ærlig. Personlig synes jeg det er bedre når noen faktisk tør å være ærlig rundt dette, i stedet for å lyve. Greit at noen blogger har flere tusen lesere. Noen vil fremstille dem som et forbilde, men om dere tenker over det, så er det oss selv som velger hvilke blogger vi skal lese. Det er vårt eget ansvar hvem vi velger å se opp til. 

    Jeg er enig at dette med å forandre på utseende har gått litt langt, når man hører om jenter nede i 10-års alderen snakker om å spare penger for å forandre på utseende. Det er jo selvfølgelig ikke greit, men jeg føler det blir for dumt å skylde på noen av toppbloggerne for dette. Tenk dere selv, å få flere tusen kommentarer hver dag på ditt eget utseende. Det gjør noe med tankegangen din. Men det at en annen forandrer på noe, betyr ikke at du også må gjøre det. Bare fordi en person velger å legge seg under kniven, må ikke dette nødvendigvis bety det samme for deg. Ser man litt tilbake, var det på en måte "greit" at en i ny og ne la seg under kniven. Men nå er det plutselig ikke greit? 

    Alle har hver sin tanke og mening om ting. Vi kan ikke mene det samme om alt. Noen er for å operere, mens andre er det ikke. Personlig synes jeg ikke at det å ha sine egne meninger, eller bare det å tørre å være ærlig om det man har forandret på, skal gjøre deg til et dårlig forbilde. Det er din egen kropp. Det er ingen andre enn deg selv som bestemmer over den. Hva du ønsker å gjøre med den er også ditt eget valg. Min blogg er ikke så stor, men jeg tenker alltid på hva jeg legger ut. Men samtidig så kan man ikke gjøre alle til lags. For meg irriterer det meg mest, når man ser på store kjendiser sine før og etterbilder. Så står de og lyver om at de ikke har gjort noe. Det synes jeg blir for dumt. Jeg syns det er å være et dårligere forbilde enn de som tør å innrømme det. Så og si alle de store kjendisene som blir kalt "perfekte" har gjort noe med utseende. Det er ikke normalt å se sånn ut. 

    Men jeg har tenkt igjennom dette utrolig mye i det siste. Jeg er jo på en måte enig i alt som har blitt skrevet de siste dagene. Fra begge sider, at noe ikke burde legge ut så mye om det å forandre på utseende. Det er en ting å ha gjort en endring, men når det blir flere endringer kan dette også bli litt mye. For en som er flat og så ta silikon er lettere å akseptere, enn en som har store pupper og enda velger det. Så når jeg sier at man skal stå for det man har gjort, så mener jeg også til en viss grad. Men som sagt, man bestemmer selv hvilken blogg du skal lese. Det er du selv som klikker deg inn på en annen sin blogg, og velger å lese den. Håper dere skjønner meg rett med dette innlegget, men jeg syns det har gått for langt når jente etter jente blir hengt ut for valgene hun selv valgte å ta. 


    ( bilde lånt fra google ) 

    Hva syns dere om dette temaet? Kom gjerne med meninger.