lisarorvik - Mitt navn er Lisa Slaaen Rørvik, jeg er 22år. Jeg kommer til å blogge om min kampen om å bli frisk, fra en alvorlig spiseforstyrrelse som heter anoreksia. Jeg deler også mange sunne oppskrifter, jeg har også en stor lidenskap for trening.
Instagram Facebook Lisa.rorvik@hotmail.com

34

Som de fleste sikker har fått med seg, har jeg begynt å trene igjen. Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg henter motivasjon og inspirasjon  fra, så i dag tenkte jeg å dele mine beste tips med dere. I dette innlegget, har jeg tenkt på at vi alle er forskjelige og har forskjellige dager, så dette er tips som kan passe for alle og enhver.

Gjør det for deg selv - Mitt første og beste tips er, dette er noe dere gjør for dere selv. Når du har kommet på ideen om å trene, er det lettere å komme igang. Det at andre rundt deg sier at du må begynne trene, kan ofte bli masete. Man kan ofte reagere omvendt, og man ønsker ikke å trene. Ikke bruk tid og energi på å sammenlign deg med andre. Alle har måtte starte et sted. Det er en fin tanke å ha i hodet. De rundt deg på treningssenteret eller i timene har også måtte starte fra starten. Ja de er kanskje godt trent når du ser på dem, men alle har måtte starte et sted. 

Før og etter bilder - Noe av det som gir meg mest motivasjon nå om dagen, er før og etter-bilder. Det å se at kroppen forandrer seg, er noe jeg liker utrolig godt. Uansett om du trener for å gå ned eller opp vekt, så er det alltid gøy å se forandringen som skjer. Men ikke ta bilder hver uke. Men kanskje en gang i måneden, eller hver andre måned. Hvis du virkelig har trent hardt nok, så kommer du til å se en forandring. 

Noe du liker - Det  som er viktig når du skal begynne å trene, er å finne den treningen som passer best for deg, det du liker. Liker du ikke styrke så ikke tren bare styrke. Det finnes så utrolig mange forskjellige trenings-metoder. Alt fra yoga, kondisjon, styrke, gruppe-timer og masse annet. Vi er alle forskjellige, det gjelder også når det kommer til trening. Ikke bry deg om hva andre gjør. Fokuser heller på noe du selv synes er gøy og vet at du kommer til å like. Det er lov å prøve seg på mange forskjellige ting. Slik finnet du ut av hva som passer best for deg. 

Kunnskap er makt - Det å bruke litt tid på å få kunnskap om det å trene, kan gjøre at du lærer mye. Men sørg for at du gjør det riktig. Jeg liker å søke på trenings-øvelser på google og youtube. Når du vet hvilke muskler du vil trene, om du vil de skal bli mindre eller større. Det er bare å begynne å søke, så kommer du til å få opp masse informasjon. Det å ha kunnskap om trening, kan hjelpe deg til å nå dine mål. 

Ikke sammenligne deg med andre - Dette punktet er noe jeg lærte meg med tid. De første ukene jeg trente styrke, hadde jeg en tendens til å sammenligne med meg de rundt meg. Ikke gjør det. Alle har startet et sted. Det er viktig å starte rolig, for så å øke sakte med sikkert. Kroppen trenger tid på å bygge seg opp. Det er mye bedre å løfte litt lettere vekter, slik at du klarer å gjenomføre alle repetisjonene, pluss å gjøre øvelsene riktig. Vi kan ikke løfte det samme, eller orke det samme. Slik er det bare. Fokuser heller på at du også en dag kanskje kommer ditt. 

Sett deg mål - For ekstra motivasjon, setter jeg meg alltid mål for meg selv. Da har jeg noe å jobbe mot, samtidig som jeg da vet hva jeg vil oppnå. Det er viktig å sette seg mål man kan klare. Setter du deg et for høyt mål som du ikke klarer, er det lettere å miste motivasjonen. Vær realistisk. Det er også lurt å prøve å strekke seg litt lengre. Klarer du ikke målene dine den ene uken, har du en ny mulighet neste uke. Det kan være lurt å finne ut hvorfor du trener. Hva er det du vil oppnå. 

Planlegge treningen - For de fleste så er ukedagene hektiske. Da kan det være lurt å ha en plan for når man kan trene. Et godt tips til de som jobber, er å alltid ha med deg treningstøy på jobb. Da kan du dra rett fra jobb til trening. En ting er sikkert, om du kommer hjem fra jobb og setter deg i sofaen, da er det mye verre å skulle komme seg på trening. Få det inn som en rutine. Du trener før du setter deg ned for å slappe av. Da kan du slappe av med god samvittighet. Planlegging er nøkkelen til suksess.



♥ Håper dere likte mine tips, gjerne del med hva som motiverer deg til å trene ? 

  • 22

    Som sikkert mange av dere så i går, så har jeg fått med en ny header her på bloggen. Det er flinkeste Viktoria Lysø, som lager de til meg. Det er henne som har laget alle mine header jeg har hatt før, hun er så utrolig flink. Jeg blir like fornøyd hver gang, hun driver med dette som en liten hobby ved sina bloggen. Så vist dere vil ha en like fin heder som det jeg har, anbefaler jeg dere å ta kontakt med henne. Dere kan finne bloggen hennes her -> vlyso! I tillegg til at henne er kjempe snill å lager disse til meg, er hun kjempe flink til å blogge. Så ta dere gjerne en tur innom bloggen hennes, å vist dere ønsker at henne skal gjøre det for noen av dere. Så ta kontakt å hør med henne, jeg kunne ikke blitt mer fornøyd med den ny headeren min. Hun gjør det gratis, det eneste henne ber om er å få navnet sitt neders i hjørnet. 



    Den dere ser på bilde over, er den nye headeren min som jeg bruker nå. Men tenkte å legge meg litt flere bilder, av andre hun har laget til meg. Slik at dere også kan se hvor flink hun er, det er like vanskelig å velge hver gang. Siden hun lager så mange fine, men falt vedlig for den jeg endte opp med å velge til slutt.  Men de dere kan se under, er andre jeg har brukt før. Så får dere også sett litt hva slags andre hun kan lage, det eneste henne trenger av deg er bilde eller bildene du vil bruke. Å at du har en liten tanke på hvordan du vil ha den, slik at henne slipper å lage mange forskjellige. Men heller vet litt hva hun skal gå etter, å du burde vite hva du vil at det skal stå på headeren når du tar kontakt. 





    ♥ Hva syns du om min nye header? Ønsker du deg en ny en, ta kontakt med vlyso

  • 20

    Det er utrolig vanskelig å se på bilder fra da jeg var farlig tynn. Ikke bare fordi jeg nå kan se hvor tynn jeg faktisk var, men fordi det er utrolig sårt å se at jeg hadde det så vondt. Jeg klarer for første gang å se den smerten jeg faktisk hadde på alle disse bildene. Jeg ser at jeg var sykelig tynn, men når jeg stod og så meg selv de dagene så følte jeg meg som verdens største jente. Jeg tror jeg aldri har hatt så dårlig selvtillit som det jeg hadde denne perioden. Det som alltid sto i hodet mitt, var at jeg måtte skjule meg. Ingen skulle få se det jeg trodde at jeg så, skammen over meg selv. Det å aldri føle seg bra, det at jeg ikke klarte å se selv hva jeg holdt på med. Selv om vekten raste ned, så følte jeg at jeg bare ble større og strørre. Det å føle at man ikke vil leve mer, fordi man har det så vondt. 

    Jeg var så sliten av å ikke ha krefter. Jeg var så lei av å være lei meg. Det å skulle innse at man hadde et stort problem, var noe jeg brukte lang tid på. Jeg var jo en sterk jente, som skulle klare alt selv. Det å be om hjelp var for meg et tegn på at jeg var svak. Jeg skjønte ikke hva det var jeg hadde gjort med meg selv, før det var for sent. Minutter ble til timer, timer ble til dager. Dager ble til uker, uker ble til måneder. Måneder ble til år, og min sykdom vokste seg sterkere og sterkere. Jeg trodde at jeg skulle klare å bli frisk på noen uker, men nå sitter jeg her. Årene har gått, og flere år kommer det til å bli med sykdom. Jeg har alltid følt at enten så er jeg syk, eller så skulle jeg være helt frisk. For meg var det ikke snakk om noen mellomting. Nå ser jeg at er det må jeg innse. I stedet for å vente på at jeg skal bli helt frisk, må jeg heller bruke min tid og energi på å leve på best mulig måte med sykdommen. 

    I stedet for å alltid skal kjempe i mot meg selv, må jeg kjempe med meg selv. Jeg trodde aldri at dette var en sykdom jeg kunne leve med. Hvis ikke sykdommen kom til å ta livet av meg, ville jeg ha gjort det selv. Så sterk er denne sykdomen. Den ødlegger ikke bare det man kan se på utsiden, men det knuser deg i tusen biter. Det at man kunne se hvor tøft jeg hadde det på utsiden, var ikke i nærheten av hvor vanskelig jeg hadde det på innsiden. Det tyngste med denne sykdomen er alle følelsene rundt det. Det å konstant ha noe som rakker ned på deg. En stemme i hodet som forteller deg hva du kan og ikke kan. En stemmen som får deg til å tro at det kroppen trenger mest, er det den fortjener minst. Hvordan kan dette med mat bli så jævlig vanskelig? 

    Jeg klarer bare ikke forstå hvordan denne sykdommen kan nekte deg å leve det livet du egentlig vil. Hvordan en sykdom kan ødelegge så mye for en person. Hvorfor ble det slik? Hvordan klarte jeg å utvikle denne sykdommen? Kommer jeg noen gang til å tilgi meg selv for dette? Jeg legger mye skyld på meg selv for at jeg ble syk, men sannheten er at dette var så mye større krefter enn det jeg selv klarte å kontrollere. Det er mye som skjer i livet man ikke selv kan påvirke, eller selv kan kontrollere. Noen ganger kunne jeg ønske at jeg kunne reise tilbake i tid, å snakke med den jenta jeg var da jeg hadde gitt opp. Det å kunne fortelle den knuste jenta, at livet kommer til å se lysere ut. Selv om det da virket som det ikke var noe lys i tunnelen, at jeg ikke hadde noe å kjempe for. 

    For å være helt ærlig med dere, den dagen hadde jeg bestemt meg for å ta mitt eget liv. Jeg ble faktisk skuffet over meg selv da jeg ikke klarte det. Den jenta jeg var da var helt tom for krefter. Når jeg selv hadde gitt opp, hvorfor skulle da noen andre kjempe for meg? Det var vel ingen rundt meg, som visste hva de skulle si eller gjøre for å hjelpe. Det visste jo ikke engang jeg selv der og da. Hadde jeg kunnet snakket med den jenta i dag, var det mye jeg skulle ha sagt. Hadde jeg visst at jeg kom til å smile og le igjen, at dette var en kamp jeg skal klare å vinne, hadde jeg aldri gitt opp meg selv.

  • 43

    Søndager har gått fra å være en dag der jeg bare sov, til å bli en av mine favoritt-dager i uken. Nå er det 42 dager siden jeg har drukket alkohol, noe som vil si rundt 6 uker. Så da er det faktisk så mange uker siden jeg har vært fyllesyk, og det føles helt fantastisk. Kroppen min føles renere enn noen gang. Så hva er hemmeligheten for å ikke bli fyllesyk, jo nemlig å ikke drikke. Det er helt utrolig deilig å våkne opp på søndags morgen,og formen og humøret er på topp. Endelig får jeg noe fornuftig ut av denne dagen. Den brukes for det meste til å slappe av og andre ting man ellers ikke har hatt tid til. Jeg tenkte å gi dere litt tips, på hva dere kan gjøre og bruke en søndag til. 

    Spa dag - Hva er vel bedre en å bruke søndagen på å få stelt litt med seg selv, få renset ansiktet skikkelig. Ta på en ansiktsmaske, få stelt neglene på både hender og tær, farging av bryn. Sett føttene i et vannbad. Dette er noe av det beste jeg kan gjøre for meg selv. Man føler seg så godt etter man har fått gjort noen små ting. Dette er noen av tingene som inngår i en spa-dag hos meg. 

    Vaske og rydde - Hva er vel bedre å starte en ny uke med rent og ryddig hus. For min del syns jeg det er ektra koselig å være hjemme når det er rent og ryddig. Sett på full lyd med musikk, og ta deg en dans og syng med mens du rydder og vasker. Det gjør det både morsommere, og gjør også slik at humøret holder seg på topp mens du holder på. Sett av litt av dagen til å gjøre det koselig rundt deg, så kan du slappe av med god samvittighet etter på. Et annet tips er å bytte sengetøy. Noe av det beste jeg vet er å legge meg i en seng med nytt sengetøy. 

    Film og serie - De fleste har en veldig stressende hverdag der man ikke får så mye tid til å bare sette seg ned for å se på noe koselig på tv. Derfor er dette noe man burde unne seg selv på en søndag. Lag deg noe godt. Kos deg med noe godt å drikke, og bare slappe helt av med noe koselig på tv. Jeg personlig bruker viaplay og netflix, fordi jeg ikke syns det går så mye bra på tv på en søndag. Dette er nok fordi det går mye reprise på det som har gått hele uken, og som jeg mest sannsynlig har sett allerede. 

    Frisk luft - Hvis det er fint vær, hvorfor ikke komme seg litt ut. Enten om det er får å få en tur, eller ta en kaffe ute. Uansett er det helt fantastisk med litt frisk luft. Det kan også hjelpe for den som er fyllesyk. Det er utrolig hva frisk luft kan gjøre med både formen og humøret. Et god tips er også å lufte inne. Åpne dører og vinduer slik at du får en helt ny luft inne også. 

    Planlegge uken - Sett deg ned for å planlegge hvordan du vil at uken din skal være. Et godt tips er å planlegge en ukes handling. Da kan du både spare penger, og også sørge for at du får en sunnere hverdag. Planlegg når du skal trene, og hva du enn vil bruke uken din på. Jeg personlig er veldig glad i å ha en plan for uken, og sette opp nye mål for hva jeg vil oppnå. Det kan også være lurt å rydde litt i kjøleskapet, slik at du kan bruke opp rester. Se hva du virelig trenger å handle inn, slik at man unngår å kaste mat. 

    Rydde i klærne dine - Nå som sommeren virkelig har begynt å komme, kan det være lurt å organisere litt i klesskapet. Vinterklærne du har brukt mest, kan bytte plass med sommerklær. Klær som du ikke bruker, eller bare blir liggende  i skapet kan du gi bort til Fretex eller andre organisasjoner. Slik får andre bruk for det du ikke trenger. Jeg har et klesstativ som står utenfor klesskapet mitt, der jeg har byttet ut alle cardigans med sommerkjoler. 

    Få sommerfarger inn i leiligheten/huset - Noe av det beste jeg vet, er å få litt forandring her hjemme. Vi har byttet ut alle lys og pynt rundt om i leiligheten til sommerfarger, noe som gir hele hjemmet ektra sommerstemning. Få inn litt freshe farger, men ikke kast det du pleier å ha ute når det er mørkere tider. Da kan du bare bytte om, når sommeren er over. Vi sparer på alt av pynt. 

    Bake dag - Trenger jeg å si noe mere. Hva er vel bedre enn å bruke fridagen sin på å bake noe godt. Du kan fylle opp fryseren, eller gjøre som jeg pleier, å gi en pose med det jeg har bakt til familien. Det store smilet jeg får når jeg kommer til farmor og farfar med en pose med nybakte boller er så utrolig koselig. Det er også deilig å ha noe man har laget selv i fryseren. Da har du alltid noe du kan servere hvis du får besøk eller skal på besøk.



    ♥ Har du husket å melde deg på ukens blogg konkurransen min, det finner du i innlegget under dette. Eller så legger jeg med direkte link, til det innlegget der du kan melde deg på -> lisarorvik 

  • 79

    Da var det søndag igjen, noe som betyr ny ukens blogg konkurranse her på min blogg. Dette en er av de tingen jeg liker best med å blogge, nemlig kan få skryte av andre sine i blogger. I tillegg kommer jeg alltid over noen nye blogger, for jeg leser bloggen til alle som melder seg på. Jeg trekker ut to heldige vinnere, som får et eget innlegg her på min blogg. Som kommer ut på onsdag, der jeg skriver litt om hva du blogger om. Direkte link og bilder til vinnerene sin blogg, pluss at jeg skriver litt om hvorfor jeg liker akuratt din blogg. Så her er det bare å melde seg på, du må kun følge to enkle trinn for å delta. Jeg syns det er utrolig viktig å kan skryte litt av andre sine blogger, pluss at jeg får anbefalt mine lesere om andre sine blogger. 

    For å delta er der kun to enkle, trinn du må følge: 

    Trinn 1: Lik min Facebook side, har du allerede likt den gå til punkt nr to. Har du ikke likt den, så kan dere trykke her for å komme direkte -> lisarorvik

    Trinn 2: Legg igjen en kommentar med at du med så, husk blogg navn. Slik at jeg finner din blogg, er desverre alltid noen som klarer å glemme det. 



    ♥ Lykke til alle sammen, husk at jeg lesere bloggen til alle som melder seg på! 

    ♥ Tenkte bare å si fra at jeg ikke svarer på noen kommentarer i dette innlegget, fordi da blir det lettere for meg når jeg skal lese igjennom alle bloggen som melder seg på. Vanligvis svarer jeg på alle kommentarer, slik at dere vet det. 

  • 38

    God morgen alle mine fine lesere, det er helt sykt at det allerede er fredag. Men så utrolig godt med helg, denne uken har bare vært helt fantastisk. Jeg kjenner nesten ikke igjen meg selv, altså jeg har det så bra om dagen. Etter som jeg har begynt å spise mer mat, så har jeg bare fått enda mer energi. Jeg orker så mye om dagen, jeg kjenner faktisk at en del av ADHD syntomene mine begynner å komme tilbake. Dette er noe jeg ikke har kjent på neste tre år, fordi kroppen min har fått alt for lite mat. At den ikke har hatt noe overskudd , så jeg har ikke merket noe til at jeg har hatt ADHD. 

    Men det gjør meg inngen ting, det er bare et tegn på at jeg begynner å bli mer og mer den jenta jeg var før jeg ble syk. Det er så godt at jeg selv kan se de store forandringene med meg selv, det er en ting når de rundt meg sier det og markerer det. Men når jeg selv faktisk merker det, så gir deg meg så utrolig mye motivasjon. I går begynte vi planlegge sommerferiene, vi har enda ikke helt bestemt oss for hva vi skal. Men jeg håper det blir en syden tur i år, kommer til å oppdatere dere mer om dette når vi hsr bestilt. Jeg må jo søke om å få dra på ferie, så det må jeg også ned til nav for å gjøre. 

    Jeg har enda ikke lagt så mye paner for dagen, men skal værtfall en tur til farmor og farfar. Så trene litt senere i dag, så får vi se hva som skjer vidre i dag. Tenkte faktisk å høre med noen venniner, om de vil møtes enten i dag ellers morgen. For nå er det en stund siden jeg har vært med venner, så det savner jeg veldig nå kjenner jeg. Dagens antrekk som dere kan se på bildene, er også en ny kjole fra H&M. Jeg kjenner ikke igjen meg selv, jeg elsker å gå i kjole. Jeg syns faktisk det er utrolig gøy, å gå rundt i klesbutikker nå for å se på litt nye sommer klær. Dette er noe som har vært så utrolig vanskelig for meg, mens jeg har vært syk. Men nå klarer jeg faktisk å bruke de klærne jeg vil, noe som betyr utrolig nye for meg. 



    ♥ Håper dere får en fantatisk start på helgen, nyt at det er fredag! 



    Min lille bror selger scooteren sin, den er lite brukt og i utrolig god tilstand. Grunnen for at han selger den, er at han har fått lappen til bil + egen bil. Så da trenger han ikke scooter mere, her kan dere spare masse penger. Så vist du eller du kjenner noe som er interesserte, så legger jeg meg Finn annonsen. Han har behandlet sen utrolig pent, så vis noen skulle være interesserte så kan dere trykke her for å komme direkte til Finn annonsen -> http://m.finn.no/mc/scooter/ad.html?finnkode=72796531&ov=m

  • 32

    I dag tenkte jeg å dele med dere, mine beste tips for å slippe søtsuget. Det er faktisk mye man kan gjøre selv for å slippe akkurat dette. Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg unngår søtsuget. Derfor tenkte jeg å dele mine erfaringer med hva som fungerer best for meg. Jeg har samlet alt det jeg syns fungerer i dette innlegget. Det er ikke noe å legge skjul på at vi alle har søtsug. Men det er opp til deg å gjøre noe med det. Det finnes mange gode tips for hvordan man kan unngå dette. Kunskap er makt, jo flere tips man kan jo lettere er det å gjøre noe med det. Så jeg håper dere liker alle tipsene mine. Legg gjerne igjen en kommentar om dere vil ha flere slike innlegg. 

    Spise nok - Mitt beste tips, er dette med å spise nok. Når kroppen din går sulten, så kommer også søtsuget mye lettere. Så for å slippe unna å alltid være sulten, og det å småspise mellom måltidene, er trikse det å spise seg mett, til alle måltider. Kroppen trenger en viss mengde med mat for at vi skal fungere rikitg. Så det er lurt å heller spise flere mettende måltider, så slipper du å ende opp med å småspise hele tiden. Det er også lurt å spise mat som stabiliserer blodsukkeret. Proteinrik mat hjelper også for å stabilisere blodsukkeret.

    Spise jevnlig - Dette er noe jeg selv merker veldig fort, når du ikke spiser jevnlig. Jeg har lært at 3-4 timer melder måltidene, er det som fungerer best for meg. Spiser du jevnlig, har kroppen nok energi og du vil ikke merke søtsuget. Når du spiser jevnlig ungår du også å overspise, for da får kroppen din mat ofte nok. 

    Ikke ha det tilgjengelig - Har du en pose med potetgull eller sjokolade i skapet, er det lett å finne det frem for å spise det. Men har du det ikke hjemme, må du faktisk ut av huset for å kjøpe noe godt. Da er det lettere å tenke igjennom hva du faktisk har lyst på, er det godteri eller er du kanskje sulten. Det å ikke ha søtsaker tilgjengelig, gjør automatisk at det ikke er like lett å spise det. Hvem drar til butikken kun for å kjøpe godteri? Det ville jeg aldri gjort. Da får man også bedre tid til å kjenne hva kroppen egentlig vil ha. Kanskje du bare er tørst? 

    Lag sunne alternativer - Det er så mange sunne oppskrifter man kan lage selv. Det er bare å bruke litt tid på å søke på nettet. Der finner du sunnere alternativer til det meste du får kjøpt ferdig i butikken. Det å lage ting selv vil også spare deg for veldig mange usunne ferdigprodukter. Jeg selv syns det er kjempegøy å finne nye oppskrifter jeg kan prøve meg på. Det kan være noe så lett som grønnsaker med dip, eller oppdelt frukt. Man trenger ikke gjøre det så vanskelig for å kunne spise noe godt og sundt. 

    Drikk nok vann - Ha alltid en flaske med vann i kjøleskapet som står kaldt. Det er lettere å drikke vann når det er kaldt. Nå finnes det også mange gode safter uten sukker og kalorier, så her er mulighetene mange. Ikke ha liter etter liter med brus stående i kjøleskapet. Unn deg brus kun i helgen. Det gjør at det blir litt ekstra spesielt å drikke brus. Det må jo være lov å kose seg i helgen. Kroppen din kan faktisk være tørst når du tror det er søtsuget som kommer, så viktig å drikke nok mengder vann. 

    Unn deg selv noe godt - Enten om du har en eller flere ganger i uken der du selv unner deg godteri, ha protein-barer liggende. Jeg har alltid mange sjokolade-barer fra Noka liggende i kjøleskapet. Dette spiser jeg når jeg har lyst på noe godt. Dette er også et bedre alternativ til godteri. Det kan også være lurt å alltid ha en i vesken. Slik har du et sunt alternativ lett tilgjengelig, uansett hvor du er. 

    Bevegelse og trening - Når man trener jevnlig, får man mindre lyst til å putte i seg usunn mat. Trening hjelper generelt mot dårlig kosthold, og mosjon er med på å stabilisere blodsukkeret og appetitten din. Sitter du mye stille, vil det faktisk øke lysten din på noe godt selv om du trenger det mindre da. Trening og bevegelse kan også fungere som en avledningsmanøver. Bare en tur kan få tankene dine over på noe helt annet. 

    Planlegg og kutt ned - Nøkelen til å lykkes med å unngå søtsuget, er dette med å planlegge. Planlegg måltidene dine, slik at du unngår å hoppe over noen. Kutt ned på søtsaker, søtsuget blir bare sterkere jo mer godsaker du spiser. Tilvenn kroppen din til å klare seg uten søtsaker. De første dagene er alltid de tøffeste. Men kommer du deg igjennom den første tiden, så blir alt lettere etterhvert.

  • 20

    Jeg har et stort ønske om å dele alt med dere, uansett hvor vanskelig det er for meg å trykke på publiser. Jeg har funnet ut at skriving har hjulpet meg til å sette mere ord på mine følelsene. Det er tungt å skrive. Noen dager klarer jeg ikke skrive noen ting. Men jeg har alltid vært veldig ærlig med dere, noe jeg skal være i dag også. Dette er noe som er vanskelig for meg å dele, fordi jeg forstod dette først i går. Som jeg har delt med dere, så har kroppen min reagert veldig kraftig en del ganger i det siste. Jeg har ikke skjønt hva det er som skjer. Jeg har vært så utrolig fortviltet over meg selv. Når du vet at noe er galt, men ikke klarer å forstå hva som egentlig er galt. Men under behandling i går, kom det frem hva det er som utløser det. Det har seg nemlig slik, at uansett hvor mye jeg snakker om problemet, eller jobber med det, så kommer det alltid til å være en liten del av meg som ikke tror at faren er over. 

    Det skal utrolig lite til, før det utløses. Men kommer det opp noe som minner meg om dagen da overgrepet skjedde, så er det som om en del av meg går igjennom det en gang til. Uten at jeg selv klarer å styre det, så reagerer kroppen min med å være ekstra på vakt. Det kan beskrives som når du skvetter, så reagerer man automatisk. Med et lite skrik, og kroppen din blir på vakt. Synet blir sterkere, kroppen din jobber mere enn hva den ellers ville gjort. Det er dette som skjer med meg når jeg blir på minnet det vonde. Kroppen min begynner å beskytte meg, uten at jeg selv er klar over det. Noe som er utrolig slitsomt, for den bruke alt av krefter jeg har til overs. Det er ikke noe å legge skjul på, men når kroppen din ikke får nok mat har den heller ikke noe å jobbe med. Mitt matinntak er enda for lite til at kroppen min skal ha noe ekstra overskudd. 

    Når kroppen min reagerer slik blir jeg helt utslitt. Men jeg klarer ikke gjøre noe med det, fordi det er en reaksjon som skjer uten at jeg selv vil det. Arrene på kroppen min etter overgrepet, er det nok det som er de mest vanskelig. Det er enkle steder på kroppen, ingen andre enn meg selv kan røre. Men det har seg slik, at de mest såre punktene på kroppen min har jeg ikke ville delt med noen andre. Selv om det er det jeg kanskje egentlig burde ha gjort. For da hadde jeg kanskje sluppet unna denne nedturen jeg fikk. Men det å skal dele dine svakeste sider med andre, er lettere sakgt enn gjort. Hvem ønsker vel at andre skal vite det du selv vet at kan knekke deg. Jeg har alltid sagt at tid leger alle sår, men selv om sårene mine har blitt til arr, så er de jo ikke borte. Det er merker som jeg er redd aldri kommer til å gå bort. 

    Jeg er faktisk ikke sikker på om arrene noen gang går bort. At alle følelsene rundt det område også går bort. Det har være mye tanker i hodet mitt, når det kommer til det å dele denne store svakheten med dere. Men jeg synes at det å dele en svakhet, viser hvor sterk du er. Fordi det krever styrke å dele dette. Alle mennesker har hver sine svakheter. Men det er også en del av det å være menneske. Men allikevel snakker vi nesten bare om våre sterke sider. Jeg ser på meg selv som en sterk person. Hadde jeg ikke vært sterk, hadde jeg aldri klart å kjempe den kampen jeg gjør. Men jeg har også mange svake sider. Jeg kunne selvfølgelig ønske at jeg hadde sluppet alle svakhetene som har kommet etter voldtekten, men dessverre vil det alltid til å være en stor del av meg. 

    Jeg har kommet så langt, så utrolig langt når jeg ser tilbake på de tre siste årene av livet mitt. Jeg føler meg endelig som et menneske igjen. Jeg ler og smiler, gråter og hyler. Jeg har nye kamper og kjemper hver eneste dag. Det at jeg faktisk har bestemt meg for å kjempe i stedet for å gi opp, viser bare at jeg har tro på meg selv. At jeg har funnet tilbake livsgleden, at jeg vet at jeg også fortjener å ha det bra. Følelsen av å gi opp meg selv, er noe jeg vet at jeg aldri skal føle igjen. Uansett hvor tøffe dager jeg må igjennom, uansett hvor mange tårer som renner. Uansett hvor lang tid det tar å vinne over denne sykdommen, så vet jeg at en vakker dag kan jeg si at jeg klarte å kjempe meg igjennom en kamp jeg aldri hadde trodd jeg skulle vinne.


    Bilde er sminket 

  • 22

    Den første bloggen jeg vil anbefale dere i dag, er bloggen til Line Melbye. For det første så er hun utrolig vaker og nydelig, å kjempe flink til å blogge. Dette er en blogg jeg har leste lenge, å er enda en fast leser av. Jeg heter utrolig mye inspirasjon fra henne, så det tror jeg du også kommer til å gjøre. Hun blogger om alt mulig fra sminke, mote, tips, hennes hverdag og mat oppskrifter. Hun har et fint og ryddig design, oppdaterer bloggen sin jevnlig. Hun er utrolig flink til å varierer med forskjellig innlegg, noe som gjør det ektra spennen å lese bloggen hennes. Jeg elsker stilen hennes, hver gang jeg har vært å lest bloggen hennes. Sitter jeg alltid igjen med et stort smil, hun sprer så utrolig mye glede til sine lesere. 

    ♥ For å komme direkte til hennes blogg, trykk her -> linebmelbye

    Den andre bloggen jeg vil anbefale dere i dag, er bloggen til Frida Enger. Dette er også en blogg jeg har lest en god stund, å er enda en fast leser av. Hun er utrolig søt og vaker, som er utrolig dyktig til å blogge. Hun har er fint og ryddig design, å er flink til å oppdatere bloggen sik jevnlig. Hun blogger mye om hennes hverdag, mote, skjønnhet, sminke og tips. Hun er utrolig dyktig til å stelle negler, blir like imponert hver gang hun legger ut bilder fra det hun selv har gjort. Jeg henter utrolig mye inspirasjon fra henne, hun sprer også utrolig mye glede rundt seg. Noe som har gjort at jeg er en fast leser av bloggen hennes, hun er også flink til å variere med forskjellige innlegg. Hun er kjempe flink til å ta bilder og skrive, dette er en blogg dere burde ta dere en tur innom. 

    ♥ For å komme direkte til hennes blogg, trykk her -> frida3nger

    Ukens lesere denne uken er fineste Tone Vunong Vinningland, denne dama er bare helt fantastisk. Hun er utrolig flink til å blogge, dette er også en blogg jeg er en fast følger av. Hun legger alltid igjen en koselig kommentar her på min blogg, derfor henne ble ukens lesere. Ta dere gjerne en tur innom hennes blogg, for dette er en dame som sprer utrolig mye glede rundt seg. 

    ♥ For å komme direkte til hennes blogg, trykk her -> tvv

    ♥ For dere som ikke vant denne uken, så kommer det ny konkurranse på søndag! 

  • 34

    God onsdag morgen alle mine herlig lesere, håper deres dag startet like bra som min. Var så sliten i går, at jeg sovnet tidelig. Å har hatt en utrolig bra natt med søvn, så i dag er jeg klar for en ny dag. Med masse ny og positiv energi, det ble veldig mye tanker i hode mitt i går. Før jeg dro i behandling, så var jeg veldig bestemt på at jeg ikke skulle gjøre noen endring når det kom til maten. Det har vært utrolig vanskelig å legge til et ektra måltid om dagen, men det begynner faktisk å komme inn i min nye rutine. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med meg, men jeg føler bare at jeg er klar til enda en ny endring.

    Så nå skal jeg jobbe med enda et nytt prosjekt for meg selv, det er de små skritten som teller utrolig mye for meg. Men jeg er så klar for å kjempe denne kampen, jeg trodde ikke at dette skulle skje så fort. At jeg skulle tørre å prøve med på enda flere endringer, så nå skal jeg bare jobbe enda hardere en jeg noen gang har gjort. Jeg kommer til å dele dette med dere, vis jeg får det til. Jeg skal også sette meg opp litt flere mål, så når jeg har klart å sette meg mine nye mål så skal jeg dele det med dere også.

    Ville bare gi dere en liten oppdatering, før jeg skal komme meg vidre. Skal hjelpe farmor og farfar en del i dag, så det kommer meste parten av dagen min til å bli brukt til. Jeg elsker å kunne hjelpe med det jeg kan hjelpe med, så senere i dag skal jeg komme meg på trening. Så nå skal jeg få spise en god frokost, kommet meg i dusjen og få stelt meg litt. Så skal jeg komme meg avgårde, gleder meg så utrolig mye til å kunne spre det gode humøret mitt til farmor og farfar. 

    Har jobbet glemt å dele disse bildene, med dere. Med den nye kjolen min, har endelig klart å få kjøpt meg noen nye kjoler. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg elsker å gå kjole. Etter jeg ble syk, har dette vært et utrolig stort problem for meg, men nå elsker jeg det. Hva syns dere om den nye kjolen min, den er fra H&M for dere som måtte lure. Kjøpt for en uke siden, så den er nok enda i butikken for dem som ville ønske å se på den. 



    ♥ Ønsker dere en fantastisk dag, ukens blogg kommer ut senere i dag. Så følg med, kanskje du var den herlige vinneren denne uken! 

  • 24

    Jeg tror det er normalt å knytte seg veldig til en person når man går igjennom en så tøff periode som det jeg gjorde. For meg var det vanskelig å skulle snakke med noen. Jeg stengte mange ute da jeg var dårlig. Det var ikke noe jeg gjorde bevisst. Det bare ble sånn. Det var rett og slett for vanskelig for meg å skulle svare andre eller ta kontakt. Hver dag var en kamp. Bare det å skulle stå opp om morgen tok all energien min. Det var en så vanskelig periode i livet mitt, at jeg ikke klarte å tenke på noe annet. 

    Jeg endte opp med å knytte et veldig nært bånd til min farfar. Vi har alltid hatt et veldig spesielt vennskap. Men den perioden jeg var veldig syk, ble han den person jeg virkelig kunne snakke med om absolutt alt og ingenting. Jeg tror mye av grunnen til at jeg ble så nær han, var fordi han er pensjonist, noe som gjorde at han hadde god tid. Det hadde jo jeg også, så det at han alltid hadde tid til meg, gjorde at det var han jeg knyttet meg ektra til. Han har alltid vært veldig lett å snakke med, noe jeg kan huske igjennom hele livet mitt. Han har alltid vært en person som har vært der for meg. Når det er familie, vet man på en måte at uansett hva som skjer, så kommer de til å være i livet ditt. Dette gjorde at jeg turte å åpne meg opp for han. 

    Mens jeg var innlagt på sykehuset, ble farfar syk. Han fikk hjerneslag og hjerte-problemer på en gang. Dette gikk utrolig mye ut over hukommelsen hans. Han mistet også mye av synet. Han gikk fra å være den personen jeg kunne snakke med om alt, til så vidt å kunne snakke. Jeg kommer aldri til å glemme den telefonene jeg fikk av pappa, når han skulle fortelle meg dette. Det var akkurat som om hele min verden raste sammen. Jeg var knust. Jeg var så utrolig redd for  å miste han. Jeg kjenner jeg får en stor klump i halsen når jeg skriver dette. Selv om det begynner å bli en stund siden dette skjedde med ham, så har han ikke blitt den samme han var før dette skjedde. Alle de lange samtalene vi hadde, ble bare visket ut på noen sekunder. Jeg var på sykehuset hver dag mens han lå der. 

    Da han kom hjem, var han som sagt ikke den samme personen som før. Dette var noe som gikk veldig inn på meg. Jeg må ærlig innrømme at jeg taklet dette dårlig. Jeg begynte med å ta avstand fra han, fordi jeg var redd for å knytte meg såpass til han igjen. Jeg vet at han er veldig gammel, og at alt kan skje. Jeg angrer mye på at jeg tok avstand en periode, men det var bare slik kroppen min reagerte. Den ville på en måte beskytte meg, slik at om dette skal skulle skje igjen, så skulle jeg ikke bli like knust. En ting jeg har lært av dette, og det er at man aldri vet hva som kan skje. Derfor bestemte jeg meg for å bruke den tiden jeg har igjen med ham så godt som jeg kan. Jeg vil heller gjøre det beste ut av situasjonen. 

    Det var en tankevekker for meg jeg selv da jeg merket merket hvor lei meg jeg ble når jeg kunne mistet farfar. Det fikk meg faktisk til å tenke nøye igjennom dette at jeg selv hadde villet gi opp. Jeg har jo prøvd å tatt mitt eget liv, fordi jeg ikke orket mere. Men da tenkte jeg at det var det beste for meg selv og de rundt meg. Men sannheten er at det ikke er sant. Jeg hadde bare påført alle mine nære mere smerte om jeg hadde gjort det. Nå som jeg ser tilbake, skjønner jeg ikke at jeg i det hele tatt kunne prøve å gjøre det. At det faktisk virket som den eneste utveien for meg. Livet er for kort til å ende det. Livet består av mange nedturer, men også mange oppturer. Det er en del av det å leve. Jeg skal aldri la meg selv tro, at den enste utveien er å gi opp. Nå vet jeg at tiden leger alle sår. Selvfølgelig er det kjempetøft å skal kjempe denne kampen, men i bunn og grunn så er det verdt det.

  • 67

    Siden det er søndag i dag, er det klar for en ny konkurranse her på min blogg. Dette er noe som har blitt en kjempe sukse her på min blogg, så derfor vil jeg fortsette med det. Jeg syns alltid det er like gøy å komme over noen nye blogger, for jeg leser bloggen til alle som melder seg på. Jeg plukker ut to heldige vinner, som får et eget innlegg her på min blogg. Med bilder og drikte link til din blogg, jeg skriver også litt om hvorfor akuratt du vant. Å litt om hva du blogger mye om, så her er det bare å melde seg på. Jeg syns det er alt for mange som som slenger dritt til oss bloggere, derfor syns jeg det er ektra viktig å kunne skryte av noen i steden. Vi trenger å støtte hverandre litt, så dette er min måte å kunne gi to andre blogger litt mer oppmerksomhet. 

    For å melde dere på, må du følge to enkle trinn: 

    1) Lik min Facebook siden, har du allerede likt den gå til punkt nr to. For dere som ikke har gjort det, så kan dere trykke her for å komme direkte -> lisarorvik

    2) Legg igjen en kommentar med at du er med, husk blogg navn slik at jeg finner din blogg. 



    ♥ Lykke til alle sammen, husk at jeg leser bloggen til alle som melder seg på! 

  • 31

    I dag tenkte jeg at jeg skulle gi dere et godt tips, hvem jente elsker vel ikke å ha stelte negler. Men vi alle vet at det tar tid å ta på neglelakk, så forsvinner den fort av. Eller blir flekketet og ødelagt utrolig fort, jeg var med på en Giveaway konkurranse for noen uker siden. Der jeg var så heldig å vinne en boks, med nyheter fra depend. Jeg vant dette på bloggen til fineste lindahansen. Nå har jeg fått prøvd ut to av fargene, å jeg er kjempe fornøyd. Det står at det skal vare i 7 dager, men på meg har det holdt seg i 14 dager. Jeg syns alle fargene jeg fikk var utrolig fine, men har bare fått prøvd ut to farger. Siden det har holdt seg så godt, så dette er noe jeg også vil tipse dere om. 













    ♥ Har du prøvd dette før, hva syns du om fargene ? 

  • 14

    Jeg er en person med utrolig mange følelser. Jeg vet ikke om sykdommen min har gjort meg mere følsom. I nesten et helt år følte jeg ingen ting. Jeg hadde det så vondt at jeg ikke klarte å føle. Jeg begynte i tillegg på medisiner, noe som skulle hjelpe meg å kontrollere følelsene. Medisiner som egentlig skulle holde følelsene mine i sjakk, sørget i stedet for at de forsvant. Når jeg ser tilbake på den tiden, følte jeg meg som et gjenferd. Jeg var til stede, men samtidig var jeg ikke til stede. Det var mange ganger jeg bare ville sette meg ned for å gråte. Men det kom ikke en eneste tåre. Jeg kunne smile og le, med det var noe jeg klarte fordi jeg måtte, ikke fordi at kroppen min faktisk ville det.

    Nå om dagen er det som jeg føler alt. Selv den minste lille ting fører med masse følelser. Jeg har savnet det å kunne føle hvordan kroppen har det, hjertet og hodet. Det å la meg selv føle igjen, gjør at jeg føler meg mer som et menneske enn et gjenferd. Det er ikke like lett å skal føle på alt, for med min sykdom følger det med mye følelser jeg egentlig ikke vil kjenne på. Men for at jeg skal lære meg mer å skjønne hva det er som skjer med meg, så trenger jeg å føle på det. Når jeg smiler, gjør jeg det fordi jeg er glad. Når det kommer tårer, så er det fordi jeg er lei meg. Jeg har hatt noen fantastiske uker. Jeg er fortsatt like stabil som det jeg har vært i det siste. Men jeg har godtatt at det å smile og le, er like greit som det å gråte. 

    For noen uker siden gikk jeg igjennom en sorgprosess hvor jeg lot meg selv gråte. Jeg aksepterte at det er greit at det renner tårer. Jeg har sluttet å ikke akseptere at jeg er lei meg. Det å ikke la seg selv gråte, er noe av det verste jeg kunne gjøre mot meg selv. Det å alltid skal holde det inne. Det var ikke det at jeg bare var redd for at andre skulle se hvordan jeg hadde det, men jeg ville heller ikke la meg selv se det. Det var lettere for meg å bare late som om følelsene ikke var der. Jeg var rett og slett ikke klar for at følelsene skulle komme frem, for å være helt ærlig med dere. Jeg var også livredd for alle følelsene jeg hadde holdt inne. Jeg visste at om jeg lot de gode følelsene komme frem, så kom også de dårlige. Uansett hvor tøft det faktisk var å la meg selv føle igjen, er det noe av det viktigste jeg har gjort for meg selv. Det er normalt å skulle føle. 

    For meg var det løsningen akkurat da. Jeg var for svak, så altfor svak til å skulle takle mine egne følelser. Det var ikke bare det at jeg var redd for å være lei meg, men jeg var også redd for alt sinne jeg hadde inne i meg. Den store skuffelsen jeg følte. Det å føle at man ikke får til noen ting. Etter å ha latt følelsene mine komme frem, er jeg mer stabil enn jeg har vært gjennom hele denne sykdommen. Jeg har i det siste tenkt mye på dette med å tilgi meg selv, men jeg har enda ikke helt klart å gjøre det. Med hånden på hjerte, så vet jeg faktisk ikke om jeg noen gang kommer til å klare det. Men hvem vet hva fremtiden vil bringe. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme så langt i denne kampen. Jeg hadde nesten gitt opp håpet om meg selv. Jeg hadde faktisk begynt å akseptere at hele livet mitt kom til å bestå av sykdom. 

    Jeg trodde at denne kampen var for stor til meg til å vinne, men nå ser jeg at jeg faktisk kan klare dette. Jeg har latt meg selv føle, drømme og håpe om at min hverdag skal bli slik som de andre rundt meg har. Jeg har tro på meg selv, at jeg skal oppnå mine egne drømmer. I stedet for å bare se på alle de andre rundt meg gjøre det, så vil det til å komme en dag hvor jeg selv også kan gjøre det. Livet mitt har stått stille i noen år nå, siden jeg kun har måttet konsentrere meg om å bli frisk. Noe som er helt greit. Det er det som må til før jeg også kan starte livet mitt.

  • 14

    Den første bloggen jeg har lyst til å anbefale dere i dag, er bloggen til Pia Dursett. Hun er en utrolig vaker og nydelig jente, dette er en blogg jeg har lest en god stund. Siden første gang jeg kom over bloggen hennes, har jeg vært en fast lesere. Hun har et fint og ryddig design, hun er flink til å oppdatere bloggen sin jevnlig. Hun er flink til å variere mye med sine innlegg, hun blogger mye om mat, trening, skjønnhet, tips, hennes hverdag og mote. Hun sprer utrolig mye glede rundt seg, jeg ender alltid opp med et smil på munnen etter jeg har lest bloggen hennes. Jeg henter også mye inspirasjon fra henne, noe jeg tror dere alle kommer til å gjøre også. 

    ♥ For å komme direkte til hennes blogg, trykk her -> http://piadursett.blogg.no

    Den andre bloggen jeg vil anbefale dere i dag, er bloggen til Linda Isabella. Hun er utrolig herlig og søt dame, dette er også en blogg jeg har lest en god stund nå. Hun har et fint og ryddig design, å oppdaterer bloggen sin jevnlig noe jeg syns er viktig når man er en blogger. Dette er en mat blogg, så om dere trenger litt inspirasjon til oppskrifter. Er dette en blogg dere absolutt burde ta dere en tur innom, jeg personelig henter masse inspirasjon fra henne. Hun legger både ut mat oppskrifter, deseren og alt du kan tenke deg innen for mat. Jeg har lagret mange av oppskriftene hennes deler, hun er flink til å ta bilder og forklarer hvordan man skal lage det henne deler. 

    ♥ For å komme direkte til hennes blogg, trykk her -> http://lindaisabelle.blogg.no

    Ukens leser er fineste Linneah Dimitrova, hun er en utrolig nydelig og fantastisk dame. Som alltid legger igjen en koselig kommentar, her på min blogg. Hun er også utrolig flink til å blogg, dette er også en blogg jeg har lest en god stund. Å er en fast leser av, jeg er utrolig heldig som har henne som en leser her på min blogg. 

    ♥ For å komme direkte til hennes blogg, trykk her -> http://kokkefruen.blogg.no

    ♥ For dere som ikke vant denne uken, er det ny konkurranse på søndag så da får dere en ny mulighet for å vinne! 

  • 42

    // inneholder sponset produkt

    Det er ikke noe å legge skjul på at med en spiseforstyrelse, fører det med mye skade på kroppen. Jeg tror en av de tingene som har vært verst for meg, var dette at jeg mistet utrolig mye hår. Når jeg var på mitt tynneste, kunne jeg ikke børste håret med en kam. Uten at store mengder med hår falt av, dette er noe som har gått utrolig mye ut over selvtelitten min. Etter som jeg er på bedringens vei, har jeg ikke mistet like nye hår som jeg gjorde. Men håret mitt nå er fortsatt utrolig tynt, det vokser sakte. Så når jeg ble kontaktet av http://www.isabellahair.no for et samarbeid, så takket jeg selvfølgelig ja. Jeg var så heldig å få to sett med tape-extension, jeg har fargen 60A ice queen blonde. En farge som passet perfekt til meg, kunne ikke blitt mer fornøyd med fargen. 

    Dette er første gang jeg prøver ut tap-extensions, jeg har brukt clips i flere år. Men det har blitt vedlig lite brukt, ved tanken på hvor lang tid det tar å sette det på. Selvom hele prossesen av å sette på tap tok litt tid, så er det absolutt verdt det. Det har vært en stor overgang, men for hver dag som går vender jeg meg mer til det. Tenkte å oppdaterer dere litt mer om dette, når jeg har hatt på det en stund. Jeg utrolig fornøyd med kvaliteten, vi brukte en og en halv pakke. Det holdt for meg, men det er nok litt forskjellig fra person til person. Men jeg anbefaler å gå til frisør for å sette det på, det var flinkeste betinaolafsen som satt på mitt hår.

    Jeg ga henne fri tøyler til å gjøre det henne syns ble best, vi klippet av en del i lengden. For å få et mest mulig naturlig resultat, vi brukte også litt tid på å klippe bort alt det slitte fra mitt hår. Å så klippet hun alt litt opp, det er lurt å sette på håret før du klipper det. For da ser man hva som burde gjøres, for at det skal bli det beste resultatet. Jeg gjorde hele prossen på frisør salongen Lyko på Vinterbro, dere kan besøk dem sik hjemme side her -> https://www.facebook.com/lykovinterbro/?ref=ts&fref=ts det er også der jeg skal ha et lite samarbeid fremover, hvor vi skal dele masse tips med dere. Litt forskjelige frisyrer, produkter anbefalinger, opp sett og lignende. Noe jeg gleder meg masse til å kunne vise dere, for da blir det enda mer variasjon her på min blogg. 























    ♥ Hva syns dere om resultatet, har dere prøvd tap-extensions ? 

  • 18

    Noe som har gått mye igjennom tankene mine den siste tiden, er alle arrene jeg har på kroppen. Jeg har skrevet innlegg om dette med selvskading før. Jeg slet med dette i flere år da jeg var yngre. Dette er noe jeg klarte å slutte med for flere år siden, men arrene er der enda. Det er noe som får meg til føle meg veldig usikker. Det går alltid en tanke igjennom hodet mitt når jeg tar på meg klær der man kan se dem. De verste er på undersiden av armene mine. Jeg er alltid litt redd for at noen skal spørre om det, fordi det er et tema jeg ikke er så komfortabel å snakke om. Det er spor av en tung periode i livet mitt. Det er faktisk flere år siden jeg klarte å slutte. Men arrene er veldig synlig faktisk. Jeg kunne ønske de ikke var synlige. Jeg føler jeg har prøvd det meste for å få dem bort. Dette er ikke et problem for meg nå, jeg kunne aldri begynt med det igjen. Men sporene er synlige. 

    Jeg tror det er vanskelig for andre som ikke har vært i samme situasjon, å forstå seg på hvordan man kan gjøre dette mot seg selv. Jeg har vel egentlig ikke noen fasit. Jeg tror det er veldig forskjellig fra person til person. For noen kan det være et skrik om hjelp, når man selv ikke klarer å be om det. For andre kan det være en måte å takle sine problemer på. Andre igjen gjør det for å straffe seg selv. Har man først gjort det en gang, så er det en stor sannsynlighet for at det skjer igjen. Det sier jeg av mine egne erfaringer. Jeg slet med dette er flere år. Det var mye av og på, noen hendelser verre enn andre. Jeg tror nok den verste opplevelsen for meg, var da jeg måtte til legevakten for å stripse sårene. Det var også den siste gangen jeg gjorde dette mot meg selv. Det var som å få et stort slag i ansiktet. Jeg måtte våkne opp å se hva jeg gjorde mot meg selv, at dette er så alvorlig at det en dag kunne gå skikkelig ille. 

    Jeg håper og tror at arrene mine en dag skal gå bort. Sannheten er at jeg ikke vet om de noen gang kommer til å forsvinne helt. Jeg vet at jeg tenker langt frem i tid nå, men en dag vil jeg selv ha barn. Tanken på at mitt barn skal spørre meg en dag, hva er alle arene på armen din bekymrer meg. Den tanken gir meg en stor klump i magen. Hvordan skal man egentlig forklare det til noen? At jeg slet med selvskading. Nå i etter tid tenker jeg mye på at måten jeg taklet problemene mine på da, nok var den verste måten å takle det på. Det å hele tiden skulle påføre meg selv smerte, i tener for å snakke om problemet. Hadde jeg kunnet gå tilbake i tid, hadde jeg nok fortalt meg selv at det finnes mange bedre måter å takle problemer på enn selvskading. Jeg ble avhengi av å påføre meg selv smerte. Det virkelig så uvirkelig nå, at jeg kunne la meg selv gjøre dette. 

    Når jeg tenker litt nærmere på dette, så er jo faktisk min spiseforstyrrelse også en måte å straffe meg selv på. Det å nekte kroppen min mat, er jo også egentlig en måte straffe meg selv på. Spiseforstyrrelsen min har også satt en del spor på kroppen min. De er nok ikke så synlige nå som de var før. Men de sporene er noe jeg kan gjøre noe med. Arrene er ikke like lett å skulle gjøre noe med. Det gjør meg bare enda mere usikker, når jeg faktisk ikke vet om de kommer til å gå bort. Tiden leger alle sår blir det sagt, men hva med de sårene som har blitt gjort om til arr? Kommer de med tid og stunder også til å forsvinne, eller må jeg bare akseptere virkeligheten? At det alltid kommer til å være en del av meg. En liten del av min historie som synes så alt for godt på kroppen. Jeg har bestemt meg for at i år, skal jeg ikke bruke min tid og energi på alltid måtte skjule dem. Jeg skal ikke la arrene mine få bestemme hva jeg skal ha på å meg. De er en del av meg uansett hvor mye jeg kunne ønske at de ikke var det. 

    Grunnen for at jeg ville dele dette med dere, er fordi jeg vil at de som sliter med dette nå, eller har slitt, skal vite at dere ikke er alene. Det er faktisk utrolig mange der ute som sliter med dette. Tenk dere om dere to ganger før dere kommenterer, eller lager en egen historie om hvorfor noen gjør dette mot seg selv. Om det er et rop om hjelp, bruk heller tid og energi på å faktisk hjelpe. Det er lett å dømme, men det ligger alltid mye mer bak enn det man faktisk kan se.


    Bilde er av min arm, tatt av Helene Michaelsen 

  • 46

    Selvom hele dagen min i går ikke ble som ville, så startet dagen kjempe bra. Vi var en gjeng med fantastiske damer her hjemme, som koste oss masse med frokost. Å vors for de andre, ved tankene på at jeg ikke drikker. Jeg var faktisk den eneste her hjemme uten bunad, men det gjorde meg inngen ting. Jeg syns det er kjempe fint, men jeg har desverre ikke en selv. Men kanskje det er på tide å skaffe seg en snart, men jeg er enda ikke helt sikker på om jeg vil det. Kanskje kår jeg blir litt eldre, å har litt mer penger hehe. Men uansett ville dele med dere litt bilder fra i går, vi tokk en del gruppe bilder på verandaen av hele gjengen. 









    Så må jeg jo også dele bilder fra min kjole, jeg var så forelsket i denne kjolen. At jeg kjøpte den i en størrelse for stor, fordi de ikke hadde igjen min størrelse. Men når jeg først finner en kjole jeg liker, så måtte jeg bare ha det selvom. Det var så herlig at været var så bra, jeg tror dette er min første 17 mai hvor jeg ikke fyrste. Jeg hadde med meg skift i bagen, men det trengte jeg heldig vis ikke. Det ble ikke så mange bilder av bare meg, fikk bare delt disse med dere som dere kan se under. Grunnene var at lyst på de andre bildene, ble kjempe mørke av en grunn. 





    ♥ Hva syns dere om kjolen min, har dere bunad ? 

  • 20

    God morgen, nå er det tilbake til den vanlige hverdagen. Jeg fikk ikke oppdaterer dere mer i går, fordi det ble litt for mye for meg. Dagen i går startet kjempe bra, koste meg kjempe masse på frokosten. Så tok vi turen ned til kolbotn senter, for å se på togene. Å får å møte familien, jeg kjente egentlig at når jeg sto opp i går. At det var et eller annet som ikke stemte, jeg klarte ikke helt å sette ord på det selv. Men formen og humøret var ikke helt der det skulle ha vært, så jeg dro faktisk ganske tidelig hjem. Tror jeg var hjemme rundt kl 2, planene var egentlig å dra ut igjen. Men det var bare noe som sa meg at det ikke var lurt, jeg har enda ikke helt klart å sette ord på hva det var som skjedde med meg i går. Men jeg er glad for at jeg lyttet til alle singlene kroppen min viste, det er litt rart å ikke helt klare å sette ord på det selv. Så derfor vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forklare det til dere heller, men jeg gjorde det beste ut av det selvom. 

    Jeg har lagt null planer i dag, fordi jeg må bare vente å se hvordan kroppen min får det ut over dagen i dag. Som alle dere lesere sikkert har fått med dere, så sliten jeg jo med anoreksia. Vi har jobbet veldig mye med en teknikk i behandling, den siste tiden. Nemlig dette med å kjøre dobbel spor, der spise er på det ene sporet. Å resten av livet mitt er på den andre, grunnen for at vi har jobbet mye med dette. Er fordi man vet aldri hva som kan skje i hverdagen, det er ikke noe å legge skjul på at livet mitt den siste tiden er ikke har vært noe dans på roser. Hver gang noe har blitt vanskelig for meg, eller jeg ikke har fått sovet. Eller noe skjer med meg, så har det gått ut over maten. Det skulle egentlig inngen ting til, før jeg begynte å hoppe over et måltid. Å når jeg først har gjort det en gang, så er løpet kjørt for min del. Så derfor er jeg kjempe streng mot meg selv når det kommer til to spor, uansett hva som skjer i livet mitt. Skal jeg fortsatt spise alle måltidene jeg skal, for meg nå er det inngen unnskyldning for å ikke spise. 

    Så det har jeg faktisk klart overraskende bra, den siste tiden nå. Noe jeg skal forsette med, men nok om det. Jeg kommer til å dele bilder av hvordan min feiring var, litt senere i dag. Har bare ikke orket å legge inn bildene enda, i går orket jeg ikke en gang åpne pc. Jeg satt egentlig bare å så på tv, mens jeg halv sov. Var så sliten, vet ikke hvorfor jeg var så sliten men men. Satser på at denne dagen blir bedre, men nå har jeg skravlet nok til dere. Eller skrevet nok er vell det riktig ordet, føles litt ut som jeg snakker til dere når jeg skriver innlegg. Men nå skal jeg få laget meg litt frokost, så satser vi på at denne dagen blir bra. 



    ♥ Øsnker dere en fantastisk dag, håper også at dere hadde en super feiring i går! 

  • 48

    Jeg delte jo med dere i går, at jeg var en tur hos frisøren. Jeg var hos min venninne Betina, som er super flink. Hun er den eneste som har fått lov til å gjøre noe med håret mitt, de siste årene. I går var jeg å satt på hår, noe jeg er utrolig fornøyd med. Endelig har jeg fått tykkelse i håret, pluss enda litt lengere hår. Vi tokk masse bilder både før og etter, tokk også en del bilder underveis. Så det skal jeg dele med der en dag til uken, så dere for se den store forandringen. Da kommer jeg også til å skrive litt om håret jeg har satt på, jeg er så utrolig heldig å ha fått et samarbeid med http://www.isabellahair.no

    Min flinkeste frisør venninne Betina, har blitt enige om at vi skal ha et lite samarbeid nå fremover. Hvor henne skal lage forskjellige fryseren og lignende på meg, som vi skal dele med dere. Det kommer til å komme både videoer og bilder, fra ulike måter å fikse håret på. Noe jeg gleder meg utrolig mye til å dele med dere, for da blir det enda mer variasjon her på min blogg. Betina jobber på Lyko på Vinterbro senteret, så det er der vi kommer til å holde på med dette samarbeidet. Så dette er et veldig spennen prosjekt, jeg gleder meg masse til å få delt med dere fremover. Hele prossesen kommer ut til uken, men ville dele med dere litt bilder av resultatet allerede nå. 



    ♥ Beklager litt dårlig bilde kvalitet, men bilde er tatt med mobil. Hva syns dere om resultatet ? 

  • 28

    Siden det er fredag, så tenkte jeg hvorfor ikke dele litt film tips. Det er ikke noe å legge skjul på at når du har vært sykemeldt så lenge som meg, så har det blitt mye tv titting. Så i dag tenkte jeg å dele mine favoritt komedier og jente filmer. Alle disse filmene finner dere på netflix, kommer til å komme flere slike innlegg som dette om dere liker det. Jeg syns værtfall det er gøy å kan gi litt tips, siden jeg har vell sett alt som er på netflix. Å hva er vel bedre enn å ta frem noe godt, å bare kose seg og slappe helt av med noen bra filmer. Så gi meg gjerne en tilbake meling om dere vil ha flere slike innlegg, med litt andre sjangere. Tenkte at det var lurt å lage eget innlegg for netflix og viaplay, så da startet jeg med netflix. 



    ♥ Friends Whit Benefits ♥ The Bounty Hunter ♥ The Proposal ♥ En Shopoholikers bekjennelser ♥Step UP ♥ In Het Shoes ♥ 



    ♥ 13 going on 30 ♥ Its a boy girl thing ♥ The wedding date ♥ No strings attached ♥ Mam bo ♥ Nære & kjære ♥



    ♥ Marley & Me ♥ The Reader ♥ Tammy ♥ Blandede følelser ♥ Letters to Juliet ♥ 50 First dates ♥ 



    ♥ One Day ♥ Daddy day care ♥ Den enestående Will Hunting ♥ Søstrene Boleyn ♥ Bad teacher ♥ Tooth Fairy ♥ 

    → Likte dere fil tipsene, noen av disse filmen du har sett eller kunne tenkte deg å se ? 

  • 16

    Jeg har alltid følt meg litt annerledes. Jeg klarte aldri å sette ord på det da jeg var mindre. Men jeg merket at jeg ikke var som alle de andre rundt meg. Jeg skilte meg også ut i forholdt til alle mine søsken. Så lenge jeg kan huske, har jeg alltid slitt med konsentrasjon. Det skulle ingen til før jeg ble glad eller lei meg. Alle følelsene  mine var så utrolig sterke,noe jeg aldri egentlig skjønte. Jeg hadde et energi nivå som aldri tok slutt. Det å skulle sitte stille, var en jobb i seg selv. Det var vel ikke før videregående, at jeg faktisk skjønte at det var noe som ikke helt stemte. Lærerne mine forsto fort at dette var noe som måtte undersøkes mer, og jeg ble sent til utredning. Etter mange tester, kom frem at jeg hadde ADHD. 

    Jeg har aldri sett på det å ADHD som en negativ ting. Jeg tror dette er noe man selv må velge hvordan man takler. Det er forskjellige grader av denne diagnosen, og jeg fikk vite at jeg hadde ganske så sterk ADHD. Jeg er litt oppgitt over at jeg ikke ble testet for dette tidligere, før jeg begynte på videregående. Det var noe som gikk ut over skolearbeidet. Jeg hadde ikke sjans til å sitte å konsentrere meg i timene. Hadde mine lærere da kunne blitt informert om dette mye tidligere, hadde jeg nok sluppet unna mye kjeft. Jeg hadde ikke behøvd å føle at jeg hang så langt etter de andre. Når du ikke klarer å konsentrere deg, blir alt som har med skole å gjøre utrolig vanskelig. Det å skulle sette seg ned med lekser etter skolen, fungerte fint i de første minuttene. Helt til konsentrasjonen bare forsvant, og jeg måtte gjøre noe helt annet. 

    Sinnet mitt har alltid vært et problem for meg. Jeg ble aldri sint som de rundt meg. Men jeg eksploderte. Det var som om det gikk fra null til hundre på noen sekunder. Det skulle så utrolig lite til før alt bare ble svart i hodet mitt. Jeg har vært mye frustrert over meg selv. Selv tiden etter jeg fikk diagnosen, var det mye jeg selv ikke klarte å kontrollere. Det var som om kroppen og hodet mitt ikke jobbet på samme lag. Var det ikke det ene så var det det andre. Jeg har følt veldig på det at følelsene mine er så utrolig sterke. Når jeg har vært forelsket så har jeg falt pladask. Noe som på en måte er en bra ting, for kjærlighet har vært en god ting for meg. Det som derimot ikke har vært så bra, er når det blir slutt og kjærlighets-sorg kommer. For da går jeg fra å ha svevd på en rosa sky, til å bli helt knust. 

    Jeg har nok hatt ADHD i hele mitt liv, selv om jeg ikke fikk diagnosen før jeg var rundt 13 år. Det er først nå jeg har lært meg å leve med det. Jeg vet ikke om det er det at jeg kanskje har vokst litt fra det. Eller om det er det at jeg vet hvordan jeg skal takle det, etter jeg utviklet anoreksi. Min ADHD ble svekket da kroppen min fikk mindre mat. Jeg hadde aldri noe overskudd. Kroppen min hadde ikke noe å gå på. Den brukte all energi den fikk fra mat til bare det å kunne komme meg igjennom dagen. Jeg merker nå som jeg får i meg mer mat, har symptomene begynt å komme tilbake. De er ikke så sterke som de var før jeg ble syk, men det å skal sitte helt stille, merker jeg begynner å bli litt vanskelig igjen. Enten om det er at jeg bare rører litt på en kroppsdel, eller at jeg må gjøre noe hele tiden. 

    En ting jeg har lært meg, Er at trening hjelper meg med å holde det litt i sjakk. Jeg får ut mye av de følelsene jeg ellers ikke klarer å få ut. Jeg er så glad at jeg kan trene igjen. Jeg snakker mere, smiler og ler hele tiden. Jeg har alltid tatt litt stor plass i venne-gjengen og familien, men det er jo bare sånn jeg er. Det er slik venner og familie er vant til å se meg, ikke den jenta som bare sitter der, og som man kan se på flere meters avstand at ikke har det noe bra. At jeg egentlig ikke har lyst til å være ute blant folk. Nei, det er ikke den jenta jeg er ment for å være, men noe sykdom gjorde meg til. For hver dag som går, er jeg enda et skritt nærmere til å bli den personen jeg var før jeg ble syk.

  • 10

    Når man sliter psykisk er det veldig vanlig ha flere dårlige dager enn bra dager. Alt som er normalt for andre å gjøre hver dag, kan bli den største utfordringen for andre. Det å føle seg annerledes, det å føle at man ikke klarer noen ting, fordi sykdom har tatt over. Men hvor mye kan man egentlig snakke høyt om? Vil folk egentlig vite hvordan du har det, eller er det bare et spørsmål man stiller for å være hyggelig. Hvor mye plass skal man egentlig la sykdom ta?  Er det greit å si at man faktisk ikke har det så bra? Jeg kom over en artikkel på nettet, som var fra VG. Der sto det at så mange som en av tre norske tenåringer sliter psykisk. Det er utrolig mange, så sannsynligheten for at du har en venn, en i familien eller en bekjent som sliter pyskisk er ganske stor. Allikevel så er dette et veldig tabu tema.

    Jeg vet ikke om det er fordi man skal ha det så kalte "perfekte" livet. At man har høye forventninger til seg selv er en ting. Mange føler at de rundt deg forventer at man skal følge strømmen, man skal ikke slite psykisk. Men likevel er det så mange av oss som gjør det. Og vet dere hva, det er helt greit. Det må være lov til å være annerledes. Det burde være greit å kunne si at man sliter eller ikke har det bra. Det er så alt for mange som holder det helt for seg selv. Som ikke klarer eller vil at noen skal vite det. Kanskje er det fordi man skammer seg over det. Eller bare det at man ikke har lyst til å være annerledes. Jeg har mange som leser min blogg som sliter psykisk. Jeg har fått en del meldinger på den tiden jeg har blogget fra folk som sliter. Som enten trenger råd eller tips, eller som aldri har sagt det til noen, og som trenger å dele det med en. Som holder alt for seg selv. Jeg får like stor klump i magen hver gang jeg har blitt kontaktet av personer som ikke har pratet om det til noen andre. Der venner og familie ikke vet om problemene de sliter med. Jeg hadde aldri klart denne kampen alene. Den støtten jeg får fra venner, familie og dere lesere trenger jeg for å komme meg igjennom dette. 

    Mitt største mål med denne bloggen, er å få frem at det er greit å snakke om at man sliter psykisk. Det er ikke noe man skal skamme seg over. Det er så mange i samme båt. Du trenger ikke kjempe den kampen du har alene. Alle fortjener å få støtte av sine nærmeste. Jeg vet at hadde det ikke vært for familien min, så hadde jeg ikke vært her i dag. Jeg trodde at denne kampen skulle jeg klare alene, men sannheten er at jeg hadde tatt mitt eget liv hadde jeg ikke fått hjelp. Psykiske lidelser kan være så alvorlig at man ikke klarer mer. Man ser ikke lys i tunnelen. Det føles som om man ikke har noe å leve for. At smerten og kampen er så stor at det ikke er noe vits å kjempe. Jeg vet av erfaring at alt kan rakne på utrolig kort tid. Man ser det kanskje ikke komme. Det å møte veggen, skjer så utrolig mange av oss. 

    Det gjør deg ikke noe mindre verdt av den grunn. Det er ikke unormalt å slite psykisk. Jeg prøver å gjøre en forandring. Jeg vil at andre også skal tørre å snakke om dette. Jeg sier ikke at man trenger å gjøre det jeg gjør, å dele dette med alle som vil lese min blogg. Men det å tørre å kunne snakke med noen om det, enten en i familien, en venn eller en lege. Uansett hvem du deler det med, så hjelper det å ikke sitte med alt alene. Jeg tror det er mange som hadde fått sjokk, om de faktisk visste hvor mange vi er som sliter psykisk. Det er så mange lidelser som ikke synes. Men som setter så store spor. Det å holde alt for seg selv kan faktisk gjøre vondt verre. Det at en person tør å stå frem kan hjelpe så mange andre der ute. Det er utrolig tøft for meg å dele så mye privat, men jeg vet at det kan hjelpe andre. Både med å få hjelp selv, eller til og med se at man ikke er alene om å ha deg slik. Dette er min måte å prøve å hjelpe andre der ute. Jeg prøver å endre andres syn på dette, slik at det ikke skal være så tabu. 

    Når folk spør deg hvordan du har det, vil de virelig vite sannheten da? Skal man virelig tørre å være ærlig, eller skal man lyve?


    Bilde er lånt fra google 

  • 20

    Den første bloggen jeg har lyst til å anbefale dere i dag, er bloggen til Karianne Vilde. Dette er en blogg jeg har lest en god stund, fordi hun er utrolig flink til å blogg. Hun er kjempe vaker og sprer utrolig mye glede rundt seg, dette er en blogg jeg henter mye inspirasjon fra. Hun blogger mye om mote, hennes hverdag, ferie, sminke, mat, oppussing og tips. Jeg liker veldig godt at hun varierer så mye med innleggene sine, hun er utrolig pen og er modell. Hun er ikke redd for dele sine meninger, å er flink til å oppdatere bloggen jevnlig. Hun har et fint og ryddig design, legger ut kjempe masse fine og nydelige bilder. Dette er en blogg jeg anbefaler dere alle å ta turen innom, kanskje du også blir en fast leser av bloggen hennes som meg. 

    ♥ For å komme drikte til hennes blogg, kan dere trykke her -> http://kariannevilde.blogg.no

    Den andre bloggen jeg vil anbefale dere i dag, er bloggen til Vivel. Dette er en blogg jeg kom over for ikke så alt for lenge siden, men har blitt en fast leser av. Hun er utrolig vaker og søt jente, jeg ender alltid opp med et smil etter jeg har lest bloggen hennes. Hun blogger mye om sminke, produkter, dans, foto, mote og hennes hverdag. Hun er kjempe flink til å skrive og ta bilder, oppdaterer bloggen sin jevnlig. Hun har et fint og ryddig design, dette er også en blogg jeg henter inspirasjon fra. Dette er en blogg dere alle burde ta dere en titt innom, hun har utrolig fine antrekks bilder. Så her får dere mye av alt mulig, noenjeg liker veldig godt at man varierer mye på en blogg. 

    ♥ For å komme direkte til henne blogg, kan dere trykke her -> http://vielsk.blogg.no

    Ukens lesere er Roberta Pimentel, hun er jo bare så utrolig søt og herlige dame. Som alltid legger igjen en hyggelig kommentar, hun har også en kjempefin blogg. Dette er en blogg jeg har lest en stund nå, hun sprer så utrolig mye glede rundt seg. Dette er blogg dere absolutt burde ta dere en tur innom, for hun er en helt fantastisk dame. For å kommer drikte til hennes blogg, kan dere trykke her -> http://vielsk.blogg.no

    Vinnerene av min store Giveaway er: 

    ♥ http://waoa.blogg.no

    ♥ http://bergensergenser.blogg.no

    ♥ http://tvv.blogg.no

  • 22

    Etter jeg bestemte meg for å ta en pause fra alkohol, har jeg vært veldig åpen her på bloggen om hvorfor. Jeg har egentlig ikke tenk på drikkepresset som er rundt om. Når jeg først har bestemt meg for en ting, er det ingen som kan forandre på det. Jeg tenker at det må være opp til hver enkelt om de ville drikke eller ikke. Jeg fikk en kommentar i går på bloggen min, som fikk øyene mine veldig opp for dette temaet. Det var en jenta som hadde sluttet å drikke, fordi hun hadde utviklet epilepsi. Alkohol var utrolig triggende for anfall, så hun måtte slutte å drikke. Hun delte dette med meg i går. Samtidig skrev hun også at hun hadde mistet mange venner, rett og slett fordi hun ikke drakk alkohol. Jeg kjente jeg fikk en stor klump i magen da jeg leste dette. For det første skjønner jeg ikke at venner bare kan slutte å være vennen din, fordi du ikke drikke alkohol. Jeg begynte å tenke på dette selv. Har det blitt slik i dag, at om man ikke drikker alkohol, så er man ikke morsom nok? 

    Uansett hva grunnen måtte være, så velger man jo venner etter de man har det bra sammen med. De som får deg til å le, trøster deg når du er lei deg. De man kan ringe til, bare for å snakke om alt og ingenting. Venner skal være der gjennom tykt og tynt. Jeg merket fort da jeg ble syk, hvem som var mine ekte venner. Jeg har mistet mange venner de tre årene jeg har vært syk. De som ikke ville ha noe mer med meg å gjøre, bare fordi jeg ikke klarte å være den Lisa jeg var før jeg ble syk. En som ikke var verdt å bruke tiden sin på. Nå som jeg ser tilbake på dette, er jeg på en måte glad for å ha funnet ut, hvem jeg skal bruke tiden min på. Men jeg skal ikke legge skjul på at det var vanskelig. Det var faktisk utrolig vanskelig når jeg fant ut hvor mange jeg hadde mistet. Det som var mest sårende var de jeg sto veldig nær, som bare forsvant før jeg fikk snudd meg. Det er så mange ting man går igjennom i et liv, av både oppturer og nedturer. Men de vennene som står med din siden, uansett hva som skjer, det er de vennen man burde bruke tiden sin på! 

    Jeg er glad for at jeg enda ikke har kjent på dette drikkepresset. Jeg tror mine nærmeste har sett det samme som jeg har sett. At jeg ikke tåler alkohol. Jeg er heldig som ennå blir invitert på fester og bursdager. Det burde jo ikke være sånn at man ikke skal bli invitert, bare fordi man ikke har lyst eller kan drikke. Når ble det normalt å drikke flere ganger i uken? Når ble det unormalt å si nei, jeg vil ikke drikke? Man burde egentlig ikke trenge en grunn for å ikke å nyte alkohol, men det blir forventet at det skal være en god grunn. En ting er når du kjører bil, for da skjønner jo alle at man ikke kan drikke. Noen ganger har man bare ikke har lyst, og det burde jo også være greit. 

    Jeg vet av egne erfaringer, at det er mye alkohol blant ungdommen. Vi begynner tidligere og tidligere å drikke, feste og dra på byen. Jeg er helt klar over at vi alle er forskjellige. Noen foretrekker å drikke i stedet for å ha en rolig kveld. Noen syns ukens høydepunkt er å få dratt på byen, og det er også helt greit. Men jeg tenker mer på de som ikke har lyst til dette, de som ikke har lyst til å holde på med kun festing og drikking. Når ble det unormalt å være edru? Hvor kommer alt dette drikkepresset fra? Jeg skjønner at det er vanskelig å være den eneste som er edru på en fest. Men man kan ha det like gøy uten alkohol. Det er jo opp til hver og en hva du gjør ut av det. Jeg hadde aldri droppet å invitere en venn med på en fest, bare fordi vedkommende ikke vil drikke. 

    Jeg håper de som har valgt å ikke drikke alkohol, ikke føler dette presset, bare fordi noen syns du er kulere, morsommere eller crazy når du får i deg alkohol. Et nei er et nei. Man skal ikke trenge en grunn for å ikke drikke. Det må være opp til enhver hva de selv vil. Selv om jeg har valgt å legge bort alkohol, betyr jo ikke det at jeg ikke vil være med på fest, bursdager eller andre hendelser hvor andre drikker. Gjerne del med meg hva dere syns om dette. Merker også andre noe av drikkepresset? Har noen andre erfaringer med dette, er det bare å komme med sin mening. Dette har virkelig fått øynene mine opp. Derfor ville med jeg dele mine tanker og meninger med dere.


    Bilde er lånt fra google 

  • 12

    God morgen alle mine fine lesere, i går skrev jeg et innlegg om at jeg jobber med å bryte mitt anoretiske mønster. For meg var det en stor forandring å skulle få inn et varm måltid, fordi jeg har pleid å spise det samme til alle måltidene mine. Men nå som middagen har blitt en del av kostholdet mitt hver dag, var den nye utfordringen å legge til enda et måltid om dagen. Noe som er utrolig vanskelig, det er mange diskusjoner i hode mitt hele tiden. Men nå har jeg satt ned foten, å skal bli enda strenger mot meg selv. Før jeg fikk inn middag spiste jeg det samme til alle måltidene, men klarte å bytte ut et av de samme måltiden med Noka middag. 



    Så jeg bestemte meg for at det måltidene jeg skal legge til ektra nå, ikke skal være det samme som de andre. Så da bestemt jeg meg for å prøve noe nytt, nemlig chocolate caramel musli. Fra http://www.nokadietten.no noe jeg er så utrolig glad for at jeg tørte, det var ikke lett men jeg klarte det. Å fy søren så god den er, så dette har blitt min nye frokost eller lunch måltid. Jeg er stolt av meg selv for at jeg faktisk tørte å gå i mot min spiseforstyrelse. For den vil ikke at jeg skal prøve noe nytt, den vil ha kontroll å kun spise det samme. Så nå har jeg klappet meg selv på skulderen, for dette er bare enda et steg i riktig retning. 



    Så dette er noe jeg skal forsette med, ta små steg for å bryte det samme mønsteret jeg har vært i så alt for lenge. Nå er det virkelig på tide at jeg skal ta tilbake kontrollen, så dette skal jeg kose meg med til frokost i dag også. Jeg skal også i behandling i dag, så jeg oppdaterer dere litt senere i dag på hvordan det gikk. Men for dere som er glad i sjokolade, caramel og musli. Anbefaler jeg dere å prøve ut denne, for den var super god. Å som alle Noka sine produkter, inneholder denne også alle vitaminer, mineraler, sportstoff og fettsyrer ( omega 3 og 6 ). Så ikke bare smaker den helt fantastisk, men den er også sunn og bra for kroppen. 





    ♥ Har du prøvd denne før, så det ikke godt ut ? 

  • 22

    Jeg har det så bra nå, og humøret er stabilt. Siden jeg begynte å trene, har jeg ikke hatt en eneste dårlig dag. Det at jeg ikke har lyst til å stå opp, eller bevege meg utenfor leiligheten. Jeg har faktisk vært så stabil de siste uken, at jeg har vært ute av leiligheten hver eneste dag. Dagene mine går kjempefort, noe som er en veldig stor forandring fra hvordan jeg hadde det for en måned siden. Dagene da føltes så lange og harde. Bare det å komme seg ut av sengen om morgen var utrolig vanskelig. Tanken på at jeg skulle komme meg ut en tur, var bare ikke et tema for meg i det hele tatt. Å se den store forandringen som har skjedd med meg de siste ukene, er nesten så jeg ikke tror det selv. Jeg kjenner nesten ikke igjen den jenta jeg er. Jeg smiler fra morgen til kveld. Men nå som jeg har det bra, hvorfor synes ikke det også på vekten? 

    Jeg hadde en veldig jevn og fin  vektøkning på rundt 100 gram i uken, noe som for meg var veldig stort. Det at det gikk sakte men sikkert fremover, var noe jeg jobbet kjempehardt for. Siste gang jeg var på behandling, hadde jeg gått ned litt, men jeg tenkte at det bare var normalt siden jeg bruker kroppen mer. Men jeg trodde ikke at jeg skulle gå ned enda mer. Jeg veide meg en ektra gang på søndags morgen, bare for å se om det hadde snudd. Men vekten forsetter å gå nedover, og jeg merket at jeg ble utrolig skuffet over meg selv. Jeg ble egentlig ganske fortviltet der jeg sto. Jeg hadde nesten lyst til å kaste vekten i veggen. Det jeg har jobbet for i flere uker, bare forsvant på noen dager. Jeg trodde at når jeg hadde det bra med meg selv, at maten også skulle bli lettere for meg, men det er det ikke. Det er fremdeles like vanskelig å spise. 

    Den første uken jeg trente, kjente jeg på sult-følelsen til nesten hvert måltid. En følelse jeg ikke har kjent på nesten tre år. Det har skjedd en gang i ny og ne at jeg har kjent den følelsen, men svært sjeldent de tre årene som jeg har hatt anoreksia. Da den først var der i nesten en hel uke, trodde  jeg at den skulle vare. Men den bare forsvant. Kroppen min er så vant til ikke å kjenne den følelsen, at jeg ikke merket at den forsvant. Det skjedde så fort, og plutselig gikk det alt for mange timer mellom måltidene mine. Jeg hadde lagt bort alarm-klokken som minnet meg på når jeg skulle spise, fordi jeg ikke trodde jeg trengte den mer. Men nå er jeg tilbake der jeg må spise etter klokken, noe som var et veldig nederlag. Men det er det jeg må gjøre for å spise når jeg skal. 

    Denne helgene som har gått har det vært mange tanker i hodet mitt, om hva jeg kan gjøre for endre dette. Det er bare en ting jeg kan gjøre, å det er å få i meg mer næring. Jeg er nå på min andre dag med et ektra måltid om dagen, noe som er utrolig vanskelig. Anoreksia handler om kontroll og vaner, så det å skal bryte det mønsteret jeg har hatt i snart tre år er ikke en enkel sak. Det er en ting og si eller skrive det. Men det å faktisk gjøre det, er noe helt annet. Det at jeg klarte det i går er jeg veldig stolt av. Nå gjenstår det bare å klare dette hver dag. Speilbildet mitt har levd helt sin egen verden de siste dagene. I det ene minuttet ser jeg kjempestor ut. Mens i det neste så ser jeg for tynn ut. Da ser jeg bein og knokler stikke ut her og der.

    Jeg har vært forberedt en god stund nå på at denne tiden kommer til å bli vanskelig, det å gjør det helt motsatte av hva sykdommen min vil. Er utrolig slitsomt og en evig kamp med meg selv, det å måtte diskutere med meg selv til hver eneste måltid sliter meg faktisk helt ut. Det at den friske delen skal ha det siste ordet, er noe jeg overhode ikke er vant til. Men det må til for at jeg skal komme meg videre. Mat er for meg som medisin for kroppen. Det er faktisk det kroppen min trenger for å bli bedre, så jeg må bare se på mat som den beste medisinene for meg akkurat nå. Nå skal jeg klare å få meg en ny rutine, med et ekstra måltid om dagen. Dette er noe som  ikke er greit for den anorektiske delen, men den kampen tar jeg nå. Så krysser jeg alle fingrene for at det kommer til å gå greit etter hvert, for nå er det på tide at den friske delen skal få det siste ordet.


    Bilde tatt av Helene Michaelsen 

  • 4

    Nå er det ikke mange dager igjen til jeg trekker tre heldige vinnere, av min Giveaway som kom ut denne uken. Har du ikke fått meld deg på, så kan du gjøre det nå. Jeg syns det er så utrolig koselig å kan gi noe tilbake til mine herlige lesere, en måte for meg å vise hvor mye dere betyr for meg. Dere er grunnen for at blogg har blitt noe så bra for meg, alle de fine kommentarene jeg får av dere. Eller for dere som bare lesere bloggen min, eller bare titter på bilder. Dette er en konkurranse hvor alle kan meld seg på, dette er en måte for meg å vise hvor takknemlig jeg er for akuratt deg. 

    Det er ikke mulig å melde seg på i dette innlegget, men jeg legger med direkte link helt nederst i innlegget. Der dere kommer til det innlegget dere kan melde dere på, grunnen er at det er lettere for meg vis alle som melder seg på gjør det i samme innlegg. Det blir plukket ut tre vinnere, som får akuratt det samme sendt hjem i posten. Det dere ser på bilde over er det tre personen kan vinne hver, så her er vinne sjansene store.

    ♥ Så for dere som vil melde dere på, så kan dere trykke her så kommer dere direkte til det innlegget -> http://lisarorvik.blogg.no/konkurranse_.html

  • 26



    Tenkte jeg måtte vise dere hva jeg var så heldig å vant for noen uker siden, på fineste http://lindahansen.blogg.no sin blogg. Jeg ble så glad når jeg fikk melding på at jeg var den heldige, å så utrolig fornøyd jeg er. Jeg vant nemlig nyhetene fra depend, dette er de nye fargene som kommer nå i butikkene. Jeg elsker alle fargene, å gleder meg masse til å prøve dem ut. Klarer nesten ikke velge hvem jeg skal prøve ut først, for alle fargene er så utrolig fine. 



    I tillegg til alle neglelakkene med farge, følget deg også med en base og topp. Som gjør at neglelakken sitter enda lengere, noe jeg syns er utrolig bra. For jeg syns at vanlig neglelakk kan gå av veldig fort, så dette er jeg veldig spent på. Skal selvføglegelig oppdatere dere om hva jeg syns om disse, etter jeg har fått prøvd dem ut. 



    Hun har kjørt i gang enda en konkurranse, der dere også kan vinne denne fike rosa boksen med det samme innholdet. Så for dere som vil delta der, Anbefalerer jeg dere å ta dere en tur innom bloggen hennes. For å delta i den konkurransen, trykk her så kommer dere direkte til hennes blogg -> http://lindahansen.blogg.no





    ♥ Hva syns dere om det jeg vant, å var ikke disse fargene fine ? 

  • 108

    God torsdag alle mine fine, jeg nevnte jo kort for en del dager siden at jeg skulle kjøre i gang en ny Giveaway konkurranse. Jeg syns det er så utrolig koselig å kan gi noe tilbake til mine lesere, å siden de tre som vant sist konkurranse. Ble så fornøyd med produktene de fikk, tenkte jeg å kjøre i gang en til med noen av de samme produkte. Jeg trekker ut tre heldige vinnere, som får det samme sendt hjem til dere i posten. Jeg hadde så mye igjen etter siste Giveaway, så da vil jeg selvføglegelig dele ut dette til tre av mine fantastiske lesere. 

    Det dere kan vinne er 6 lippglosser i forskjellig farger, dette er fra et merke som heter ellebasic. Jeg er kjempe fornøyd med disse, fargene er utrolig fine. Dere får alle fargene jeg også har selv, noen har glitter i seg også som er kjempe fint når man skal pynte seg litt ekstra. 

    Dere kan også vinne to express nail spray hver, dette er et produkt som er utrolig genialt. Det fungerer som følgene at du tar på deg neglelakk, sprayer over å det tørker mye fortere. Altså hvem hater vel ikke vente på at neglelakken skal tørke, eller klarer å få riper ved å røre den før den har tørket. 

    Det siste dere kan vinne er en nail polish remover, den brukes på papir eller bomull som en vanlige neglelakk fjerner. Jeg er også kjempe fornøyd med dette produkte, for fjerner neglelakken. 



    De tre vinnerene for sendt hjem akuratt det samme, som dere kan se på bilde over. Så her gjør jeg ikke noe forskjell på de tre som vinner, så her er det bare å melde seg på. Vinner sjansen er ganske stor ved tanke på at det er tre som vinner, i steden for bare en. Dette er en konkurranse hvor alle kan melde seg på, man må ikke være en blogger for å delta. 



    For å melde dere på må dere følge to enkle trinn:

    1) Lik min Facebook side, har du allerede likt den gå til punkt nr to. For dere som ikke har likt den, kan dere trykke her så kommer dere direkte -> https://www.facebook.com/lisarorvik/?ref=bookmarks 

    2) Legg igjen en kommentar på at du er med, husk blogg navn eller e-post slik at jeg kan kontakte deg om du vinner. 



    ♥ For ekstra vinne sjanse så kan dere dele dette innlegget, da får dere en ektra lapp med deres navn på når jeg trekker ut vinnerene. Masse lykke til alle sammen, husk at det er tre vinnere så sjansen for å vinne er stor! 

  • 12

    Det er ikke noe å legge skjul på at jeg trodde jeg skulle vinne denne kampen fort, når jeg først fikk diagnosen anoreksia. Da trodde jeg at det skulle bli en lett kamp, at om noen uker kom jeg til å komme meg tilbake til jobb. Alt jeg trengte å gjøre var bare å spise mer, for jeg hadde det jo bra. Det var bare maten som hadde blitt et problem for meg, det var det jeg trodde. Men sannheten er den at jeg sperret ut alt av følelser, maten tok så stor plass at det ikke var plass til andre tanker. Jeg var fullt klar over at jeg hadde gått ned mye i vekt, men jeg klarte ikke se det selv på meg. Jeg så at tallet på vekten gikk nedover, men i speilet ble jeg bare større. Regnestykket gikk ikke opp for meg, jeg lot det jeg så i speilet ta avgjørelsene for meg. For i speilet var jeg jo kjempestor, og jeg ble bare større. 


    Når jeg først hadde klart å innse at jeg hadde anoreksia, så var det for sent. Da hadde sykdommen klart å utvikle seg mye mer enn det jeg trodde, den hadde så stor makt over alle valgene mine. Den styrte alle tankene mine. Når folk sa jeg hadde blitt tynn så gikk det rett inn det ene øret og ut det andre. Når jeg først klarte å innse at dette er noe jeg trenger hjelp med, og ikke bare litt hjelp, men jeg trengte så mye hjelp at mitt beste alternativ var å bli innlagt. Dette er noe som er vanskelig å skrive om, og som jeg enda skammer meg over, og jeg ble boende på sykehuset i tre måneder. Det var da jeg innså hvor syk jeg faktisk var. Det åpnet øyene mine for hvor sterk denne sykdommen var, at det å skulle spise noe annet eller noe mer var bare helt uaktuelt. Det var en ting å si at jeg skulle gjøre det, men når jeg satt på kjøkkenet og skulle spise så ble alt jeg hadde sagt borte. 


    Da var det de anorektiske tankene som tok over, og det er heller ikke noe å legge skjul på at jeg nå har stått "stille" i noen år. For bare noen uker siden kom tankene om at jeg vurderte en ny innleggelse, fordi jeg ikke klarte å komme noe videre. Alt jeg sa og alle målene jeg satte meg, ble bare ord som forsvant. Jeg ville så utrolig mye, men klarte bare ikke gjennomføre noe av det. Jeg klarte ikke se noen løsninger på problemet mitt, for uansett hvor sterk viljestyrken min var så var det alltid de anorektiske tankene som hadde det siste ordet. Jeg var så utrolig lei av å ikke ha noe mening med livet. Dagene mine gikk så utrolig sakte, og jeg sov dårlig på natten. Det føltes bare ut som jeg ikke fikk til noen ting, men så fikk jeg verdens beste beskjed av min behandler: nemlig det at jeg fikk lov til å trene! Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at det skulle hjelpe meg så mye som det det faktisk har gjort. 


    I stedet for en innleggelse, så fant jeg terapi i trening. Det var akkurat det jeg trengte for å ta det steget i riktig retning som jeg har ventet på i over et år. Det å stå stille, å føle at man kjemper for noe som ikke går noen vei, gjorde at jeg følte meg utrolig hjelpesløs, og som om dette var en kamp jeg ikke skulle klare å vinne. Jeg trodde at den eneste løsningen min var en ny innleggelse, men nå har jeg forstått at det er andre måter å takle problemene sine på. Vi er alle forskjellige, noen hadde kanskje klart å ta et skritt i riktig retning med en innleggelse. Mens andre kan finne hjelp ved trening eller andre ting, jeg er så utrolig takknemlig for å slippe sykehuset igjen. For jeg tror faktisk at jeg bare ble mer syk av å være innlagt, for når du bor på et sykehus så blir man minnet på fra morgen til kveld at man er syk. 


    Alt handler jo da om sykdom, selv om jeg fikk utrolig god hjelp og støtte når jeg bodde på sykehuset. Ikke misforstå meg, men jeg har det best når jeg får bo hjemme. Men jeg følte meg bare så hjelpeløs og håpløs, at jeg ikke kom noen vei her i livet. At jeg kjempet og kjempet for noe som ikke ga noen resultater, men nå er jeg så stolt over meg selv. Jeg har funnet min løsning, men ja, jeg har en lang vei igjen å gå. Men endelig skjer det noen forandringer i livet mitt, og dette klarte jeg helt selv uten å behøve å legge meg selv inn. Tanken på en ny innleggelse tror jeg ikke kommer til å komme tilbake til meg sånn som jeg har det nå. Jeg skal klare denne kampen ved hjelp av trening ? og det er noe jeg selv har stor tro på at jeg skal klare.

  • 16

    Den første bloggen jeg har lyst til å anbefale dere i dag, er bloggen til Tone Vuong Vinningland. Dette er en blogg jeg har lest lenge, å er en fast leser av. Hun er en utrolig vaker dame, som sprer så utrolig mye positivt rundt seg. Jeg blir alltid så utrolig glad når jeg leser bloggen hennes, hun legger alltid igjen en hyggelig kommentar her på min blogg. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg kom over bloggen hennes, hun er kjempe flink til å skrive og ta bilder. Oppdaterer bloggen sin jevnlig, å har et fint og ryddig design. Dette er en blogg dere alle burde ta dere en titt innom, jeg henter mye inspirasjon fra henne. Dette er en blogg som fortjener mer oppmerksomhet, derfor var hun en av de heldig som vant denne uken. 

    ♥ For å komme direkte til hennes blogg, så trykk her -> http://tvv.blogg.no


    Den andre bloggen jeg har lyst til å anbefale dere i dag, er bloggen til Iselin Renee. Dette er også en blogg jeg har lest en god stund, å er en fast leser av. Hun er utrolig vaker og herlig dame, som er kjempe flink til å blogge. Hun har et fint og ryddig design, å oppdaterer bloggen sin jevnlig. Hun er utrolig flink til å ta bilder, blir så utrolig inspirert av henne blogg. Hun legger alltid igjen en hyggelig kommentar, noe som betyr utrolig mye for meg. Dette er en blogg dere burde ta dere en titt innom, hun blogger mye om hennes hverdag og foto. Jeg er utrolig mesunlige på hvor dyktig hun er til å ta bilder, hun sprer også utrolig mye glede rundt seg. Dette er også en blogg som fortjener mer oppmerksomhet, så ta dere en titt innom hennes utrolig fine blogg. 

    ♥ For å komme direkte til hennes blogg, trykk her -> http://iselinrenee.blogg.no

    Ukens leser er søtmomsen, hun er en fantastisk dame. Som alltid legger igjen en hyggelig kommentar her på min blogg, hun har også en kjempe fin og bra blogg. Hun legger ut helt fantastiske oppskrifter, jeg henter utrolig mye inspirasjon fra henne. Hun sprer utrolig mye glede, for å komme direkte til hennes blogg trykk her -> http://matogkakeoppskrifter.blogg.no

    ♥ Det blir ny konkurranse på søndag, hva syns dere om vinnerene denne uken? 

     

     

  • 22

    Da jeg kom hjem fra voldtekts-mottaket, hadde jeg bare fått en time med søvn. Jeg var helt utslitt, og det første jeg tenkte var at jeg måtte komme meg i dusjen. Da jeg sto i dusjen med vannet rennende ned på kroppen min, føltes det som om jeg ikke ble ren. Jeg følte meg så skitten. Det var som om det var et stort lag rundt hele kroppen min som ikke ville bort. Jeg var sår, sliten og visste egentlig ikke helt hva jeg skulle føle. Jeg var så lei av å snakke om det som hadde skjedd. Det hadde nok ikke gått opp for meg. Jeg hadde brukt så mange timer på å ta alt mulig av prøver, og jeg hadde gitt fra meg alt av det jeg hadde på meg av klær. Jeg hadde snakket om hva som hadde skjedd, så mange ganger til forskjellige leger. Det eneste jeg ville var å sove, bare få lagt meg ned å prøve og glemme noen timer.

    Men slik ble det ikke. Da jeg hadde kommet ut av dusjen var det rett til politiet. For å da begynne å fortelle en gang til. Det var som å dra av et plaster fra et sår gang på gang. Jeg fortalte til politiet at jeg var alt for sliten til å gjøre dette. Jeg hadde ikke mere krefter eller energi igjen. Jeg orket ikke snakke mer, men jeg visste at jeg måtte bare bite tennene sammen, og klare å komme meg igjen enda en samtale. Jeg synes det var utrolig ubehagelig å være hos politiet. Det føltes nesten ut som om det var jeg som hadde gjort noe galt. Det ble stilt så mange spørsmål at jeg til slutt ikke klarte å få med meg hva som ble sagt. Jeg ville så gjerne bare la dette vente, men det kunne jeg ikke. Jeg fikk klar beskjed om at jo fortere de fikk begynne å etterforske hendelsen, jo lettere kunne det være for dem å finne bevis. 

    Det kom fort frem at de ville vi skulle dra til stede der det skjedde, noe som gjorde at klumpen i magen min bare vokste. Jeg kunne kjenne at det ikke bare var i magen det var en klump, men i halsen også. Jeg følte vel ikke at dette var noe jeg selv hadde lyst til, men noe jeg bare måtte klare. Jeg hadde jo allerede gitt alt av prøver til legene på voldtekts-mottaket. Det var alt i fra q-tips i sårene, prøver av underlivet, bilder av alle sårene og blåmerkene. Ja ga dem til og med alt av klær jeg hadde på meg, og jeg trodde at det skulle være nok. Det var vanskelig nok for meg, uten at jeg måtte bli med til stedet der det skjedde. Hvorfor skulle de la meg gå igjennom det? Jeg var både sint og redd. I ettertid ser jeg hvorfor det var så viktig. Det var for å få en bedre forståelse for hva som hadde skjedd. Slik kunne politiet begynne etterforskningen sin. Det var siste gang jeg så stedet. Jeg kommer aldri til å dra tilbake ditt. Det var noe av det tøffeste jeg har gjort. 

    Mitt møte med politiet førte til en del blandede følelser, fordi det ble stilt så mange spørsmål. Jeg husker så godt at jeg til slutt måtte stoppe hun som stilte spørsmål. Det ble rett og slett for ble ubehagelig for meg. Hadde jeg ikke vært igjennom nok som det var? Det siste jeg trengte var å få ubehagelige spørsmål. Det kunne virke som om det var jeg som hadde gjort noe feil, med noen av spørsmålene jeg fikk. Jeg ser i ettertid at det var en grunn for alle spørsmålene jeg fikk den gangen, men der og da virket det bare helt unødvendig. Jeg tror alle som har vært igjennom dette selv, vet hvor utrolig vanskelig det er. Man har forskjellige reaksjoner. Jeg hadde alt mulig av reaksjoner. Alt fra å ikke akseptere at det hadde skjedd, fra å føle meg kjempeskitten. Jeg gikk igjennom en periode der jeg var kjempesint. Det har vært en indre uro i meg, som nesten har vart i 3 år. Det er noe inne i meg som ikke klarer å akseptere at faren er over. 

    Det er den indre uroen som gjorde at jeg ikke klarte å komme meg ut av sengen når det var russetid. Det var akkurat som om hver gang jeg så en med russebukse, eller bare et bilde av en russ, så var det som om det skulle skje igjen. Nå har jeg endelig klart å få bort den indre uroen. Det tok meg tre år, men nå har jeg klart å akseptere at faren er over. Det som skjedde er fortid, og ikke nåtid. Jeg spør meg selv ofte det samme spørsmålet. Var det verdt å anmelde det? Nå kan jeg svare at ja, det var det. Ja, det var utrolig tøft alt det man måtte gå igjennom, men det som alltid var i tankene mine var, tenk om han gjør dette en gang til. Dette var ikke noe jeg gjorde bare for meg selv, men også for å prøve å forhindre at denne mannen skal gjøre det samme mot en annen jente.

  • 26

    Få i seg mer vann- Mitt beste tips for å få i seg mer vann, er å alltid ha flasker med vann i kjøleskapet. For meg er det lettere å bare ta en flaske, enn å skulle helle oppi noe annet i et glass. I tillegg så blir jo vannet kaldt når det står i kjøleskapet, noe som gjør at det bare blir enda bedre. Jeg og min søster har tre flasker hver som vi alltid har å bytte på, noe som har gjort at vi får i oss mer vann. Det kan også være lurt å ha noen flasker med sukkerfri saft tilgjengelig, om man er lei av vanlig vann. 

    Ukes handling- Når man kun handler mat en gang i uken, så sparer man utrolig mye penger. Da planlegger man hva man trenger, og slipper alle impulskjøp. Det kan også være lurt å ikke handle på tom mage, da har du lyst på alt i butikken. For å spare penger på mat, så er det å planlegge hemmeligheten. Finn ut hva dere egentlig trenger, og sett opp en ukes meny på forhånd. Vi har spart utrolig mye penger på mat med dette tipset. Vi handler aldri mer enn en gang i uken. 

    En smart app- Jeg kom over en app som heter mattilbud, dette er en app som viser alle matbutikkenes tilbud. Her får du er overskrift over hva de forskjellige butikkene har som tilbud den uken, og man kan såre mye. Jeg går alltid igjennom den appen før vi handler, for da har jeg en oversikt over hvor vi burde dra å handle det forskjellige. På den appen er det også forskjellige katologier som godteri, kylling, kjøttdeig, ost og lignende. Dette er en app alle burde ha på telefonen sin. 

    Fryse ned mat- Det er utrolig mange matvarer som kan fryses, noe som er utrolig lurt å gjøre. Vi pleier å stor-handle i Sverige. Vi kjøper kylling, kjøttdeig, fløtegratinerte poteter og lignende. Dette er kjempesmart å ha i fryseren. Det er også lurt å ha et oppskåret brød i fryseren. Da kan man enkelt ta opp en eller to brødskiver når du skal bruke det. Det tar ikke lang tid før de blir tint. Eller bare ta det i en brød rister. Skal man ha kylling til middag, er det bare å ta opp dette på morgen, så er det klart til å brukes når du skal lage middag. 

    Del opp maten du har i fryseren- Dette blir litt det samme som med brød. Når du kjøper store pakker med kjøttdeig,og bare en eller to som skal spise, da er det lurt å dele opp dette i flere mindre stykker før det legges i fryseren. Da kan du enkelt ta opp akkurat det du trenger, og du slipper at det blir masse mat til overs. Vi deler opp all mat vi kan før vi fryser det. 

    En stoppe klokke- Vi har en stoppe klokke på kjøleskapet, dette er et veldig smart redskap å ha. Den kan både telle oppover, og nedover. Skal du lage mat som tar en vis tid, så er det bare å sette den på antall minutter det tar. Den piper når det er ferdig, noe som gjør det litt enklere å lage mat. Man slipper å sjekke klokken hele tiden, og likså gå frem og tilbake fra kjøkkenet. Dette er vel noe av de vi bruker mest når det kommer til mat-laging. Tror vi betalte rundt 14 kroner for denne på IKEA. 

    Rydd og vask litt hver dag- Hver gang etter du har lagd mat, så er det lurt å rydde med en gang. Jeg synes det er mer koselig å lage mat på et ryddig kjøkken. Ha en klut lett tilgjengelig som du kan dra over benkene med. Det å rydde og vaske litt hver dag, gjør automatisk at det blir mer koselig å være i leilighetene. Når man har det ryddig rundt seg blir man også mer ryddig i hodet. Dette gjelder alle felles-rom, som bad, stue, gang og lignende. Rydd etter deg selv. Hvis alle gjør det og alle hjelper til så blir det mye hyggeligere å være hjemme. Ingen liker vel å rydde etter andre hele tiden. 

    Fordel oppgaver- Hjemme i leiligheten hos søsteren min og meg, har vi forskjellige oppgaver. Det er lurt med tanke på hvem som er mest hjemme. Siden jeg er mye mer hjemme enn søsteren min, så sier det seg selv at det jeg som rydder og vasker mest. Men det er også jeg som roter mest. Vi har fordelt oppgavene etter hva som passer best for oss begge. Malin går alltid ut med søppel, fordi det er på vei til jobben hennes. Det er viktig at alle gjør litt for å ha det ryddig. Det er utrolig kjedelig hvis en skal gjøre alt.



    ♥ Hva syns du om disse tipsene, noen du selv bruker ? 

  • 24

    Første innlegget mitt her på denne bloggen, var "jeg har anoreksia" Dette var en måte for meg å vise hva det var som egentlig hadde skjedd med meg, med mine egne ord. For det er ikke noe å legge skjul på at alle kunne se jeg hadde gått ned i vekt, og ikke lite ned i vekt heller. Jeg fikk ofte kommentarer på at jeg gått ned mye, og jeg tror nok det ble snakket om dette. Hva var det som hadde skjedd? Hvorfor hadde jeg gått ned så mye? For meg der og da var det lettere å ikke si sannheten. Jeg var ikke klar for å dele med andre at jeg slet pyskisk. Jeg var faktisk liv redd for at noen skulle finne ut av det. Jeg visste ikke om de kom til å se annerledes på meg etter det. Det å føle seg annerledes, at man ikke passer inn noen steder, er ikke en særlig god følelse å ha. Nå i ettertid skjønner jeg ikke hvorfor jeg jobbet så utrolig mye med å passe inn. Likeså at alle rundt meg ikke skulle finne ut av at jeg var syk.

    For sanheten er at vi alle er forskjellige, og unike på hver vår måte. Man er ikke noe mindre verdt selv om man sliter psykisk. Det gjør hverdagen vanskeligere. Og når man går igjennom en tøff periode i livet, så gjør det deg sterkere. Man får en forståelse av at livet ikke er en dans på roser. Jeg personlig ser på livet på en helt annen måte nå enn det jeg gjorde før jeg ble syk. Jeg setter utrolig stor pris på små gleder i hverdagen. Jeg er så utrolig takknemlig for være her i dag. Denne kampen jeg kjemper mot nå, kommer til å gjøre meg sterkere. Sykdommen kommer alltid til å være en del av meg, men det er opp til hver enkelt hvordan man løser det. I stedet for å skamme seg over det, vær heller stolt av at du faktisk kjempet deg igjennom det. Man kan ikke viske ut ting i livet, selv om det høres helt fantastisk ut å bare kunne tatt et viskelær og visket ut det du ikke vil at skal være der mer, men sånn er det ikke. 

    Det er kun en person som kan bestemte hvordan livet ditt skal være, og det er deg selv. Hvordan du velger å leve livet ditt, er helt opp til deg selv. Men vi alle kommer til å gå igjennom deler av livet som er utrolig vanskelige, det er desverre en del ting vi ikke selv kan bestemme. Det kan være alt i fra et kjærlighets-brudd, miste en person eller et overgrep. Det er så mye som kan skje som man selv ikke hadde regnet med. Enkelte ting kan det virke som det ikke er verdt å kjempe for. At det beste alternativet er å bare dø, fordi man ikke klarer mer. Fordi man føler at man ikke har mer å kjempe for, men alles liv er verdt så mye mer enn det. Jeg vet hvordan det er å møte bunnen. Jeg har vært der selv. Jeg hadde det så jævlig at jeg ikke ville leve. Jeg følte ikke at jeg noen gang kunne komme meg opp. Men der tok jeg så utrolig feil. Se på meg i dag. Jeg kjemper med alt jeg har, for jeg vet at denne kampen kommer jeg til å vinne en vakker dag. 

    Ingen har sagt at dette kom til å bli lett, men det gjør deg sterkere. Jeg kunne selvfølgelig ønske at jeg hadde sluppet denne kampen. At jeg i stedet for å bruke alle kreftene mine på behandling, kunne studert eller jobbet eller kanskje reiser jorden rundt. Men sånn er det ikke, og det er mange som må sette alle sine drømmer og mål på vent. Men det aller viktigste er ikke å gi opp, for alle mennesker fortjener å oppnå det de har lyst til. Det at det kommer til å ta noen ekstra år for meg andre som sliter psykisk, er ikke det samme som at vi ikke vil klare det. Dette innlegget ville jeg skrive, for å vise at vi alle er verdt så utrolig mye. Vi er alle  spesielle og unike på hver vår måte. Det er kun du selv som kan bestemme hva du selv vil bruke ditt liv på. Alle kan vi oppnå våre største drømmer her i livet, så lenge vi kjemper for dem. Ingen andre kan kjempe for deg, eller for dine drømmer. Det er noe du selv må gjøre, noe jeg har tro på at vi alle kan klare.